Å bry andre når man selv er gravid
- Trådstarter Poppi
- Opprettet
Skulle ikke vært lov, burde jo vært ganske enkelt å legge til rette for relativt separate venterom iallefall..Mm
Åh jeg har også tenkt mye på dette. Prøver ikke å snakke altfor mye om graviditeten/barnet til folk jeg vet eller tror sliter. Og sier ofte samtidig som jeg sier jeg er gravid at vi er glad for at det endelig gikk e.l. så de skjønner vi har brukt lang tid. Prøver å ta så mye hensyn jeg kan siden jeg har vært der selv, men folk er jo forskjellige.
Akkurat sånn jeg tenker og! Må liksom 'rettferdiggjøre' at vi fortjener det.. Litt godt å lese at det ikke bare er meg, om du skjønner.
Har venner nå som skal gjennom ivf, selv er jeg høygravid. Er litt tungt å være gravid når det egentlig føles som om det var deres tur først. Heldigvis vet de at vi selv har slitt, så tror og håper at vennene våre syntes det er lettere da.
Min beste cenni de kan ikke bli gravid jeg er nå i en situasjon der jeg kommer til og bli alene med mitt barn nr 2 den 1 er 17 så han er stor nå. Men jeg kjentenner veldig på det. Det jeg gar gjort er jeg har tilbudt min venninne og bli med på oul. Har spurt om hun og samboeren vil passe barne mitt når det blir født. Når de har tid selvsagt og ønsker. Sånn at hun kan føle på tilhørigheten. 
Men dette er liksom sånn hun må kjenne på selv om hun ønsker
Men dette er liksom sånn hun må kjenne på selv om hun ønsker
Lil-17
Forumet er livet
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Har skrivet her tidligere, men føler for å oppdatere.. Er ikke gravid lenger heller, men
Har en nær venninne som ikke kan få flere barn. (mistet i MA og fått beskjed om at hun har 0 sjanse, får ikke tilbud om ivf engang).
Hun har fått bli fadder til mine to yngste. Hun skulle hatt et barn på samme alder om hun ikke hadde mistet. Og hun setter SÅ stor pris på det! Å få være en del av livene dems, å få komme på besøk, mate dem med flaske, bytte bleie på de, trille de i vognen osv
Har en nær venninne som ikke kan få flere barn. (mistet i MA og fått beskjed om at hun har 0 sjanse, får ikke tilbud om ivf engang).
Hun har fått bli fadder til mine to yngste. Hun skulle hatt et barn på samme alder om hun ikke hadde mistet. Og hun setter SÅ stor pris på det! Å få være en del av livene dems, å få komme på besøk, mate dem med flaske, bytte bleie på de, trille de i vognen osv
Jeg ville snakke minst mulig om graviditeten med folk jeg ikke kjenner så godt i frykt for å såre noen. De såre vonde følelsene henger fortsatt i og jeg ville ikke risikere å være den lykkelige gravide i samme rom som noen som potensielt sliter. Jeg har sensitive følere ute om det er noen som ikke reagerer helt normalt på svangerskap og babyer og nå har det nettopp dukket opp en i min bekjentskapskrets som jeg har mistanke om sliter med sin situasjon og jeg har så vondt av henne. Har lyst å fortelle henne om hva vi har slitt med de siste årene, men tør liksom ikke..
Har skrivet her tidligere, men føler for å oppdatere.. Er ikke gravid lenger heller, men
Har en nær venninne som ikke kan få flere barn. (mistet i MA og fått beskjed om at hun har 0 sjanse, får ikke tilbud om ivf engang).
Hun har fått bli fadder til mine to yngste. Hun skulle hatt et barn på samme alder om hun ikke hadde mistet. Og hun setter SÅ stor pris på det! Å få være en del av livene dems, å få komme på besøk, mate dem med flaske, bytte bleie på de, trille de i vognen osv
Akkurat samme her og! Er redd for at folk sliter så er redd for at de kan bli lei seg dersom det er tilfellet. Føler at jeg overtolker om folk føler ubehag ved prat om baby og graviditet også..
Vi sleit mens de jeg vet har slitt med å få barn sleit. De klarte å få familier før oss. Har ingen barnløse venner eller slekt bortsett fra søsteren min. Å hennes største problem er at hun er singel. Når øvrige venner og slekt sleit så viste de at vi også sleit. Jeg var ganske åpen om det de første årene. Å nå siden alle har minst et barn eller flere, så føltes det ikke som at jeg måtte gjemme mine.
Var derimot litt vanskelig å vite hvordan jeg skulle ta det opp med min søster. Men hun vet jo også at vi har slitt i så mange år. Så hun ble heldigvis super stolt over å skulle bli tante. Å hun er i 100 over snipp! Å han er jo litt hennes også.
Var derimot litt vanskelig å vite hvordan jeg skulle ta det opp med min søster. Men hun vet jo også at vi har slitt i så mange år. Så hun ble heldigvis super stolt over å skulle bli tante. Å hun er i 100 over snipp! Å han er jo litt hennes også.
Sniker
Jeg har aldri slitt med å bli gravid (jeg trudde det ville bli en enormt lang reise. Pga plaget hos meg. Men vi var heldige). Jeg er vist av typen som blir gravid om partner ser på meg uten at jeg bruker prevensjon. Men jeg har ei svigerinne som prøvde i mange år. Og måtte igjennom ivf, og brukte noen år på det. Med første graviditeten vår aå var det greit nok å fortelle. Selv om vi viste hennes ønske, og jeg følte meg utilpass når magen vokste og vi kom nærmere og nærmere termin. Men hun har tatt det så godt hun fortsatte prosessen med ivf, men så måtte vi på ny fortelle at vi ventet nummer 2. Og da hadde ikke hun en gang fått en positiv test mens vi venta nummer 2. Det var så utrolig sårt for meg også. Vondt å fortell3. Men samtidig. Hun er verdens beste tante. Og tok det så bra. Og forguder våre små lykketroll. Men så kom gleden. Hun skulle ha baby selv. Endelig så klaffet det. Og det gikk bra. Baby ble det. Verdens skjønneste unge. Og jeg følte meg gravid på ny. Var nok nesten mer glad på hennes vegne når hun fortalte det, enn når jeg var gravid.
Men det føles ikke godt å fortelle noen nærme at en er gravid, når en vet hvor mye vedkommende har slitt med å bli det selv.
Jeg har aldri slitt med å bli gravid (jeg trudde det ville bli en enormt lang reise. Pga plaget hos meg. Men vi var heldige). Jeg er vist av typen som blir gravid om partner ser på meg uten at jeg bruker prevensjon. Men jeg har ei svigerinne som prøvde i mange år. Og måtte igjennom ivf, og brukte noen år på det. Med første graviditeten vår aå var det greit nok å fortelle. Selv om vi viste hennes ønske, og jeg følte meg utilpass når magen vokste og vi kom nærmere og nærmere termin. Men hun har tatt det så godt
hun fortsatte prosessen med ivf, men så måtte vi på ny fortelle at vi ventet nummer 2. Og da hadde ikke hun en gang fått en positiv test mens vi venta nummer 2. Det var så utrolig sårt for meg også. Vondt å fortell3. Men samtidig. Hun er verdens beste tante. Og tok det så bra. Og forguder våre små lykketroll. Men så kom gleden. Hun skulle ha baby selv. Endelig så klaffet det. Og det gikk bra. Baby ble det. Verdens skjønneste unge. Og jeg følte meg gravid på ny. Var nok nesten mer glad på hennes vegne når hun fortalte det, enn når jeg var gravid.Men det føles ikke godt å fortelle noen nærme at en er gravid, når en vet hvor mye vedkommende har slitt med å bli det selv.