Àlt snakket om parforhold...

Mayb31

Mayb31

Elsker forumet
Hvordan møttes dere?

Jeg og sambo møttes første gang når jeg var 13 og han 18. Vi forelsket oss, men han dro til Israel i 1 år. Det ble holdt kontakt, men det var mye frem og tilbake helt til jeg var 15 da ble vi sammen. Var da sammen i 1 år, før jeg fant ut at jeg ville leve livet.
Det ble slutt og vi mistet all kontakt.
Etterhvert så flyttet jeg for å gå på skole. Var i Oslo, Trondheim og England.
Når jeg var hjemme på ferie fra England. Dette altså 8 år etter det ble slutt. Så møtte jeg han tilfeldigvis på byen en kveld. Jeg var på vei ut og han påvei inn på en nattklubb. Først så kjente han meg ikke helt igjen. Men når alt gikk opp, så bare kastet vi oss rundt halsen på hverandre og sto der å klemte og klemte. Det føltes utrolig godt.
Han fikk mail adr. mi med løfte om å skrive.
Jeg reiste tilbake til England, men hørte ingenting. Etter en stund så fant jeg ut at jeg fikk sende han et kort. Og poff...der var en mail i innboksen.
Han fortalte at han ikke hadde klart å lese skriften på adr. min og derfor ingen mail.
Etter dette så ble det mye mailer frem og tilbake også ringte vi en del. Avtalte at han skulle komme på besøk.
Men av en eller annen grunn så begynte jeg å mistrives der borte. Så jeg sa opp jobben og reiste hjem, planen var å ta et par mnd. hjemme også reise tilbake.Men sånn ble det ikke. Vi møttes etter at jeg kom hjem og vips så var vi samboere.
Skjebne?
 
Så kult!!!

Jeg møtte mannen min på korpstur i Tyskland... Han var fast medlem i korpset (voksenkorps), jeg var mest med for turen, og fordi ei venninne trengte noen å holde henne i hånden... Menmen, det sa pang det, og så bar det rett hjem for å slå opp med han jeg var forlova med... Huff... litt kjip akkurat den... Men det var nok sånn det skulle være!!! Vi ble jaffal offisielt sammen ca ei uke etter vi kom hjem, og er nå gift og venter barn nr2!![:D]
 
Ja, det er merkelig korleis det kan "ordne" seg..

Me møttes på jobben..jobba ikkje saman, så sa berre hei, og god morgen etc. som med alle andre som jobber der. Så ein dag kom han gående mot meg, med det NYDELIGE smilet. Eg tenkte at WOW, han der hadde vært gøy å blitt bedre kjent med! Men det vart ikkje noko meir, før jobben inviterte på blåtur. Då vart me to hengande saman heile kvelden. Klaffa fullstendig og trivdes veldig godt saman. Dette var på sommaren, så han tok ferie ikkje lenge etter den turen.
Det gjekk masse meldinger fram og tilbake, før han reiste på ferie. Då møtte han ei anna..ho var ein god del meir pågåande enn meg, så det minka gradvis på kontakten. Til slutt avlyste han ein avtale med meg i siste liten, og når eg spurte han kvifor så måtte han ut med at han hadde truffe ei anna.

Eg var jo kjempe-lei meg, DEN supre fyren, så blir han snappa rett framfor nasen på meg. Men han hadde jo gjort sitt valg, så eg ville ikkje ha noko meir med han å gjera! Ein mnd eller to seinare møttes me tilfeldigvis. Blei ståande å prate litt, og det kom fram at han hadde gjort det slutt med ho andre same dagen! Eg budde vekke då, å valgte å ikkje igjenoppta kontakten. Gjekk ein måned el to til så tikka det inn ei mld frå han. Hadde litt kontakt i juleferien, så vart det eit par besøk, ein skitur masse tlf'er og meldinger, så var det gjort [:D]

Tenker på det av og til, så sint eg var...aldri i livet om eg skulle gi han dritten der ein sjanse til hehe ja, det er som sagt, merkelig korleis det ordner seg [:D]
 
Det der kaller jeg skjbenen Mayb31 [:)] For en nydelig historie.... Jeg møtte mannen min på jobben. Første gang jeg så han tenkte jeg at HAN der var noe av det peneste jeg hadde sett. (alltid vært svak for høye, mørke gutter). Fikk helt hjerteklapp bare jeg så han, men fikk liksom aldri kontakt med han. Fikk en følelse at han aldri så meg i det hele tatt, så jeg ga litt opp på å bli kjent med han. Så var det ut på by`n med jobben, å gjett hvem som dukka opp. Vi ble sittene å prate masse og han fortalte at han egentlig var veldig sjenert å ikke turte å hilse fordi han syns jeg var så søt [:)] Jeg smelta jo heeeelt... Etter det har vi hengt sammen som erteris. Nå har vi snart vært gift i 4 år og venter barn nr 2....[:)]
 
vi møtte hverandre første gang på nettet..(spraydate)men der ble det jo bare snakk...
så skulle jeg da på en fest i eidsvoll som han oxo tilfeldigvis oxo skulle på...
endte med at han hentet meg på oslo s den dagen...skjønner egentlig ikke at jeg turde..han var jo fremmed..visste jo ikke hvordan han var i virkeligheten..apåtil så hentet vi kameraten hans på jessheim...så der satt jeg da,med to fremmede gutter i bilen på vei til eidsvoll..satt med nødnr. på tlfen klar hele tiden..var en liten smule nærvøs kan man si..
men det endte godt...
han kjørte meg hjem til fredrikstad dagen etter ble noen timer,da var vi egentlig så si sammen...det klaffet liksom med en gang... kom tilbake ett par dager etter...og slik forsatte det..etter en -to mnd spurte jeg om han ville flytte inn...og det ville han..så da sitter vi her da forlovet og ett barn sammen...

klem[:)]
 
Jeg fikk melding på telefonen min fra en jeg ikke kjente jeg.. Han hadde kopiert mitt nummer fra mobilen til en kamerat... Ble en del teksting, og så litt prat på telefon.. Så kom han på besøk på hybelen min, og vi ble faktisk samme kveld.. Nå er vi gift, og venter vårt første barn sammen..
 
Å. så mange fine romantiske historier!
Æ møtte min kjære samme dag som æ flytta t Tromsø! Æ og ei god venninne flytta ca samtidig hit, hadde DE planan om å "leve livet" og rote oss borti all slags mannfolk, men allerede første kvelden møtte æ altså Han! Møttes på Meieriet rett før stengetid, dro på nachspiel, klina masse, etterpå ble han me mæ hjem, vi SOV ilag, og dagen etter trudde æ aldri æ skulle høre mer fra han... Men: seiner på kvelden fikk æ melding, og vi møttes på byen! Hadde ikkje øya før andre enn kværandre, snakka og kyssa og dro hjem til han... Der klarte æ å sovne på soffan, fullt påkledd! Våkna dagen etter, svett og stinkende og tenkte: FAN! Æ skulle jo ligge med han! [:D]
Men vi tilbragte nesten heile den søndagen i senga likevel, heilt t han skulle på TIL-kamp, da kjørte han mæ hjem, med stjerne i øyan, og siden har d vært oss!
Kjærlighet ved første blikk, eller?[:)]
 
Så mange fine historier...
Når man leser sånt så må man jo bare tro litt på skjebnen da.
En lite tilfeldighet er nok til at man kanskje ALDRI hadde møttes...
Hva da????
 
Havnet på sykehuset 2. jan i fjor,lå der i 2 mnd,kom hjem,men havnet inn igjen 3 uker etterpå pga tilbakefall og ble da liggende til 18. mai. Slapp å sove der,så jeg var nede til medisiner morgen og kveld i noen uker.
For å få tiden til å gå mens dosene pågikk,så satt jeg på nettet. Litt tidsfordriv måtte til.. Slang inn en annonse på ei side,bare for å ha noen å snakke med,ikke noe mer. Kom i kontakt med en,pratet litt og fikk tiden til å gå.
Ble flere ganger spurt om ikke vi kunne møtes,men nei. Aldri likt slik noe særlig,jeg.
Han klarte til slutt å la meg overtale,og vi avtalte at han skulle ta turen opp til meg en kveld og si hei. Det ble ikke lange stunden han var hos meg pga at jeg måtte ta turen til hospitalet for kveldens dose. Og da spurte han om han kunne få lov til å holde meg med selskap mens jeg satt og fikk medisinene. Det ble til det da.. Og etter det,hver morgen og kveld stod han oppstilt utenfor sykehuset for å være med meg. En dag med en bukett med roser..
Snakker om! Smeltet helt,jeg...[:)]
 
Åh, Trine 85, jeg begynte å gråte av historien din jeg...ble så rørt!

Jeg møtte mannen min på lærerskolen. Jeg hadde sett han på kafetur med ei venninne(han gikk i klassen hennes) og tenkte at han der vil jeg snakke mer med. Håpet at han skulle komme på studentkro et par dager etter, og ahdde bestemt meg for å snakk med han hvis han gjorde det. Krokvelden kom, og der var han selvsagt!

Jeg tok mot til meg og snakket med han. Ettrhvert ble vi sittende og prate, og plutselig kom fetteren han sbort og sa til mannen min: "Det ser ut som om dere koser dere...ta med deg henne på festen min på lørdag!!"

Da vi skulle gå sa mannen min så kjekt: "du hørte hva fetteren min sa? Du skal være med på fest på lørdag, så jeg må nesten ha nummeret ditt!!"

Det fikk han selvsagt, og etter det var det bare oss. 5 år etter giftet vi oss!

M
 
Åh, Trine 85, jeg begynte å gråte av historien din jeg...ble så rørt!

Utrolig koselig å høre!![:)] Blir selv veldig rørt av kommentaren din,monicabebe!![:)]
Likte godt kjærlighetshistorien din godt også. Så direkte og herlig!![;)]
 
Vi møttes som studenter vi.

Egentlig bare som venner, ettersom jeg hadde en kjæreste. Det var et forhold som holdte på å slutte, og det har ikke noe med min samboer å gjøre altså, men det tok nå slutt i de dager da vi ble kjent, og han var god støtte. Vel, vennskapet utvikla seg og jeg falt pladask for ham. Så var jeg så heldig da, at han følte det samme (og nok hadde gjort det litt lenger enn meg) Så da ble vi sammen da, i sommerferien, og etter ferien flytta han i praksis inn på min hybel. Vi hadde hver vår hybel altså (på samme studenthjem) men han sov ikke på sin egen flere ganger enn at jeg kan telle dem på fingrene det semesteret. Så på nyåret flyttet vi sammen, og det er 4 år siden nå i disse dager.

Og nå er vi igang med å prøve på å lage et barn sammen. Det er ikke helt lett, men jeg håper nå det lar seg ordne etterhvert. Uansett er han det beste som noen gang har hendt meg [:)]
 
ORIGINAL: Trine85

Åh, Trine 85, jeg begynte å gråte av historien din jeg...ble så rørt!

Utrolig koselig å høre!![:)] Blir selv veldig rørt av kommentaren din,monicabebe!![:)]
Likte godt kjærlighetshistorien din godt også. Så direkte og herlig!![;)]

Utrolig koselig å høre!! Blir selv veldig rørt av kommentaren din,monicabebe!!
Likte godt kjærlighetshistorien din godt også. Så direkte og herlig!!


Man kan jo ike la være å bli rørt over noen som står ved sykehuset og venter morgen og kveld...snufs!! Såå fint, det må du hilse kjæresten din og si altså!

Koselig at du likte historien min også. Ler litt av den, fordi mannen min var så tøff den kvelden.....liksom ikke helt likt han å si noe sånt!
Klem, M
 
Jeg og min samboer traff hverandre på spraydate. Vi hadde bare chatta sammen noen dager og hatt noen telefoner, så måtte vi treffe hverandre. et ble klaff det, og det er 3 år og 7 mnd. siden. Nå har vi hus og prøver å få en liten baby sammen. (Han har 2 og jeg har 2 fra før)
 
Det er så mange fine historier om hvordan man traff hverandre, moro å lese om også.

Jeg traff mannen min på en fest for snart 5 år siden, egentlig skulle jeg ikke på den festen for jeg var på jobb og skulle jobbe tidlig dagen etter, men like før jeg skulle dra hjem var det en kollega som lurte på om jeg ville bytte med henne å jobbe kvelden i stedet for og jeg sa jo ikke nei til det.
Så jeg ringte til en venninne og vi bråbestemte oss for å dra på denne festen og der møtte jeg Han.Jeg snakket litt med broren hans først for å finne ut litt om han og når vi kom på byen så var det gjordt og det var oss to etter den kvelden.

Nå er vi gift og venter vårt andre barn.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp