Cecilie86
Andre møte med forumet
Føler jeg må lufte tankene mine litt, og kanskje noen andre har opplevd det samme som meg.
Har denne uken vært syk. Vet ikke om det er fordi jeg er gravid at jeg ble såpass dårlig. Har hatt veldig vondt i hodet, kastet opp og feber lignende varme tokter. Måtte derfor være borte fra jobb 2 dager.
Ringte sjefen i går kveld for å si at jeg håpet å komme på jobb i dag. Og at jeg skulle til legen kl 09 for svangerskapskontroll. Han virket hyggelig, men plutselig så sier han "har ikke du vært frisk lenge nå da? Rart at du plutselig blir syk nå?" Eh?? Akkurat som han tror at jeg har skulket jobb? Ble så paff, så fikk ikke sagt ifra. Er ikke akkurat slik at jeg planlegger å bli syk etter sommerferien!
Men var frisk nok til å dra på jobb i dag tidlig.. Fikk også en kjekk kommentar fra sjefen når jeg kom på jobb. Han sa at jeg hadde god tid til å gjøre ferdig det som skulle være ferdig neste uke "med mindre du har tenkt til å være syk hele neste uke også?" Han sa det i en spøkefull tone, men skjønte at han mente det!
Når jeg skulle dra til legen etter en time kjente jeg at jeg begynte å bli litt uvel igjen.. Mens jeg var hos legen ble jeg verre. Hun sjekket opp det hun skulle og litt til. Fortalte at jeg hadde vært syk og at jeg følte meg dårlig fortsatt. Det endte med at hun sykemeldte meg (!) pga infeksjon i kroppen, og mente at jeg skulle ta det med ro og slappe av. Kjente at hele brystet mitt fylte seg opp med en ekkel angstfølelse!
fortalte legen hvordan de på jobben var, og hun sa at jeg ikke skulle bry meg om de, og at det var hun som har bestemt at jeg trenger mer hvile..
Dro dermed på jobb og leverte sykemld. Når jeg skulle dra ønsket ikke sjefen meg god bedring eller noe. Han verken så på meg eller sa hadet!
Er det virkelig slik man skal bli behandlet?? Jeg er så lei meg og sint! Greier ikke å stoppe å tenke på det. Skulle gjerne ha jobbet, men samtidig er min og min baby sin helse viktigere enn jobben!
Har denne uken vært syk. Vet ikke om det er fordi jeg er gravid at jeg ble såpass dårlig. Har hatt veldig vondt i hodet, kastet opp og feber lignende varme tokter. Måtte derfor være borte fra jobb 2 dager.
Ringte sjefen i går kveld for å si at jeg håpet å komme på jobb i dag. Og at jeg skulle til legen kl 09 for svangerskapskontroll. Han virket hyggelig, men plutselig så sier han "har ikke du vært frisk lenge nå da? Rart at du plutselig blir syk nå?" Eh?? Akkurat som han tror at jeg har skulket jobb? Ble så paff, så fikk ikke sagt ifra. Er ikke akkurat slik at jeg planlegger å bli syk etter sommerferien!
Men var frisk nok til å dra på jobb i dag tidlig.. Fikk også en kjekk kommentar fra sjefen når jeg kom på jobb. Han sa at jeg hadde god tid til å gjøre ferdig det som skulle være ferdig neste uke "med mindre du har tenkt til å være syk hele neste uke også?" Han sa det i en spøkefull tone, men skjønte at han mente det!
Når jeg skulle dra til legen etter en time kjente jeg at jeg begynte å bli litt uvel igjen.. Mens jeg var hos legen ble jeg verre. Hun sjekket opp det hun skulle og litt til. Fortalte at jeg hadde vært syk og at jeg følte meg dårlig fortsatt. Det endte med at hun sykemeldte meg (!) pga infeksjon i kroppen, og mente at jeg skulle ta det med ro og slappe av. Kjente at hele brystet mitt fylte seg opp med en ekkel angstfølelse!
fortalte legen hvordan de på jobben var, og hun sa at jeg ikke skulle bry meg om de, og at det var hun som har bestemt at jeg trenger mer hvile..
Dro dermed på jobb og leverte sykemld. Når jeg skulle dra ønsket ikke sjefen meg god bedring eller noe. Han verken så på meg eller sa hadet!
Er det virkelig slik man skal bli behandlet?? Jeg er så lei meg og sint! Greier ikke å stoppe å tenke på det. Skulle gjerne ha jobbet, men samtidig er min og min baby sin helse viktigere enn jobben!
.jeg syns du burde ikke tenke på han, lytt til kroppen din og tenk på ditt eget og barnets beste.. God bedring 
