Å der kom nervene. Nå gruer jeg meg

Papillon2016

Blir kjent med forumet
I går dro jeg og mannen til føden for å ta en sparketest siden jeg hadde kjent veldig lite til ham. Den siste mnd har jeg uten unntak blitt vekket ved 7-8 tiden fordi han romsterer så mye, men ikke i dag. Sov helt til kl11. Tenkte ikke så mye over det før ved 12 tiden og da ble jeg litt betenkt. La meg på sofaen og drakk et glass cola. Ventet ca en halvtime uten respons så da knasket jeg i meg flere sjokoladekjeks, en is og drakk masse kaldt vann. La meg til å vente igjen. Etter en time hadde jeg merket to dytt, så jeg ringte føden og de ba meg komme.

Tok testen og da var det så klart mye liv. Alt bra med lille, men når vi skulle gå passerte vi et rom hvor noen lå å fødet. Masse stønn og hyl. Vi hørte henne til og med ute på parkeringen et stykke unna. Føden er i tredje etasje. Kjente pulsen øke og ble svett i håndflatene.
Jeg har ikke vært nervøs før nå, men nå er jeg det. Hadde mareritt om det i natt. 26 dager igjen til termin og for første gang gruer jeg meg
 
Eg gleder meg eg :D Gleder meg til å bli ferdig med å være gravid, gleder meg til å møte babyen min :D

Alle reagerer jo forskjellig på riene :) første gangen så var eg musestille bare gikk frem og tilbake under riene.. andre gang lagde eg mye lyd :p
Noen syns riene e piece of cake, andre syns ikkje noe om de.. hehe :)
Finnes jo mange forskjellige smertelindringer og god hjelp i jordmødrene :)
 
Gladere meg til å møte mini, men gruer meg skikkelig til fødsel nå. Fødselen har liksom ikke vært en realitet før nå. Gleder meg til alt er over. Må bare gjennom en ildprøven først
 
Godt at alt var i orden med lille!

Jeg kjente litt på nervene igår, var på gråten av smerter fra bekkenet, nedpress og voldsomme stikninger, osv.. Satt å tenkte hvor j...... riene blir iforhold og jeg sliter allerede med å holde ut. Vet at det er jo annerledes med rier og at de går over men..... Ser absolutt ikke frem til det!
 
Huff gruer meg også veldig mye og vet ikke hva som venter på meg. Er førstegangsgravid.. Håper det går bra for oss alle sammen og at det blir lett fødsel.
 
Jeg også! Har hele livet tenkt med skrekk på føding, og nesten vurdert å ikke få barn på grunn av det. Samtidig er det faktisk ikke så ille nå som jeg ikke har noen vei utenom. Men jeg har veldig vanskelig for å forestille meg meg selv i denne situasjonen, det passer liksom ikke!

Mamma sier at i vår familie er vi så sterke og friske, og flinke til å føde :) det er veldig fint at hun sier sånn, og det stemmer nok. Men jeg ser også på meg selv som litt lat :p jeg liker ikke å ha vondt eller slite veldig, og gir lett opp, gidder ikke. Er litt redd for at jeg ikke skal holde ut. Men det må jeg jo ...
 
Jeg også! Har hele livet tenkt med skrekk på føding, og nesten vurdert å ikke få barn på grunn av det. Samtidig er det faktisk ikke så ille nå som jeg ikke har noen vei utenom. Men jeg har veldig vanskelig for å forestille meg meg selv i denne situasjonen, det passer liksom ikke!

Mamma sier at i vår familie er vi så sterke og friske, og flinke til å føde :) det er veldig fint at hun sier sånn, og det stemmer nok. Men jeg ser også på meg selv som litt lat :p jeg liker ikke å ha vondt eller slite veldig, og gir lett opp, gidder ikke. Er litt redd for at jeg ikke skal holde ut. Men det må jeg jo ...

Du kommer til å bli overrasket over hvor viljesterk du egentlig er. Og hva kroppen din egentlig klarer! Det er en god følelse når du er ferdig. Man lærer mye om seg selv når man går igjennom en sånn prosess :)
 
Jeg også! Har hele livet tenkt med skrekk på føding, og nesten vurdert å ikke få barn på grunn av det. Samtidig er det faktisk ikke så ille nå som jeg ikke har noen vei utenom. Men jeg har veldig vanskelig for å forestille meg meg selv i denne situasjonen, det passer liksom ikke!

Mamma sier at i vår familie er vi så sterke og friske, og flinke til å føde :) det er veldig fint at hun sier sånn, og det stemmer nok. Men jeg ser også på meg selv som litt lat :p jeg liker ikke å ha vondt eller slite veldig, og gir lett opp, gidder ikke. Er litt redd for at jeg ikke skal holde ut. Men det må jeg jo ...
Hih husker sist var jeg veldig sliten og lei, lå og bare sa at jeg ville ikke mer, ville bare gi opp og dra hjem meeeen.... Baby kommer ut til slutt, samme hvor lite vi orker eller ikke føler vi holder ut hahah
 
Fødsel er ikke noe å grue seg til, det er magisk og villt og sprøtt og vanvittig, og skummelt også, men det er så kortvarig og så interessant å oppleve urkreftene i kroppen på den måten... Min anbefaling om du er redd/gruer deg er å lese deg opp på hva som skal skje, lese om de ulike stadiene og les det de skriver om fødsel på MamaStork-bloggen, den er bra :) Det er en smerte med mening: man vet hvorfor man har vondt og det har en hensikt; man får en baby i andre enden :) Ville grua meg mer til å ta visdomstennene, det har liksom ikke noen premie til slutt...

Dette skal gå så bra så, bare vær åpen for de ikke utfallene og husk å pust med magen ;)
 
Så bra at babyen hadde det bra! Jeg forstår godt at du ble litt nervøs når han var rolig så lenge.

Føde...ja, her er jeg veldig spent. Det er 8 år siden forrige fødsel. Jeg håper at den starter av seg selv, og at det går raskt [emoji14] kan jo håpe! Vondt vet jeg at det er, men det går fort over når han er ute :)
 
Jeg vet at jeg skal tenke at smertene er magiske, verdt det og at det er noe fantastisk i enden :/ men det endrer ikke saken at det er det jævligste jeg har opplevd i hele mitt liv! Jeg husker jeg sa til kjæresten min sist at "dette gjør vi ALDRI igjen!" :/ nå kjenner jeg at jeg nesten spyr av tanken på at det er bare rett i overkant av en mnd igjen! Gruer meg helt sinnsykt!!
 
Inntil i går har tanken på smerten vært litt fjernt for meg. Jeg har vært som i en boble, men gjett om den boblen sprakk i går. Det er ingen vei tilbake og jeg klarer det sikkert
 
Godt at alt var i orden med lille!

Jeg kjente litt på nervene igår, var på gråten av smerter fra bekkenet, nedpress og voldsomme stikninger, osv.. Satt å tenkte hvor j...... riene blir iforhold og jeg sliter allerede med å holde ut. Vet at det er jo annerledes med rier og at de går over men..... Ser absolutt ikke frem til det!

Når jeg fødte storebror utbrøt jeg flere ganger under fødselen: rier gjør jo mye mindre vondt enn kynnere. Jordmor begynte nesten å le og når jeg fortalte det til en jordmor når jeg var til kontroll på sykehuset denne gangen måtte hun dobbelt sjekke med gubben. Det jeg prøver å si er at rier er ikke nødvendigvis så jævlig vonde. Selvfølgelig så er det veldig individuelt, men så lenge man jobber med kroppen og tenker at for hver eneste ri er du litt nærmere å møte babyen så går det ufattelig mye lettere.
 
Når jeg fødte storebror utbrøt jeg flere ganger under fødselen: rier gjør jo mye mindre vondt enn kynnere. Jordmor begynte nesten å le og når jeg fortalte det til en jordmor når jeg var til kontroll på sykehuset denne gangen måtte hun dobbelt sjekke med gubben. Det jeg prøver å si er at rier er ikke nødvendigvis så jævlig vonde. Selvfølgelig så er det veldig individuelt, men så lenge man jobber med kroppen og tenker at for hver eneste ri er du litt nærmere å møte babyen så går det ufattelig mye lettere.
Hehe selvsagt kan det også skje men har kun mine egne rier fra første fødsel å sammenligne med og da ville jeg kun dø omtrent :p skal sies at jeg hadde dårlig utgangspunkt med null energi fra helt svangerskap med mye oppkast, veldig lavt jern, null søvn og heftig flunse (osv) så innen riene virkelig satte i gang så var jeg sliten og hadde rier uten pause omtrent, ikke noe ti, fem minutter mellom :p
 
Hvor vondt er rier, egentlig? Er det akkurat som kramper i leggen? Rier er jo kramper, ikke sant? Det er jo så sykt vondt! Og så om igjen og om igjen time etter time?? Vet ikke om jeg holder ut noe sånt ...
 
Hehe selvsagt kan det også skje men har kun mine egne rier fra første fødsel å sammenligne med og da ville jeg kun dø omtrent :p skal sies at jeg hadde dårlig utgangspunkt med null energi fra helt svangerskap med mye oppkast, veldig lavt jern, null søvn og heftig flunse (osv) så innen riene virkelig satte i gang så var jeg sliten og hadde rier uten pause omtrent, ikke noe ti, fem minutter mellom :p

Jeg hadde ekstremt mye og avsindige vonde kynnere så jeg forvente vell mye mer smerte. Jeg hadde også regelmessige og intense rier fra første ri. Ca 2 min mellom og varte i 90 sek hele tiden. Jeg var syk i 4 uker med lungebetennelse så kjenner følelsen av null energi. Håper jeg takler smertene like godt denne gangen også.
 
Hvor vondt er rier, egentlig? Er det akkurat som kramper i leggen? Rier er jo kramper, ikke sant? Det er jo så sykt vondt! Og så om igjen og om igjen time etter time?? Vet ikke om jeg holder ut noe sånt ...

Jeg synes ikke rier var spesielt vondt, hadde myyyyyyyyye vondere kynnere gjennom nesten hele graviditeten forrige gang. Har mye vonde kynnere denne gangen også. Men jeg ville heller ha valgt avsindig vondt i 20 timer er kynnere flere timer hver dag i mange mnd som viste seg å være verre enn rier. Du må huske at rier er produktiv smerte, for hver eneste ri kommer du litt nærmere å treffe babyen din. Jeg synes faktisk det å føde var dritkult, det var helt fantastisk og utrolig å kjenne hva kroppen faktisk er i stand til og hvor utrolig kroppen faktisk kan jobbe. Jeg gleder meg til denne fødselen og håper at jeg får en like fin fødsel denne gangen også. Selv om mye gikk litt galt mot slutten så var fødselen frem til de satte på vakuumet utrolig fasinerende.
 
Jeg synes faktisk det å føde var dritkult, det var helt fantastisk og utrolig å kjenne hva kroppen faktisk er i stand til og hvor utrolig kroppen faktisk kan jobbe.
Veldig fint å høre at du opplevde det sånn. Denne innstillingen liker jeg, og jeg vil prøve å tenke på samme måte.
 
Normal fødsel går normalt bra.
Men, jeg tror jeg skal ha pks 95% sikkert og der er jeg usikker
 
hehe de gangene jeg har blitt lagt inn nå så har der vert damer som føder, i rommet ved siden av! det er ganske heftig å jeg sverger på at jeg har vert rød i tryne for jeg presser ubevist med dem
 
Back
Topp