Å begynne i barnehage, alder

[Mamma til G]

Hei.
Både jeg og min mann jobber turnus, og jobber mye motsatt av hverandre. Derfor hadde vi egentlig tenkt å la lille være hjemme til fylte 2, for å så begynne i barnehagen.
Det vi opplever nå er at mange mener at det er bra for ungen å være i barnehagen, at hun går glipp av mye sosialt (og ekstra viktig når det er korona barn som ikke har vært så sosial i utgangspunktet). Jeg føler likevell at det å sende ett barn som ikke kan si hva det tenker, vil eller føler til personer hun egentlig ikke har noe forhold til vekker en følelse i meg. Det vil være så mye lettere når hun er halvannet til to år.
Flere argumenterer at det er vanskeligere å finne seg til rette i barnehagen desto lengre man venter, men jeg har ett så stort ønske om å ha henne litt lengre hos oss.
Har også vurdert muligheten med å reise i åpen barnehage ett par ganger i uken slik at hun får møtt gjevnaldrende.
(Det er heller ikke mulig å søke andre plasser enn 100% i de barnehagene som er her, liten plass). (Mange barnehager med ledig plass, selv om søknadsfrist er over)
Det jeg ønsker er egentlig litt erfaringer fra de som ventet litt med å sette ungen i barnehagen. Hva slags positive og negative opplevelser hadde dere?

Og dere som hadde barnene der fra de var liten. Hvordan godt følte du de forsto ditt barn og barnets behov?


Generelt: hva synes dere jeg burde gjøre?


(Legger inn ett spørsmål med svaralternativer)

 

[Kvakkis]

Mi fylte akurat 2 år og starter i barnehage i august. Vi har hatt det helt fantastisk hjemme, oss foreldre og hun. (Ingen søsken eller dyr). Hun snakker som en foss, setter sammen ord, leker og fantaserer. Hver dag er vi på tur. Vogna har knapt blitt brukt etter hun begynte å gå. Hennes utvikling tilsier at hennes manglende kontakt med andre barn ikke har gjort henne noe galt. Hun er med på alt i huset fra vasking til baking til rydding i Hagen. Vi er også veldig lekne foreldre samtidig som vi i utgangspunktet er ganske bedagelige og har ikke lidd under de strenge sosiale reglene under koronaen her i Oslo. Når hun nå har blitt 2 år ser jeg at det blir fint for henne å komme i barnehagen og ikke bare kikke på andre barn på avstand. Hun er mere selvstendig, gir uttrykk for det hun vil og føler. Men jeg er så glad for tiden vi har fått med henne og at vi valgte å ha henne hjemme og ikke begynner i barnehage før hun er 2 år og 3 mnd.

 

[Veivalsa]

Det er ingen barn på ett år som trenger å gå i barnehage for å lære noe som helst - det er det vi voksne som trenger. Barn i denne alderen trenger ofte utfordringer og underholdning i større grad enn da de var et halvår og det krever mer av oss foreldre hjemme. De trenger mer av foreldre, men de trenger ikke dette i barnehage adskilt fra foreldrene.

Så små barn har ikke vondt av at noen andre passer barnet noen timer i uka, men det er ikke noe behov et så lite barn har - å skilles fra foreldrene mange timer daglig. Det er bare å lese forskningsrapporter om produksjon av stresshormoner hos de minste barna i barnehagen jo lenger de er i barnehagen utover dagen.

Min eldste var født i januar og i en kommune med pressa barnehager på kapasitet er alle barnehager fulle hele tiden, og dermed får man jo bare plass i august. Altså var vår gutt 19 mnd da han begynte i barnehagen. Det synes jeg var veldig fint og jeg hadde ikke lyst til å sende han ved ett år uavhengig av når vi hadde fått plass, men enda kjente jeg på at korte dager var best for han. Han snakket, men ikke så mye at han kunne uttrykke seg til enhver tid og vi merket også at han gjorde mental utvikling i perioder hvor han fikk være mye sammen med oss og ikke mesteparten av dagen i barnehagen. For eksempel knakk han språkkoden i juleferien hvor han hadde 3,5 uke fri, og det skjedde enda mer med språket da lockdown kom og vi var sammen døgnet rundt.

Nå det gjelder oppstart, så hadde vi med vårt barn på 1,5 år en uke med litt gråt og deretter har levering oftest gått helt fint. Han trives godt i barnehagen. Nevøen min som starta da han var 12 mnd gråt ved levering hele det første året i bhg. Så jeg tror det handler om noe annet enn bare barnet alder ved oppstart

Sånn helt ærlig synes jeg 2 år er ganske perfekt for barnehagestart, men om ikke barnet er født rett rundt august er det ikke så lett å få til økonomisk, siden kontantstøtte bare går til 23 mnd.

 

[B]

Hei.
Både jeg og min mann jobber turnus, og jobber mye motsatt av hverandre. Derfor hadde vi egentlig tenkt å la lille være hjemme til fylte 2, for å så begynne i barnehagen.
Det vi opplever nå er at mange mener at det er bra for ungen å være i barnehagen, at hun går glipp av mye sosialt (og ekstra viktig når det er korona barn som ikke har vært så sosial i utgangspunktet). Jeg føler likevell at det å sende ett barn som ikke kan si hva det tenker, vil eller føler til personer hun egentlig ikke har noe forhold til vekker en følelse i meg. Det vil være så mye lettere når hun er halvannet til to år.
Flere argumenterer at det er vanskeligere å finne seg til rette i barnehagen desto lengre man venter, men jeg har ett så stort ønske om å ha henne litt lengre hos oss.
Har også vurdert muligheten med å reise i åpen barnehage ett par ganger i uken slik at hun får møtt gjevnaldrende.
(Det er heller ikke mulig å søke andre plasser enn 100% i de barnehagene som er her, liten plass). (Mange barnehager med ledig plass, selv om søknadsfrist er over)
Det jeg ønsker er egentlig litt erfaringer fra de som ventet litt med å sette ungen i barnehagen. Hva slags positive og negative opplevelser hadde dere?

Og dere som hadde barnene der fra de var liten. Hvordan godt følte du de forsto ditt barn og barnets behov?


Generelt: hva synes dere jeg burde gjøre?


(Legger inn ett spørsmål med svaralternativer)

Jeg har to barn. Første var hjemme til han var 18 mnd, for han er født i februar. Andre begynte samme uka hun fylte ett år. Jeg syntes det var tungt å skilles fra begge da de begynte, men etterhvert ble det også erstattet med glede over å se hvor godt de trives i barnehagen. Yngste kunne godt vært hjemme noen måneder til, følte jeg. Eldste følte jeg den våren at han begynte å bli "stor" og hadde behov for andre barn på en måte vi ikke klarte gi han i hverdagen. Han snudde seg etter andre unger så han holdt på å ramle ut av vogna, og var voldsomt begeistret for babyer og andre unger. Jeg følte det var helt riktig da han begynte I barnehage da han ble 18 måneder, da hadde jeg kjent litt på det et par måneder at han ikke fikk se nok til andre barn.

Jeg tenker at alle barn er ulike. Hvis dere har mulighet å være med barnet til hun blir to år, så tenker jeg det et en fin ting. Men vær obs at dere kan føle på samme som vi gjorde med at barnet ikke får se andre barn så mye som dere føler hen trenger. Det er ingen fasit her. Og dersom mange barnehager har ledig plass i løpet av året, ville jeg holdt barnet hjemme litt lengre og vurdert det. Dersom dere ser barnet hadde hatt godt av å være mer med andre unger, er det jo bare å søke plass da. Hvis det ikke er ledig i løpet av året blir det jo et valg dere må stå i til ledig plass dukker opp.

 

[HildeFraNordSør]

Min begynte i barnehagen da han var 1 år og 9 måneder. Vi skulle egentlig vente til han ble 2 år, men så ble jeg gravid og termin var rett ved 2 årsdagen, så fordi jeg ikke ville at han skulle få for mange forandringer på en gang, pluss at jeg var sliten og tung, så ble det 3 måneder tidligere.
Jeg tror min fint kunne begynt i barnehagen fra 16-18 måneder. Da gikk han stødig og virket klar for å utvide horisonten sin. Men som sagt over, så er det ikke slik at de trenger barnehagen for utviklingen sin del på den alderen.
Ved innkjøringen i barnehagen fikk vi mye skryt fordi han var så trygg. Ingen gråt ved levering. Det var egentlig veldig godt, for han var både glad for å komme dit og glad for å se oss igjen da vi hentet ham. Etterhvert har vi jo hatt noen såre leveringer, og noen hentinger hvor han ikke vil hjem, men alt i alt elsker han barnehagen. Umulig å si om han var så trygg pga alder, personlighet, de ansatte, eller oss. Kanskje litt av alt.

 

[Apekatter]

Flere barn i vår barnehage begynte da de var omkring to år gamle, og de gled like fint inn i leken som de andre. Jeg skulle gjerne hatt mine hjemme litt lenger håper dere nyter tiden sammen og gjør det som er riktig for dere!

 

[Emmeli]

Første begynte når han var 3,5 år. Andremann når han var 2 år. Og tvillingene var 3,3 år.

den letteste innkjøringen var med førstemann. Så den ene tvillingen. 2 åringen og den andre tvillingen var barnehagestarten helt grusom på. Den ene tvillingen trivdes aldri i bhg. Mens 2 åringen gikk seg mer eller mindre til. Men alle mine unger har vært hjemmekjære.

nå er denne mageboeren med ny mann og dermed ny svigerfamilie, så hun må nok begynne i bhg når hun fyller to. For da får ikke jeg det til å gå opp lenger uten bhg.
Med de fire første hadde vi veldig god hjelp av hans familie da de var fast barnevakt en dag i uka. Så jobbet jeg ett par kvelder i uka.

men jeg personlig ville aldri sendt en ettåring i barnehagen så lenge jeg ikke måtte. En ettåring trenger ikke sosialiseres. De trenger nærhet, trygghet, forståelse og bli sett. Jeg sier ikke at bhg ikke er en fin plass å være. Men med gode trygge foreldre er det fortsatt best for barnet å være hjemme. (Mener jeg)

 

[Bkno2532610]

Jeg hadde planer om å ha min hjemme fram til 2 år, men så ble jeg gravid igjen og kjente på at det ble tyngre å gå hjemme alene med hen da både kroppen ble vondere og hen trengte mer og mer stimuli som er mer fysisk krevende. Så da ble det barnehagestart, deltid, ved 1 1/2 år. Ser at hen både elsker å være hjemme med oss, samtidig som hen er supersosial og ganske trygg i møte med andre. Tror ikke det blir tyngre å begynne i barnehagen ved 2 åralderen, og ungen har ikke vondt av å begynne i barnehagen tidligere heller. Personlig er jeg veldig glad for de ekstra dagene vi har alene og føler meg heldig som har mulighet til det.

 

[Annemor93]

Hei.
Både jeg og min mann jobber turnus, og jobber mye motsatt av hverandre. Derfor hadde vi egentlig tenkt å la lille være hjemme til fylte 2, for å så begynne i barnehagen.
Det vi opplever nå er at mange mener at det er bra for ungen å være i barnehagen, at hun går glipp av mye sosialt (og ekstra viktig når det er korona barn som ikke har vært så sosial i utgangspunktet). Jeg føler likevell at det å sende ett barn som ikke kan si hva det tenker, vil eller føler til personer hun egentlig ikke har noe forhold til vekker en følelse i meg. Det vil være så mye lettere når hun er halvannet til to år.
Flere argumenterer at det er vanskeligere å finne seg til rette i barnehagen desto lengre man venter, men jeg har ett så stort ønske om å ha henne litt lengre hos oss.
Har også vurdert muligheten med å reise i åpen barnehage ett par ganger i uken slik at hun får møtt gjevnaldrende.
(Det er heller ikke mulig å søke andre plasser enn 100% i de barnehagene som er her, liten plass). (Mange barnehager med ledig plass, selv om søknadsfrist er over)
Det jeg ønsker er egentlig litt erfaringer fra de som ventet litt med å sette ungen i barnehagen. Hva slags positive og negative opplevelser hadde dere?

Og dere som hadde barnene der fra de var liten. Hvordan godt følte du de forsto ditt barn og barnets behov?


Generelt: hva synes dere jeg burde gjøre?


(Legger inn ett spørsmål med svaralternativer)

Hvis dere har muligheten, vent så lenge dere selv ønsker
Barna lærer alt det sosiale til sin tid, ikke vær bekymret for det.
Min lille begynte når hun var 1,5, men hadde jeg visst det var plasser åpne i barnehagen slik at hun kunne begynt senere hadde jeg så absolutt ventet enda litt til.

 

[Kengu]

Det er vanskelige med barn som begynner når de er to år enn ett år, men de kommer jo inn i det etterhvert.


Min elsket barnehage fra dag 1, han var en sosial gutt som elsket andre barn IG derfor var barnehage tipp topp for han. Han utviklet seg masse, storkoste seg med de andre barna , men han hadde mye fri og korte dager for det var viktig synes jrg
Min har alltid vært trygg på de i bhg

 

[Tigerlilje]

Min eldste skulle egentlig begynne i barnehagen ved 18 mnd alder, men pga flytting fikk vi ikke barnehage plass før hen var 27 mnd. Det gikk fint, vi koste oss sammen og gikk i åpen barnehage tre dager i uken. Men helt ærlig var jeg lei på slutten, jeg hadde et veldig krevende barn og følte jeg aldri fikk pause. Så oppstart rundt 18-20 mnd hadde i grunn vært perfekt (ville ikke sendt før med mindre jeg ikke hadde noe valg). Vi fikk veldig mye verdifull tid sammen det året I tillegg var det veldig deilig å levere et mer "robust" barn til barnehagen. Kunne gå selv, hadde språk, etc.

Jeg skal også være hjemme et ekstra år med nummer to. Det er med litt skrekkblandet fryd da jeg ser at mini er en helt annen type enn eldstemann som helst bare skulle være klistret på meg hele tiden. Men for meg er det uaktuelt å levere en baby på 10 mnd i barnehagen. Vi har muligheten til å vente og det er jeg superglad for

Så ja, ville uten tvil valgt å avvente om jeg var dere. Det virker jo som om dere har muligheten til å få plass utenom hovedopptaket om dere ser det er behov for det

 

[Mamma til G]

Tusen takk for mange svar
Godt å se at jeg ikke er helt på jordet med å ville ha ungen hjemme
Er så vanskelig å «beskytte» valgene jeg tar for min baby, uten å selv vite hvordan det er når de begynner senere eller tidligere. Men veldig fint med gode innspill. Lillemor blir nok ikke å begynne nå Så får vi se det an om hun virker klar ved 1.5 års alderen, hvis ikke benter vi til fylte 2.

 

[Snurri]

Hei.
Både jeg og min mann jobber turnus, og jobber mye motsatt av hverandre. Derfor hadde vi egentlig tenkt å la lille være hjemme til fylte 2, for å så begynne i barnehagen.
Det vi opplever nå er at mange mener at det er bra for ungen å være i barnehagen, at hun går glipp av mye sosialt (og ekstra viktig når det er korona barn som ikke har vært så sosial i utgangspunktet). Jeg føler likevell at det å sende ett barn som ikke kan si hva det tenker, vil eller føler til personer hun egentlig ikke har noe forhold til vekker en følelse i meg. Det vil være så mye lettere når hun er halvannet til to år.
Flere argumenterer at det er vanskeligere å finne seg til rette i barnehagen desto lengre man venter, men jeg har ett så stort ønske om å ha henne litt lengre hos oss.
Har også vurdert muligheten med å reise i åpen barnehage ett par ganger i uken slik at hun får møtt gjevnaldrende.
(Det er heller ikke mulig å søke andre plasser enn 100% i de barnehagene som er her, liten plass). (Mange barnehager med ledig plass, selv om søknadsfrist er over)
Det jeg ønsker er egentlig litt erfaringer fra de som ventet litt med å sette ungen i barnehagen. Hva slags positive og negative opplevelser hadde dere?

Og dere som hadde barnene der fra de var liten. Hvordan godt følte du de forsto ditt barn og barnets behov?


Generelt: hva synes dere jeg burde gjøre?


(Legger inn ett spørsmål med svaralternativer)

Her tenker jeg at du kjenner ditt barn best. Vi kunne utsatt barnehagestart med 6 måneder, men når permisjonen var slutt, så var vår lille så klar at vi vurderte det dit at han skulle begynne i barnehage. Han var da 14 mnd ved oppstart og vi har hatt muligheten til å gi han kortere dager/ha han hjemme om det skulle bli for mye for han. Det har gått kjempefint med han, og vi har ikke hatt han hjemme fra barnehagen en eneste dag (bortsett fra om han er forkjølet). Jeg har hentet han tidlig, da, så han har hatt dager med 5 timer eller max 6 timer i bhg. Merker på han at det holder, han blir for sliten av mer. Men der kjenner du jo barnet ditt og vet om det trives med mye stimuli eller trenger mer ro osv. Vår var uventet sosial og utadvendt (tilnærmet fult isolert under korona, så derfor ble jeg overrasket over det). Så han gliser når vi skal i barnehagen og løper inn på avdelingen og har sjeldent tid til å si hade.
Angående at de små mangler språk, så er språket fortsatt snevert ved to års alder. Du som voksen må lese barnet på andre måter, se om det er glad, sliten, lei seg osv. Du ser på barnet ditt om det trives.
Om barnehagen kan følge opp så små barn? Det skal de jo i utgangspunktet, men det er ikke noe å legge skjul på at det er helt personavhengig om de klarer det eller ikke. Det er mulig å gå på «besøk» i barnehagen og hilse på de ansatte og få omvisning. Det kan være lurt før man bestemmer seg.

Ellers tror jeg virkelig ikke på dette med at barnets beste er å starte i bhg så tidlig som mulig, om forholdene hjemme er gode. Sosialisering er fint det, men det ble da folk av de som ikke gikk i bhg også.

 

[Neidajoda]

Vår eldste var ikke klar da han var ett. Vi hadde i utgangspunktet håpet å få bhgplass fra hann var ett, men endte opp med å være glad han ikke fikk plass før han var 18 mnd.

Han var veldig redd andre barn, og høye lyder. Vi gikk iåpen bhg to dager i uken fra han var ett for å tilvenne ham, men han satt og klamret seg til oss og strigrein av redsel hver gang er annet barn kom for nær eller det kom en Høy Lyd..

Da han var 15-16 mnd ble det bedre.

Innen gan var 18 mnd var han veldig nysgjerrig på andre barn, og vi følte han kjedet seg hjemme med bare oss. Han blomstret skikkelig i bhg, og stortrives der.

Med andremann har vi ikke tenkt prøve få plass før 18 mnd (begge våre er februarbarn og har ikke rett på plass før da).

Ingen av oss trivdes med å gå hjemme, så å være hjemme helt til ungen er to hadde ikke vært bra verken for store eller små her.

Men man må jo se an både seg selv og ungene. Her hadde vår godt av å få bbegynne i bhg ved 18 mnd, verken før eller senere hadde vært bedre.

 

[Småsnakk]

Vår begynte i bhg rett før han blei eitt år. Eg syntest det var hardt, men det gjekk ekstremt bra. Grein aldri ved levering første 2 mnd og knytta seg fort til dei tilsette i bhg. Opplevde at han trivdes frå dag 1. Seinare har det faktisk vore vanskelegare med tilvenning etter feriar enn det var å starte i bhg første gongen.

 

[Mymlen93]

Mine 2 eldste var 1.5år, mellomste var nesten 2år. Synst rundt 1,5år har vært perfekt alder. Hun som va nesten 2år gledet seg veldig til å begynne de siste mnd før hun fikk begynne

 

[Bustefrøken]

Når dere har muligheten til å vente, så stemmer jeg for å gjøre det. Følg magefølelsen din, ikke hva andre mener.

Vår startet da hun var 1 år og 3 måneder.
Vi fikk plass i en familiebarnehage nær oss. Der var det færre barn og voksne å forholde seg til, og det var nok veldig fint for jenta vår. Selv uten språk så opplevde vi at hun ble sett og forstått.

 

[Marrylou]

Våre startet i vanlig barnehage når de var 14 mnd. Han eldste kunne nok ventet litt, men han yngste elsket det fra dag nr 1! Han har løpt inn hver dag, lekt og virkelig funnet sin plass i flokken! Han bærer heller ikke preg på ettermiddag av lange dager barn er ulike- du må bare se hva ditt barn trenger! hafde jeg kunnet vente med å gå tilbake i jobb med eldste, så hadde jeg holdt han hjemme lengre3)

 

[VictoriaH]

Leah begynte da hun var 19 mnd (16 mnd korrigert) og det passet henne. Dette var i desember, planen var egentlig vente til august. Men pga ting hos meg var barnehage mer rett da.

Vi var spente da hun generelt var ganske utrygg på andre voksne og ukjente situasjoner, men de hadde en liten barnegruppe med få voksne så det gikk seg til. Og så kom korona 3 mnd senere

Håper vi kan drøye til 1,5 år ca med nestemann også. Blir jeg gravid denne syklusen er termin i februar (men føder kanskje da i november-januar), og da begynner hen i barnehagen august.

 

[Klumpen2018]

Jeg ville fulgt magefølelsen. Dere kjenner barnet best. Hvis du ser at barnet er klart for barnehagen, går det jo an å søke da.

Eldste begynte da hun var ett år, da vi ikke hadde mulighet til å drøye lenger. Hun virket klar, og var veldig ivrig på å gå i barnehagen. Hun kjedet seg tydelig hjemme bare med oss. Likevel opplevde vi henne som veldig usikker. Hun var den yngste med over et halvt år på en 1-3 årsavdeling, med 14 andre barn og 6 ansatte (med høyt fravær, og stadig fremmede å forholde seg til), og det ble utrygt. Vi var ikke fornøyde heller, så virket nok også inn. Hun hadde bare 4-timersdager og var hjemme mye pga sykdom og heldigvis kom lockdown etter tre måneder. Vi flyttet og hun startet i ny barnehage når hun var 1 år og 5 mnd. Da var hun én av seks jevnaldrende (nå er hun én av 10) med 4 ansatte. Hun er langt tryggere her. Tipper det handler om en kombinasjon av flere faktorer enn alder.

Yngste skal starte i barnehage når hun er 13 mnd fordi vi ikke har mulighet til å ha henne hjemme lengre. Men hun får en myk oppstart med korte dager, liten barnegruppe, og mammaen på naboavdelingen.

Jeg skulle gjerne hatt barna hjemme til 1,5 år hvis muligheten hadde vært der.