Å grue seg til jul etter å ha mistet noen

[AnneS]

Jeg kjenner at det sitter langt inne å feire jul iår. Skulle gjerne bare ha jobbet hvis jeg hadde kunnet. Jeg sliter med energi og motivasjon til å komme igang med forberedelser

Hadde det ikke vært for ungene, så hadde jeg bare dratt vekk første jula uten pappa nå. Men det er ikke noe alternativ. Så da får man gjøre det beste ut av det

For dere som har mistet noen nær, hvordan var første jula for dere?

*dårlig dag idag*

 

[Agnete]

Jeg forstår så godt hva du mener, jeg har ikke mistet foreldrene mine. Jeg var veldig nær min morfar og han var min redning i barndommen og min trygge person. Uten han har julen aldri blitt det samme og minne kommer opp hver desember. Jeg er kanskje rar, men jeg snakker med han i desember, jeg føler det hjelper litt.
Så prøver jeg å glede meg over gleden til barna og ta gleden sakte tilbake. Det er vanskelig, det tar tid, men julen har blitt litt lettere for hvert år.
Og helt ærlig første julen var ikke fin, den var tung og vanskelig, men snakke med noen og det er lov å kjenne på følelser. Tenker det er også lov å fortelle barna at mamma har der vanskelig etter bestefar døde og synes julen blir tung.
Beklager at jeg ikke kan si at julen ble bra osv, men den blir bedre og bedre for hvert år, jeg tar frem minnene og tenker på den fine tiden vi fikk.
Det første året er alt den første gang, det er tøft og vondt! Har du noen du kan snakke med?

 

[AnneS]

Jeg forstår så godt hva du mener, jeg har ikke mistet foreldrene mine. Jeg var veldig nær min morfar og han var min redning i barndommen og min trygge person. Uten han har julen aldri blitt det samme og minne kommer opp hver desember. Jeg er kanskje rar, men jeg snakker med han i desember, jeg føler det hjelper litt.
Så prøver jeg å glede meg over gleden til barna og ta gleden sakte tilbake. Det er vanskelig, det tar tid, men julen har blitt litt lettere for hvert år.
Og helt ærlig første julen var ikke fin, den var tung og vanskelig, men snakke med noen og det er lov å kjenne på følelser. Tenker det er også lov å fortelle barna at mamma har der vanskelig etter bestefar døde og synes julen blir tung.
Beklager at jeg ikke kan si at julen ble bra osv, men den blir bedre og bedre for hvert år, jeg tar frem minnene og tenker på den fine tiden vi fikk.
Det første året er alt den første gang, det er tøft og vondt! Har du noen du kan snakke med?

Jeg forventer ikke at jula blir bare fin, har tro på at jeg kan lene meg litt på å se gleden til barna, at det holder meg igang
Jeg går i sorggruppe, siste samling 7.des, og da skal vi snakke om første jul uten vår kjære. Hva vi gruer oss til, hva vi kan gjøre selv for å komme gjennom osv. Er veldig fint å gå i sorggruppe, kjenner jeg

 

[Solsikkefruen]

Jeg kan ikke relatere til det da jeg heldigvis ikke har mistet noen enda...Men ville bare skrive at jeg føle med deg og sender deg stor styrke klem! Den første jula, bursdag osv.er alltid tøft..prøv å bare fokuser på ungene dine og blir det for tøft, så er det lov å gå ut å trekke luft

 

[Veivalsa]

Ja, den var ganske dritt må jeg si. Var hos svigers, men egentlig ville jeg droppa hele jula. Det var første jula etter dødfødsel, og vi hadde ikke noen barn fra før. Jul er jo liksom barnas høytid aller mest, så jeg hadde ikke noe stor glede tilknyttet den første jula der. Men jeg gjorde det, spiste julemiddag osv. Hadde en egen liten «minnestund» hjemme før vi reiste i middag, og det er litt fint. Sett av 15 minutter hvor du tenner et lys for faren dn, eller besøke graven tidlig på dagen - så har noe av dagen gått konkret til savnet over at han ikke er der. Det kan gjøre det litt lettere å komme seg gjennom resten av dagen, men ikke nødvendigvis at alt blir som før heller. Men jeg hr veldig tro på å gi seg selv litt rom til å føle på de skikkelig vonde følelsene, heller enn å skulle presse alt vekk og late som ting var som før hvis du skjønner

 

[Mymlens]

Mistet pappa en måned før jul for tre år siden. Vi var vant til at han satt på hjemmekontor mye, og det satt hardt i å ikke gå inn dit for å si at maten er ferdig eller spørre han om han har fått med seg en eller annen sak på nyhetene. Vi er fire søsken på 10-25 år, tre av oss feiret hjemme. Ventet på sarkastiske kommentarer, humoren, at han skulle tulle med oss og følge med i spenning mens vi åpnet gavene fra han som han hadde brukt flere måneder på å lete opp.

Det eneste som hjalp var å gå utenfor tradisjonene og legge bort det som før var en standard. Jeg brukte ekstra penger på mamma og søsknene mine for å få frem fliring og minner, og satte oppe med dem lenge for å spille spill og se film hver kveld i romjula. Dette hjalp mye på, og hvert år nå så har vi tatt det med ro og funnet på nye tradisjoner.

 

[Agnete]

Jeg forventer ikke at jula blir bare fin, har tro på at jeg kan lene meg litt på å se gleden til barna, at det holder meg igang
Jeg går i sorggruppe, siste samling 7.des, og da skal vi snakke om første jul uten vår kjære. Hva vi gruer oss til, hva vi kan gjøre selv for å komme gjennom osv. Er veldig fint å gå i sorggruppe, kjenner jeg

Så godt å høre at du går i sorggruppe og har noen å snakke med. Det første året er vanskelig og spesielt for kanskje de rundt som ikke var så nære så har livet "gått videre",
Men for deg blir du stadig minnet på sorgen og opplever alt for første gang uten pappaen din!
Etter å ha mistet mange i livet mitt, og bært på mye sorg har jeg lært at sorgen går ikke over, den er der, men blir bare lettere å leve med.
Og det å finne glede gjennom barna er magisk, barn har en så fin egenskap de klarer å glede seg over små ting, selv om de også sørger.

 

[Kengu]

Savnet var der selvsagt, men jeg var igså bestemt på at julen skulle bli fin, at ikke sorgen skulle dyrkes.

 

[Veivalsa]

Jeg vil også bare legge til at du har LOV til ikke å være lik glad på julaften i år som du pleier. Til en viss grad må man jo ha litt «maske» for barna, og det blir sikkert fine øyeblikk med juleglede for barna i løpet av dagen. Men ikke ha dårlig samvittighet dersom du ikke har samme følelse for jul som du pleier - det er helt greit og helt vanlig når man er i sorg (særlig det første året etterpå). Det har ikke noe med å dyrke eller ikke dyrke sorg å gjøre, som jeg jo mener at de færreste faktisk gjør. Det handler mer om omgivelsens forventning om at man ikke skal ha noen sorgrelaterte følelser veldig kort tid etterpå, det er greit å være litt lei seg på denne dagen og likevel fortsette å feire jul

 

[Maddieh]

Vi har alltid satt av tid til å besøke graven om vi er i nærheten. Ikke foreldre for meg da, men en tante, en onkel, og 3 besteforeldre. Nå begynner det å bli lenge siden vi mistet noen som sto så nært så tenker ikke så mye på det lenger, selv om savnet er der. Kan legge til at jeg var 4, 8, 10 og 18 når vi mistet de, med onkel og farfar to uker etter hverandre..
Men det er lov å være lei seg, det er lov å planlegge ett minutts stillhet, og det er lov at julen ikke føles det samme. Veldig fint at du prøver å gjøre det flott for barna dine.

 

[Agnete]

Jeg vil også bare legge til at du har LOV til ikke å være lik glad på julaften i år som du pleier. Til en viss grad må man jo ha litt «maske» for barna, og det blir sikkert fine øyeblikk med juleglede for barna i løpet av dagen. Men ikke ha dårlig samvittighet dersom du ikke har samme følelse for jul som du pleier - det er helt greit og helt vanlig når man er i sorg (særlig det første året etterpå). Det har ikke noe med å dyrke eller ikke dyrke sorg å gjøre, som jeg jo mener at de færreste faktisk gjør. Det handler mer om omgivelsens forventning om at man ikke skal ha noen sorgrelaterte følelser veldig kort tid etterpå, det er greit å være litt lei seg på denne dagen og likevel fortsette å feire jul

Helt enig med deg! Det er faktisk viktig å lytte til sorgen og la deg føle på den da bearbeider du og stenger ikke følelser inne.
Mange av oss 80 og 90 barn har lært å stenge følelser inne, det gjør det ikke riktig likevel og vi vet bedre i dag hvor mye skade det faktisk gjør på oss.
Det er ikke å dyrke sorg, sorg tar den tiden det tar uavhengig hva andre mener om hvor lang tid det bør ta.

 

[Augustspire]

For min familie har det vært viktig å dele de gode minnene, som at, "å, det kunne mamma sagt", eller "hadde mamma vært her nå hadde hun danset med og digget musikken".

 

[Kengu]

Jeg vil også bare legge til at du har LOV til ikke å være lik glad på julaften i år som du pleier. Til en viss grad må man jo ha litt «maske» for barna, og det blir sikkert fine øyeblikk med juleglede for barna i løpet av dagen. Men ikke ha dårlig samvittighet dersom du ikke har samme følelse for jul som du pleier - det er helt greit og helt vanlig når man er i sorg (særlig det første året etterpå). Det har ikke noe med å dyrke eller ikke dyrke sorg å gjøre, som jeg jo mener at de færreste faktisk gjør. Det handler mer om omgivelsens forventning om at man ikke skal ha noen sorgrelaterte følelser veldig kort tid etterpå, det er greit å være litt lei seg på denne dagen og likevel fortsette å feire jul

når jrg sier dyrke så mener jeg det om man lar dette prege julen veldig , selvsagt kan man være lei seg ingen som sier man ikke lan det, men å dyrke den er noe helt annet. Snakk om å vrenge på ting…

 

[Veivalsa]

når jrg sier dyrke så mener jeg det om man lar dette prege julen veldig , selvsagt kan man være lei seg ingen som sier man ikke lan det, men å dyrke den er noe helt annet. Snakk om å vrenge på ting…

ja, finnes en balanse der tenker jeg hvor de aller færreste som ikke klarer å ha det kjempefint og glede seg, faktisk ikke dyrker sorg på noen måte. Det bare er altfor overskyggende til at man klarer å kjenne seg like glad som vanlig, og litt avhengig av hvordan tapet er og hvor lenge siden det er så er det noen som ikke klarer å ta seg sammen.
Jeg siterte ikke deg, så i utgangspunktet tenkte jeg det som en kommentar til begrepet å dyrke sorg, som jeg opplever handler mye om at man ikke takler å se at andre fortsatt er lei seg og i sorg en viss tid etter begravelse, og at man bruker det for å be folk om å ta seg sammen og ikke bestemme seg for å dyrke sorg, som i at det er noe veldig selvvalgt i det Det finnes en sosial norm for hvor lenge og hvor mye man har lov til å sørge - og går man utenfor det så burde man ta seg sammen liksom. Så antar jeg at du kanskje ikke mener dette med begrepet, men jeg tenker sånn generelt. Kan jo være ts eller andre har fått beskjed om at man skal slutte å dyrke sorgen.

 

[AnneS]

ja, finnes en balanse der tenker jeg hvor de aller færreste som ikke klarer å ha det kjempefint og glede seg, faktisk ikke dyrker sorg på noen måte. Det bare er altfor overskyggende til at man klarer å kjenne seg like glad som vanlig, og litt avhengig av hvordan tapet er og hvor lenge siden det er så er det noen som ikke klarer å ta seg sammen.
Jeg siterte ikke deg, så i utgangspunktet tenkte jeg det som en kommentar til begrepet å dyrke sorg, som jeg opplever handler mye om at man ikke takler å se at andre fortsatt er lei seg og i sorg en viss tid etter begravelse, og at man bruker det for å be folk om å ta seg sammen og ikke bestemme seg for å dyrke sorg, som i at det er noe veldig selvvalgt i det Det finnes en sosial norm for hvor lenge og hvor mye man har lov til å sørge - og går man utenfor det så burde man ta seg sammen liksom. Så antar jeg at du kanskje ikke mener dette med begrepet, men jeg tenker sånn generelt. Kan jo være ts eller andre har fått beskjed om at man skal slutte å dyrke sorgen.

Jeg husker at jeg fikk beskjed om at jeg ikke måtte dyrke sorgen tre uker etter bestekameraten min døde i bilulykke, så den kommentaren sitter faktisk fortsatt. Jeg lar meg kjenne på sorgen etter pappa nå så fort jeg er alene. Som Agnete sier, jeg er av dem som setter opp en maske og stenger ting inne. Men lar dem få utløp når jeg er alene, så for andre virker det nok som jeg takler det bra. Jeg har noen ok dager og noen dager som er tunge, og det forventer jeg å ha en stund fremover

 

[Håpefull10]

Akkurat som å lese hos meg. Mistet pappa for en mnd siden. Klarer ikke glede meg til jul, selvom jeg egentlig er tidenes mest julete person..

 

[AnneS]

Akkurat som å lese hos meg. Mistet pappa for en mnd siden. Klarer ikke glede meg til jul, selvom jeg egentlig er tidenes mest julete person..

 

[AnneS]

Akkurat som å lese hos meg. Mistet pappa for en mnd siden. Klarer ikke glede meg til jul, selvom jeg egentlig er tidenes mest julete person..

Hvordan går det med deg?

 

[Spinnwild]

9 måneder siden pappa døde her. Forventer nok noen tårer denne jula også, men det ødelegger ikke de fine stundene for det.
(selv om det nok blir litt småkleint siden det er andre gang jeg feirer jul med svigerfamilien...)

Husk: Sorg er så forskjellig, og tar ulik tid.

Personlig sliter jeg med dårlig samvittighet for å ikke "sørge nok", livet går jo naturlig nok videre.

For oss var det forventet dødsfall, så vi prøvde å utnytte jula 2021, men tror ikke det funker sånn...Fikk noen fine bilder med han og min førstefødte iaf. Men nå er det kun 2 måneder til nr2 kommer, så jeg er noe følsom over at han aldri får møte sin morfar.

Har grått mest mtp barna mine, men tror nok det er mer som lurer under overflaten her. Venter på "breakdown" enda etter snart 2år med mer, og mindre, "kontrollerte" gråtesesjoner...

"det er ikke sunt å holde inn følelsene" får jeg høre, men det er jo akkurat det vi er opplært til, jo! Vanskelig å endre i voksen alder, men jobber med saken

 

[Håpefull10]

Hvordan går det med deg?

Egentlig skikkelig dårlig… men takk for at du spør i tillegg til å slite med å klare å forholde seg til jul, har vi nå vært innlagt over en uke med minstemann på sykehus, samt hatt urnenedsettelse for pappa.. desember altså, for en mnd..

Med deg da?