Å døpe barnet

heleneT

heleneT

Flørter med forumet
Dere som har valgt å døpe barnet, er det pga tradisjon.Eller har dere tenkt og følge barnet opp i den kristne tro?

Selv har vi navnefest for vårt barn, For vi er ikke kristne.
jeg ikke skjønner meg ikke på de som døper barnet fordi det er tradisjon?
 
Legger meg ikke oppi grunnene til hvorfor døper eller ikke døper. VI valgte å døpe fordi det ikke er noen tradisjon, fordi jeg selv døpte meg i voksen alder (var 21 år) og vi følte det var riktig for oss.
 
Jeg er veldig opptatt av å stå for deg jeg sier og gjør og jeg konfirmerte meg ikke i kirken, fordi det på den tiden føltes feil. Da vi diskuterte dåp var jeg veldig i tvil og syntes det var fryktelig vanskelig. Jeg vil selv påstå at jeg er oppdratt i den kristne tro, i den grad at vi feirer jul og påske, vi leste Fadervår på sengen, mine bestemødre på begge sider var sterk troende, og Gud var en del av våre liv, selv om vi ikke gikk i kirken på søndager eller nødvendigvis praktiserte det som står i Bibelen. Dette er noe jeg vil videreføre til mitt barn, og jeg hadde en lengere prat med presten om akkurat dette - mine tvil og hva jeg følte ang alle disse spørsmålene. Det var etter denne flotte samtalen at jeg bestemte meg og følte det riktig å døpe henne i kirka, så det var det vi gjorde. Tradisjon hadde ingenting med saken å gjøre for vår del, sambo er døpt katolikk (ikke praktiserende vel og merke), og i vår familie har alle gjort det som har passet dem egentlig :D
 
fordi jeg er katolik
 
Litt på grunn av tradisjon (både jeg og sambo har alltid tenkt at barna våre skal døpes), og fordi jeg ønsker at de skal vokse opp med en barnetro..

Og dessuten tror jeg at for våre barns del (med tanke på tradisjoner her vi bor og vår omgangskrets) så er det lettere og melde seg ut av statskirken når de blir så gamle at de kan reflektere rundt det enn det er og faktisk skulle døpe seg for og bli medlem.. Altså så mener jeg at vi tar et større valg for våre barns del ved og velge og IKKE døpe dem, enn vi gjør dersom vi velger og døpe..
 
Vi valgte å IKKE døpe, fordi vi har ikke tenkt til å oppdra barnet i den kristne tro, og det er det dåpen handler om (et løfte om å oppdra barnet i den kristne tro). For oss hadde det blitt helt feil å stå der i kirken å "lyve" om det. Jeg er heller ikke døpt selv, men samboeren min er det, ergo så blir barnet vårt automatisk skrevet inn i statskirken (blir det når minimum en av foreldrene står der, og man ikke melder barnet inn i et annet trossamfunn). Vi vurderte navnefest i regi av human-etisk forbund, men vi droppet det også. Han står helt fritt til å velge hva han vil tro på, evt melde seg inn i den dagen han er gammel nok til det!

Vi feirer derimot jul (og påske, i den grad man "feirer" påske), til tross for at vi ikke er kristne, men DET handler for oss om tradisjon! Det er ikke noe religiøst over vår julefeiring, det er en fin tid hvor vi samler familien, gir hverandre gaver og spiser god mat. That's it.

Grunnene til at andre døper (evt ikke døper) barna sine får de evt stå for selv, det legger ikke jeg meg oppi.
 
Bf og jeg var enige om å døpe trollungen fra første stund, men av forskjellige grunner. Han ville det på grunn av tradisjon og jeg ville det fordi jeg selv er kristen, og vil oppdra trollungen etter den kristne tro så godt det lar seg gjøre. 
 
fordi jeg bestemte at det ble sånn.. det er ikke tradisjon i min familie å døpe.. jeg er ikke døpt.
 

Dollface skrev:
fordi jeg bestemte at det ble sånn.. det er ikke tradisjon i min familie å døpe.. jeg er ikke døpt.
Sign....også at sambo følte det var riktig da han er både døpt og konfirmert i kirka...
 
Jeg forstår heller ikke hvorfor folk døper barna av tradisjon. Er helt tullete spør du meg. Er man "virkelig" kristen bør man døpe barnet sitt, men la vær om du ikke har tenkt til å oppdra barnet kristent.

Vi har valgt å ha navnfest fordi ingen av oss har noen tro. På tross av min families meninger om tradisjon!
 
Av flere grunner..

Jeg ville, sambo ville egentlig ikke, av samme grunn som deg. For meg var det alikevel viktig, jeg klarer ikke helt og forklare hvorfor.

Det endte med nøddåp på sykehuset, og situasjonen vi var i gjorde det bare enda mer viktig for meg at hun skulle døpes. Samboeren min hadde full forståelse for det, spesielt i en slik situasjon, og dermed ble hun altså døpt.
 
Det du spørr om her er jo ett veldig personlig spørsmål.
Og hva det vill si å oppdra barnet i den kristene tro er også veldig personlig og ikke minst forskjellig fra familie til familie.
Min sønn er døpt, og jeg angrer ikke ett sekund på det, det var vårt valg som ingen andre kan blande seg oppi eller dømme.

Jeg er ikke den kristene som går i kirken hver søndag, heller ikke i julen.
Jeg har min barnetro, men i voksen alder har jeg nok endret mye av mitt syn på ting. Familien til min samboer er kristene, min samboer er nok ikke så veldig kristene av seg.
Hver kveld synger jeg kjære gud for min sønn, jeg leser ikke av bibelen til han, jeg forteller ikke om jesus og gud om det ikke faller seg naturlig. Er det noen som dør forteller jeg han at da kommer de til himmelen sammes med hans tante og olderforeldre.
Jeg har ingen tro på det, men mine barndomsminner er gode å ha.

Jeg husker som liten at jeg alltid så opp på himmelen å "snakket" med min søster som min mor fortalte at hun var. Og det var trygt å godt å¨vite at hun hadde det bra der oppe og så ned på oss.
Alle kan vi ha forskjellige grunner og meninger. Jeg synes det er dumt med navn fest, men jeg dømmer ikke de som velger det.

Og jeg regner med at de som er slik i mot dåp pga tradisjon, heller ikke gifter seg i kirken?
 
Jeg døpte barna mine av tradisjon og fordi jeg føler jeg vil dele noe av den kristne troen med barna mine. 

Sånne ting har ingen noe med! Det er lov å døpe, så da gjør man som man vil!
 
Re: søteste.

Jeg er absolutt ikke imot dåp, jeg ser på det som at du oppdrar dine barn kristent når du synger kjære gud for barna dine, da mener jeg at du har gjort det riktige ved å døpe barnet ditt. Det ville vært veldig unaturlig i vårt hjem. Ikke at jeg synes det er noe galt med det, men at det ville vært feil for meg. Jeg kommer naturligvis heller ikke til å gifte meg i kirken...
 

Veroniceen skrev:
Re: søteste.

Jeg er absolutt ikke imot dåp, jeg ser på det som at du oppdrar dine barn kristent når du synger kjære gud for barna dine, da mener jeg at du har gjort det riktige ved å døpe barnet ditt. Det ville vært veldig unaturlig i vårt hjem. Ikke at jeg synes det er noe galt med det, men at det ville vært feil for meg. Jeg kommer naturligvis heller ikke til å gifte meg i kirken...

Signerer
 
Fordi vi er kristne og lærer barna opp i den kristne tro.
 
Fordi vi er kristne og lærer barna opp i den kristne tro.
 
Valgte å ikke døpe pga at jeg ikke tror på det som står skrevet i bibelen.
Da hadde det vært helt feil å stå der oppe og love å oppdra ungene i den kristne tro.
For meg så blir det hyklersk.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp