«Ufrivillig skrikekur» hjelp

[Aicelain]

Jeg prøver å lære sønn min å sovne selv, men det blir bare en «ufrivillig skrikekur»

Han blir 7 mnd på torsdag. Han er blid som sola, og aldri vært noe kolikkbarn heller. Han har sovnet fint mellom 18-19 siden han var 5 uker. MEN det har vært at jeg har ammet han sløv, eller ammet han i søvn, og så lsgt han i sengen sin. For rundt 1 mnd siden startet han å våkne mye og ofte,særlig i det han ble lagt nes etter å ha sovna på oss. Da pleide jeg å ta han opp og amme i søvn, og prøve på nytt. Dere kunne ta 1 time omså.

For å gjøre en lang historie kort. På 6 mnd kontrollen ble jeg anbefalt å lære han å sovne selv. Det vil trolig også løse at han sliter med å sovne igjen etter å ha våknet.

Legger han i sengen før han sovner ved puppen. Vi har prøvd det 1 uke nå. Ammer han og leser, vi koser og pusker. Tar oss god tid. Men det han blir langt i senga, blir han illsint. Skriker helt hysterisk. Prøver å stryke på han og synge, eller spille musikk. Men nytter ikke, han er ikke mottagelig for avleding. Prøver å holde han i ro slik at han skal sovne, men han stritter i mot og vil turne. Vi løfter opp og vugger, men han spreller og stritter imot da også. Han er frustrert rett og slett.

Det ender som regel med at han gåter seg i søvn Det kan ta alt fra 10 min - 1,5 time.
Er dette som den fryktede skrikekuren? Selvom vi sitter der hele tiden og forsøker og trøste ? Jeg er imot skrikekur. En av mine første minner er fra jeg var under 2,5 år og skrek i «evig tid» i sprinkelsengen hos min dagmamma uten at hun kom. Vil ikke traumatisere sønn min på samme måte.

Hvordan lærte dere deres å sove? Hvor gamle var de? Høres reaksjonene hans unormale ut?

Han tok smukk under tvil tidligere, men tar ikke i det hele tatt nå mer. Forsøkt alle smukker merkene som finnes. Han vil ikke ha rett og slett

 

[Klussedull]

Siden dere er der og trøster er det jo ikke sånn sett skrikekur, men jeg skjønner det er utrivelig fordet!

Men sikker på at han er klar på å sovne selv? Det finnes ikke noen magisk alder som funker for alle det der (selv om det er en vanlig oppfatning dessverre), noen er klare for det sent, andre tidlig. Akkurat som å gå eller krabbe og andre milepæler. Det er jo ikke noe galt med at det går til ulik alder, det er jo individuelt

Min ble ammet i søvn hver kveld til han ihvertfall var året gammel, etter det begynte jeg og pappaen å legge annenhver kveld, for da godtok han pappaen (pappaen leser bok og synger). Nå er han 2 år og sovner ikke på puppen lengre (med mindre han er skikkelig trøtt), men sovner liggende vedsiden av meg. Det gikk gradvis helt av seg selv Jeg har aldri lært ham å sove, lærte ham aldri å gå heller liksom, men har lagt til rette for at soving er hyggelig, trygt og noe han vil hver kveld (han løper stort sett jublende på badet og rommet og gleder seg til å velge hvilken bok vi skal lese), da kommer jo søvnen lettest. Jobber mye med søvnproblemer med voksne, og «bare ligg der du er i timesvis uansett hvor redd/varm/ensom/kald/våken/trøtt du er» er ALDRI et råd som gis, det gir ikke gode søvnassosiasjoner eller søvn hos voksne, så hvorfor det liksom skal funke på unger har jeg aldri skjønt for å være ærlig!

Så lenge du syns det går greit er det ikke uvanlig å amme i søvn barn som er over året og mer, det bare spørs hvem du spør

 

[Cosacita]

Nei, det vil ikke jeg er skrikekur.

Babyer har perioder der de er urolige og trenger mer fra foreldrene sine. Tror dere bare må ri stormen på beste måte. Finne en løsning som ikke stresser dere alle tre.

 

[Kengu]

Jeg hadde ikke likt det om mittbarn gråt seg i søvn hver kveld, hadde nok sett på andre måter å legge han på for det høres ut som han trenger det

 

[Jolanda]

.

 

[AnneS]

Her har legging vært utrolig slitsomt. Når magevondt endelig ga seg, så holdt han på slik som du forklarer. Men han roet seg som regel hvis vi klappet ham på baken så fort vi la ham ned i senga, og da trakk vi oss vekk når han var rolig. Når han startet å gråte gikk vi bort og klappet og roet ham, før vi trakk oss bort. Slik holdt vi på til han sovnet, tok laaaang tid i begynnelsen.
Prøvd å legge han tidligere? Om han kan være overtrøtt?
Senere, hvis han ikke er trøtt nok?

Det er forferdelig når ingenting virker til å fungere, så her brukte vi alt som kunne fungere når det gjorde det

 

[Sara]

Jeg har ammet i søvn til langt over året og har likevel tre unger som sovner fint nå

Jeg hadde rett og slett ikke holdt ut sånn grining når puppen kunne trøstet. Men jeg har aldri tatt til meg helsestasjonens preken om å slutte å amme på natten heller da. Og ungene har sovet gradvis lenger og sover fint nå. Helt uten puppen alle tre De er små en så liten stund tross alt

 

[Me&mini]

Ville ikke kalt det skrikekur så lenge dere er hos ham og trøster.
Min på snart 6,5 mnd blir omtrent lik, og om han ikke får puppen blir han hysterisk. Sove i sin seng kan vi bare glemme så lenge mamma ligger ved siden av.
Spesielt om han våkner en time etter og finner ut at puppen ikke er der. Da kan han ligge å hikste en stund fordi han har skreket så intenst.
Ikke noe behagelig for noen av oss, så jeg drar frem puppen når han ber om det.
De er fortsatt veldig små, og om det er den tryggheten han trenger så skal han få det, selv om det er slitsomt med lite søvn. Det vil ikke være slik for alltid heldigvis

 

[Aicelain]

Takk for svar alle sammen

Vi tenker nå å ikke la han skrike lenge. Finner han ikke roen iløpet av en halvtime skal puppen eller flaska frem

Vi tar han opp mens han gråter og bysser og koser. Han ligger aldri 1 time å skriker. Men det eneste som roer han ned er pupp eller flaske.

Når han først sovner går det greit. Nå som tennene er ute sover han sammenhengende hele natta. Våkner rundt 22-23 og vil ha litt mat.
Det er selve sovningen hans som er problemet

 

[Babynrto]

Sovner stort sett på puppen her også [emoji4] lar han bare gjøre det enn så lenge. Hatt flere og flere netter i det siste hvor han finner roen og sovner selv. Lar han alltid prøve litt, og legger til rette for at han skal sovne selv. Men begynner han å gråte legger jeg han til puppen [emoji4] Vi samsover også. 7,5 mnd her [emoji4]

 

[Tiaso]

Mange helsesøstre er ganske utdaterte i hva råd de gir desverre. Det er ikke naturlig at et så lite Arne sovner selv og sover alene, men det er praktisk for oss voksne.
Jeg har ammet i søvn i 2 år og nå siste uken har hun plutselig begynt å sovne selv og jeg kan gå ut av rommet mens hun er lys våken. Samsoving har gjort det lett å få henne til å sove igjen på natten og.
Dersom du veldig vil lære barnet å sovne selv så går det an å gjøre det, men det vil gjerne være traumatisk for ham, men ikke like ille som det som skjedde med deg. Prøver ikke å få noen til å føleseg som dårlig mor her, mener bare at det er viktig å gjøre det som passer dere og drite i hva hs sier når rådene hennes strider mot både forskning og intuisjon.

 

[Marrylou]

Vi har hatt det likt her. Med trøst, nærhet og hjelp til å lære seg å sovne selv, så vil ikke barnet ditt bli skadet på noen måte. Gråt er da ikke alltid skadelig! Men at barnet ditt blir forbannet, viser motstand og sinne, helt normalt! Du lar ikke barnet ditt gråte seg i søvn slik du beskriver! Du forsøker å lære det å sovne med støtte!

Vi hadde det som sagt likt, nå får han pupp før vi legger han o senga og synger nattasang. Han er snart 15 mnd, men d gikk til slutt

 

[MammaDager]

Vår er avhengig av smokk og koseklut for å sove.. Vi har hatt mye problemer med soving med 1. barn. Helt umulig å få til å sove uten byssing / amming, Nestemann var mye lettere og krevde mindre amming og ingen byssing. Tror dette er individuelt, samtidig hva man venner de til i starten. Har dere prøvd sovedyr? https://comfybaby.no/sweet-dreamers-god-sovn-hele-natten-baby/

 

[lykke_liten]

Nå var min ett år når vi begynte å trene på å dovne selv. Men vår skrek i tre timer hver legging, uansett hva vi gjorde. Så her ble det til at vi aldri plukker han opp. Han får flaske, legger i senga og sier god natt, går ut. Skriker han hysterisk så går vi inn og koser/stryker så går ut igjen. Dette løste problemene våre.
Det er ikke slik at ungen blir traumatisert med en gang den skriker. Det er forskjell på skriking.

Alle som mener at det alltid går Ann å legge en unge uten skriking kan ta seg en bolle. Vi prøvde alt med lillegutt. Samsoving, vugging, bæring, sitte i en stol med han på fanget HELE natta. Sove på rommet hans. Ingenting fungerte. Så her er det bedre at han sutrer i to minutter etter vi har gått ut, enn at han skal skrike i tre timer mens vi er på rommet hans.

Alle barn er forskjellige og jeg håper dere finner en løsning som passer dere. Det er sinnsykt tøft når legging tar timesvis hver kveld

 

[Lillevesen246]

Jenta vår er straks 1 år, har vel holdt på i 2 uker ish med å øve på å sovne selv, hu har ikke vært klar for det tidligere, og er ennå avhengi av nærhet, så etter 1-3 timer i egen seng sovner hun bare når vi legger oss :/