Å der kom dagen...

Sugermama

Sugermama

Elsker forumet
Ja, der kom dagen.. Hadde egentlig forventet dette da, men alikevell føles det som jeg fikk en dør smelt i ansiktet. I dag ble jeg dumpet av BF, fordi jeg ikke tok en abort.
Han visste utmerket godt at jeg bare har en eggstokk og risikoen for en bettennelse vil svekke mine sjanser for å få barn.
Han ble rett og slett så bitter på meg at han ikke ville fortsette forholdet..

Vet jeg må tenke på lille, å jeg vet at tiden leger alle sår.. Men nå når det er over, så føler jeg meg mer forlatt enn noen gang. Min nærmeste familie bor så langt unna, så kan ikke bare dra dit. Å mine nærmeste venner er så opptatt om dagane. Så jeg tyr rett og slett til hjelp hær..

Vet oppriktig talt ikke hva jeg skal jøre, og synes så synn på lille nurk oppi alt dette hær...[:(]
 
Dette er AKKURAT hva som skjedde med meg nylig! vi planla en liten en i sommer.. ingenting skjedde.. høsten kom, vi krangla mye.. men elska hverandre såppas at vi skulle få til dette forholdet sammen.. 28.nov fant jeg ut at jeg var gravid.. han var glad den første dagen, og dagene etterpå var han helt stille.. nevnte ikke noe ang. at han var glad på grunn at vi var gravide.. han lovte meg å si ifra om  han hadde mistet noen følelser for meg HELE veien.. det gjorde han aldri.. når jeg fant ut at jeg var gravid, da hadde han plutselig mista følelser for meg...

hele verden raste sammen føltes det ut som... jeg klarte ikke å føle gleden av å være gravid etter han fortalte meg det, jeg trodde det var noe vi begge ville sammen! han hadde jo ikke sagt noe om at han ikke ville lengre..

tiden gikk, vi var fortsatt sammen.... men likefør abort-fristen hadde gått ut, dumpa han meg for at jeg nekta å ta en abort! og la ALL skyld over på meg.. at jeg var så dramaqueen som slengte dører å ble forbanna,irritert å lei meg!  det er trossalt lov i en slik situasjon!

3 mnd hadde gått.. han trodde fristen hadde gått ut for abort ( noe den egentlig gjør i utgangen av uke 12) men ordner seg som regel frem til uke 18, men man må igjennom nemd.

jeg ville beholde ,men var usikker på om jeg ville klare dette alene mtp. økonomi osv..
jeg bestillte meg en ultralyd på sykehuset i uke 13, og spurte om BF ville bli med.. han ble med, og endra fort synet på dette! det går ikke ordentlig opp for mannfolka før de får sett at det faktisk er et liv der!
han ble så iverig, spurte masse på sykehuset under ultralyden...

tilstanden i forholdet vårres ble verre og verre pga av andre ting..
så det er slutt nå. men jeg har uansett valgt å beholde i en alder av 19 år.
jeg er nå 3 1/2 mnd på vei! og jeg er så glad for at jeg gjorde dette valget!

barnefar er 34 år, har en gutt på 6 år ifra før ,fra tidligere forhold.
jeg kommer til å få foreldreretten,men han får samvær med barnet når det kommer!

Nå gleder jeg meg VELDIG til å bli mor!!!

Sender deg varme tanker, lille venn!!

[:)]
 
Synes det er så uretferdig at menn bare kan pakke sammen tingene sine å "stikke av". Det mange av dem ikke tenker på er at det er jenta som sitter igjen med det fulle og hele ansvaret for ungen, og det er nå sant. Barnet er ikke avhengi av far det første året. Men det er kjempe trist at BF ser på ungen som en parasitt som han ikke skulle ønske at kom.
Nå er familien hannes sint på meg også, aner ikke hva han har sagt til dem.
Og jeg kjenner jeg blir så sint. Vi var ilag så lenge, så kommer han med så mye bullshit bare fordi han "freaker" ut.
Tok hensyn til han hele tiden i starten, men nå er det slutt med det også.
Det er synn, men dette barnet er mitt. Jeg kommer til og elske det av hele mitt hjerte, og hva han velger og gjøre er opp til han. Jeg er så klart kjempe bitter, og føler et forferdelig hat mot BF.

Skjønner ikke hvordan det går ann? Synes det er hjerteløst, og jeg vet ikke hvor lang tid det tar før jeg eventuelt sku ha tilgitt han, eller kommer over han. Det vil ta tid, men nå vet jeg hvertfall hvor jeg har den siden av familien, noe som gjør det utruli mye lettee for mæ å forholde mæ til "virkeligheten".
Så snart det er påskeferie så reiser jeg hjem til min mamma, hun er heller ikke blid på BF, og hun sku gjerne tatt seg en prat med han. Men jeg har tatt valget mitt:
JEG og BF er historie. Om han velger å stille opp for nurk så er det bra for lille, men jeg og han skal ikke ha noe annet å gjøre med hverandre. Jeg distanserer meg fra hele fyren, så ja, JEG og lille fortjener bedre.
 
Jeg sitter i samme båt jeg også[&:]
Jeg var sammen med Bf å fant plutselig ut at jeg var gravid. Har ble vekdig glad å smilte fra øre til øre. Men så, helt utav det blå ville han ikke være sammen med meg lenger..å der satt jeg alene med en liten klump i magen som skulle bli en baby..
Jeg fikk angst å ville ta abort for jeg ville ikke sitte alene med en baby på armen. Men etter en ufattelig lang tur me hunden min å mye tenking, fant jeg ut at JO dette skal jeg klare!
 
Men nå i etter tid er jeg bare glad for at han er borte, har funnet ut at han holdt på med stoff bak ryggen på meg. Å driver med det enda.
Nå er jeg 19 uker på vei, å har fått stor mage å bare gleder meg til å få treffe den lille babyen min.
 
Se det positive i det: Nå VET du hvor du har han. Du VET at du ikke kan regne med han, selvom han nok garantert vil prøve å krype inn i varmen igjen litt senere.
Det ER faktisk bedre det enn å ha en BF som er ubestemmelig. Jeg bor fortsatt under samme tak som BF, men han blir jeg ikke klok på. Egentlig skulle jeg ønske at han bare dro avgårde, kan han ikke finne seg en ny jente??
 
Så bra at du til tross for alt dette har bestemt deg for å fullføre svangerskapet :)
Jeg er ikke sammen med BF, gjorde det slutt før jeg fant ut at jeg var gravid. Nå skal han bry seg om alt, bestemme hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Han blir sint hvis jeg ikke klarerer alt med hn før jeg gjør noe. Det irriterer meg at han er så kontrollerende og eiesyk... Skulle egentlig bare ønske at han kunne glemme meg og ungen så jeg hadde hatt ett problem mindre her i verden, men så syntes jeg så synd på nurket. Jeg hr lyst å prøve å ha ett venneforhold til han men han gjør det ikke særlig lett..
Håper det ordner seg for deg :) Jeg er sikker på du kommer til å klare deg utmerket alene :)
 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp