Å blir så frustrert!

[Anili]

Sorry men må komme med en liten utblåsning her....hører vel egentlig ikke til her inne på forumet siden jeg etter all sannsynlighet har mistet men vet ikke hvor ellers jeg kan skrive.

Fikk som jeg skrev i går beskjed på ul om at de ikke finner noe foster, og at det sannsynligvis er en abort (er 6+4 i dag). Sammen med litt blødning og manglende symptomer er det jo nå bare å vente på blødningen.

Men blir så frustrert av de rundt meg! Vi rakk å fortelle foreldrene våre og søsknene våre før det gikk galt, og selv om det er godt med støtten jeg får blir jeg sprø av at alle skal fortelle meg hvordan jeg skal håndtere dette. Og ikke minst at jeg takler det feil! Ifølge de rundt stresser jeg for mye, googler for mye, vet for mye, tester for mye, går til legen for mye.... Ifølge dem bør jeg bare slappe av, la naturen gå sin gang og ikke tenke så mye på dette i det hele tatt. Kose meg med familien, gjøre hyggelige ting og ikke være så fokusert på graviditeten/aborten

Men det er ikke så forbanna enkelt! Jeg BLIR stressa av å være i limboland og bare vente på at kroppen min skal skjønne at jeg ikke er gravid lenger og tømme livmora. Jeg HAR behov for å ta HCG-prøver for å se om det går nedover. Selv om rådene jeg får sikkert er gode og fornuftige klarer jeg bare ikke glemme det og leve som normalt mens jeg tålmodig venter på en avslutning (som kan ta ukesvis?). Jeg er lei meg og frustrert, og gjør så godt jeg kan med å ikke synke for langt ned og samtidig skjule det hele for 4 unger

Til og med samboeren min, som stort sett er en utrolig støtte, begynte i dag med at jeg må være tålmodig og ikke stresse for mye med HCG-prøver etc....

Sorry lang utblåsning, men blir så lei og fortvilet av dette. Neste gang har jeg ikke lyst å fortelle noen før vi har vært på UL og sett hjerte banke...

 

[Sanndy]

Jeg hadde en liten blødning i uke 8 første gang jeg aborterte, og da jeg kom til ul så de en tom fostersekk og de kalte det en MA og det er når fosteret dør og livmoren ikke kvitter seg ned det, og de sa at fosteret hadde nok vært dødt i noen uker, så jeg fikk tabletter som de bruker for å sette igang fødsel og da kom det ut, men blødde nesten ingenting før det var bare dårlig. Rart at de ikke nevnte noe om det da du var på ul.

Men håper at ting kan begynne å gå fort sånn at du kan komme deg videre,
Og tenker at du må få ta det i ditt tempo og få gjøre det du føler er best, skjønner godt at du vil teste for å følge med på om hcg synker eller ikke, for om fosteret er dødt og ikke kommer ut så kan det jo komme infeksjon vil jeg tro.
Det er jo ikke lett å ikke fokusere på noe som du går igjennom nå, en kan jo ikke bare late som ingenting når det er noe som skjer som man ikke forstår noe av.

Synes du bør kontakte lege igjen om du ikke snart får en blødning for jeg ble veldig veldig dårlig etter at jeg gikk i ca 2 uker uten å vite at jeg hadde mistet, og fikk tette eggledere etterpå, kan være tilfeldig, men jeg synes det er rett av deg å ta det alvorlig, og at de som vet om det burde forstå det.

Håper ting ordner seg snart♡ du har vært gjennom mye nå