Å gå fra to til tre

Chriistiinax

Forelsket i forumet
Herregud, jeg kjenner jeg både gleder og gruer meg til et nytt barn. Gleder meg over all kjærlighet vi vil gi dette barnet og all kjærlighet dette barnet vil gi oss.

Vi var ikke prøvere og det kommer som et lite sjokk at menstrasjon uteble og jeg har fått positiv test x 2 tiltross for p-pille.

Jeg kjenner rett og slett på litt små angst ang barn nummer tre. Jeg kjenner på redselen for å ikke strekke til for alle barna. Jeg elsker mine barn og alltid ønsket meg tre stykker.

Men mange følelser tar overhånd med tanke på at det kommer en tredjemann nå. Og spesielt da jeg spurte min eldste datter på 6år om hun kunne tenke seg en søster eller bror til. Hun svarer nei de er så slitsomme og dere vil få mindre tid til meg. Jeg kjente virkelig det stakk langt inn i hjerte.

Jeg vurderer ikke abort men vil gjerne få litt råd av dere som skal gå nummer tre eller som allerede har tre. Er overgangen stor? Hvordan forsikrer du deg om at du strekker til og alle får den kjærligheten de trenger? Det siste jeg ønsker er at min datter skal føle at vi ikke har tid til henne.
 

Vedlegg

  • 51394281-3B76-4CAA-97B4-BFAA26900900.jpeg
    51394281-3B76-4CAA-97B4-BFAA26900900.jpeg
    68,2 KB · Visninger: 16
Gratulerer med nummer tre på vei, tross litt sjokk! Jeg venter også nummer 3. Har innimellom samme tanker som deg, men jeg tror vi har mer kjærlighet og oppmerksomhet å gi enn hva vi tror selv. Jeg tror det vil bli veldig naturlig etterhvert å dele seg mellom de tre man har og jeg tror ungene som allerede er her vender seg til tanken underveis i svangerskapet og når den lille kommer. Akkurat dette med tid tror jeg nok ikke du trenger å bekymre deg for. Det går nok veldig bra skal du se :)
 
Tenk på hvor mye glede de vil ha i hverandre når de blir større. Og den tid vi ikke er her lenger vil de alltid ha hverandre :) Mine søsken er uvurderlig når noe er skikkelig vanskelig :) Dette blir nok kjempebra!
 
Jeg venter nr 4 og har tenkt å gå ned i 90% stilling etter neste permisjon. Det går egentlig overraskende greit å få levert og hentet og fulgt opp tre stykker, og likevel snike inn litt trening tidlige morgener eller sene kvelder. Da har vi en eldstemann som ikke sovner før sent på kvelden og en minstemann som våkner veldig mange ganger hver natt. De to eldste har masse fritidsaktiviteter og på tirsdager må vi spise middag puljevis. Det som lider er rydding og renhold. Det er ofte veldig rotete hos oss. Vaskes svært sjeldent utenom akkurat der det er sølt, og sengetøy skiftes for sjeldent. Jeg blir litt stressa av å bo i rot, så derfor tenker jeg en halv dag i uka til hushold vil gjøre at det føles lettere de periodene med mye i kalenderen. Gir litt mer fleksibilitet også. Kjærlighet nok til flere har man i alle fall, og det er vel det viktigste. Særlig at ungene vet det:-) Jeg sitter på jobb nå da...for å ta igjen for at jeg måtte gå tidlig i går...
 
Er i samme posisjon, går fra 2 til 3 :smiley-ashamed004
Vi er fremdeles i sjokk, har nettopp flyttet i eget hus, og må nå starte å tenke å bygge og fikse et soverom til. Noe vi ikke hadde tenkt til å gjør på lenge lenge lenge..:smiley-angry003 har nettopp ordnet rommet til 7 åringen, som da vil få enda et nytt rom for lillebror nå få hans slik at bebis får lillebror sitt rom :schocked028
 
Back
Topp