Å flytte fra by til bygd.

K

Kallenavn**

Glad i forumet
Noen som har gjort det? Hvordan var det?

Flyttet dere vekk fra familien? Fikk dere lett nye venninner? HVor mye reiser dere hjem på besøk?
 
Det var godt det...

Bodde 1 år i en liten/medium stor by ( alt etter øyet som ser :P ) og flytta nylig til en kommune med ca 2000 innbyggere, hvor bygda jeg bor i har vel et par hundre innbyggere.

Jeg stortives her. Alle er lette å blir kjente med, og er inkluderende. De tar på en måte vare på innflytterene føler jeg. 
Akkurat det er jo ikke sikkert er likt på alle steder da men :P
 
Jeg trodde det stod " fra BV til bygd", ha ha ha!! 

Men ja, det har jeg gjort. Og det var ikke lett, men så var jeg heller ikke mer en 17 år og en skikkelig diva...
Flyttet alene fra Kristiansand til Bryne (utenfor Stavanger). I forhold til min gamleby så var det en gudsforlatt plass med hundre rundkjøringer, flere traktorer enn biler, en liten handlegate, en Shell og togstasjonen..
Og der skulle jeg jobbe med fagbrevet i to år, sukk..

Det var ikke lett å komme inn i den bygden (nå bystatus he he) som ungdom og jente. Folk var veldig kalde og kom ikke inn på noen i det hele tatt på 7 måneder.
Men når jeg endelig kom innpå folk så var detbare så fantastiske folk!!!! :)
Og mine to år på Jæren ble til 7 år 

Hadde jeg skulle flyttet NÅ fra by til bygd så hadde jeg vært kjempeglad :) Jeg liker bygda jeg og kunne gjerne tenkt meg det. Men jeg har et mannebein som ikke vil så langt unna sentrum, men litt utenfor, så blir ikke noe Jæren på meg igjen :(

Tror det kommer veldig an på hvilken by man flytter fra og til hvilken bygd! 
 
Jeg flyttet fra Oslo til Toten. Er 1 1/2 time å kjøre til oslo da så ikke så gæli.

Savner ikke stresset, jaget og maset fra storbyen. Her går det i litt mer rolig tempo, nysgjerrige naboer da :) mindre forhold når det kommer til skoler, barnehager jobber etc.

Men jeg har bodd her nå i 8 år. Trives, fått mine egne venner, jobb.
Angrer ikke på at jeg har flyttet i det heletatt.

 
Jeg gjorde det for 1 mnd siden. Synes ikke det er like enkelt av og til. Jeg er litt følsom for tia (hormoner) så føler meg lett ensom når kjæresten min jobber hele tiden og jeg blir mye alene. Ellers er det veldig deilig og stille. Har ikke blitt kjent med så mange enda, men regner med det kommer etterhvert ;) Hjelper kanskje mer når vi får barn :) 
 

Trone skrev:
Jeg trodde det stod " fra BV til bygd", ha ha ha!! 

Men ja, det har jeg gjort. Og det var ikke lett, men så var jeg heller ikke mer en 17 år og en skikkelig diva...
Flyttet alene fra Kristiansand til Bryne (utenfor Stavanger). I forhold til min gamleby så var det en gudsforlatt plass med hundre rundkjøringer, flere traktorer enn biler, en liten handlegate, en Shell og togstasjonen..
Og der skulle jeg jobbe med fagbrevet i to år, sukk..

Det var ikke lett å komme inn i den bygden (nå bystatus he he) som ungdom og jente. Folk var veldig kalde og kom ikke inn på noen i det hele tatt på 7 måneder.
Men når jeg endelig kom innpå folk så var detbare så fantastiske folk!!!! :)
Og mine to år på Jæren ble til 7 år 

Hadde jeg skulle flyttet NÅ fra by til bygd så hadde jeg vært kjempeglad :) Jeg liker bygda jeg og kunne gjerne tenkt meg det. Men jeg har et mannebein som ikke vil så langt unna sentrum, men litt utenfor, så blir ikke noe Jæren på meg igjen :(

Tror det kommer veldig an på hvilken by man flytter fra og til hvilken bygd! 
Hehe, kjenner godt til Bryne :) Bor utenfor Stavanger selv nå, men andre retningen :) 
 
Vi har nettopp gjort det. Flyttet fra Bergen til ei bitte lita bygd nå i januar. Foreløpig stortrives vi. Klart vi har gitt avkall på en del fasiliteter, men vi har fått mer en vi har ofret føler vi.
Fra å bo i en leilighet med trafikk og støy rundt oss til en hver tid, har vi nå ro rundt oss, vi har få naboer, men på et sånt lite sted kjenner alle alle så vi føler likevel at vi er mer sosiale med naboer en vi noen gang var i Bergen. Har merket en stor forskjell på hvordan folk forholder seg til hverandre også, før måtte vi altid ringe, avtale tid og sted med folk for å treffes, her er det helt normalt å bare stikke innom gjerne for en kaffekopp. Avslappende :)  
 

Henriettemamma skrev:
Vi har nettopp gjort det. Flyttet fra Bergen til ei bitte lita bygd nå i januar. Foreløpig stortrives vi. Klart vi har gitt avkall på en del fasiliteter, men vi har fått mer en vi har ofret føler vi.
Fra å bo i en leilighet med trafikk og støy rundt oss til en hver tid, har vi nå ro rundt oss, vi har få naboer, men på et sånt lite sted kjenner alle alle så vi føler likevel at vi er mer sosiale med naboer en vi noen gang var i Bergen. Har merket en stor forskjell på hvordan folk forholder seg til hverandre også, før måtte vi altid ringe, avtale tid og sted med folk for å treffes, her er det helt normalt å bare stikke innom gjerne for en kaffekopp. Avslappende :)  
Høres deilig ut! :)
 
Jeg har bodd i Bergen i 17 år og flyttet så til bygda for ett og et halvt år siden. Jeg har aldri vært mer fornøyd med hvor jeg bor! Ingen bydame her altså ;) (haater byen)
Anbefales!
 

Cosacita skrev:
Jeg har bodd i Bergen i 17 år og flyttet så til bygda for ett og et halvt år siden. Jeg har aldri vært mer fornøyd med hvor jeg bor! Ingen bydame her altså ;) (haater byen)
Anbefales!

Hvor langt vekk fra Bergen flyttet du? :)
 
Vi flyttet fra Bergen til Øygarden for 1år siden (langt ute, 45min fra Bergen). Har ikke blitt kjent med noen, er veldig masse hytter og tyskere her, så vet ikke helt hvem som bor her fast eller er på besøk. Jeg vil tilbake igjen, i alle fall nærmere. Pass på at du kommer ett sted hvor det er andre barn, og ikke bare eldre. Det er veldig ensomt her ute, ingen venner eller noe som kommer på besøk. På 1 år har jeg hatt besøk av 2 veninner 1 gang hver. Så det er ikke bare,bare.

Hadde vært mye bedre om vi hadde valgt ett byggefelt. Men for all del, husene er mye billigere utenfor byen, får veldig masse for pengene :)
 
Vi gjorde det i 2010.

Har bodd på bygda i 2år og noen mnd nå og vi begge holder på å gå av skaftet.
Vi er alt for rastløse.
Det som skjedde var at jeg mistet veldig mye kontakt med mine venner i byen (der jeg kommer i fra) og min slekt kommer kun på besøk når det er bursdager. Det er så trist at jeg ikke kan leve med det.
Vi har ingen familie her, alle er en liten times kjøring unna så vi har fått ny vurdering på huset og flytter til sensommeren..

Har fått ett godt nettverk her vi bor. Samboeren har ikke fått så god kontakt med mennene her, kun en han er en del sammen med.

Kjempe flott barna og vokse opp her, men vi klarer ikke leve med dette slik det er nå.
 
Vi flyttet fra Bergen, til en av kommunene rundt for ca 6 år siden. Det tar jo ikke så langt å kjøre til sentrum, men vi bor veldig landlig til.

Det er mange fordeler med å bo sånn, og jeg ville aldri ha flyttet tilbake igjen der vi bodde før. Vi hilser og prater med alt og alle, men syns det er litt vanskelig å bli skikkelige venner. Nå skal det være sagt at vi har ikke vært så frempå på det området, så det er like mye vår feil som de som bor her :)

Nå bor vi "sentralt" til å bo sånn som vi gjør, så vi kan gå til både barnehage, skole og lokal butikken, lekeplass, bading, fjellet, og bussen stopper i hagen ;) Hadde jeg bodd lenger inn i skaugen hvor jeg var totalt avhengig av bil hele tiden, så tror jeg at jeg hadde blitt sprø :)
 

Kallenavn** skrev:
Noen som har gjort det? Hvordan var det?

Flyttet dere vekk fra familien? Fikk dere lett nye venninner? HVor mye reiser dere hjem på besøk?
Kan svare på de siste spørsmålene og jeg :) 

Jeg flyttet vekk fra familien for 10-11 år siden og har bodd litt rundt om kring i Norge. Noen steder fikk jeg meg lett venner andre ikke. Her har jeg fått meg mange venner.
Har vært noen år jeg ikke har hatt kontakt med familien min, men den er nå tilbake. Så vi reiser dit et par ganger i året. Er en del timer i bil for å komme dit, derfor ikke oftere.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp