«Permisjonsdepresjon»

Godisbjørn

Flørter med forumet
I mangel på et bedre ord. Vil ikke at det skal forveksles med fødselsdepresjon for det er ikke helt det jeg mener.
Nå er bebisen snart 2 måneder gammel. Hun er verdens skjønneste og er veldig snill! Hun er flaskebaby for amming var dessverre ikke helt enkelt for meg. Jeg elsker jenta mi over alt på jord, men.. Jeg kjenner at jeg blir fort deppa de dagene jeg er alene, altså ikke er sosial med noen eller finner på noe å gjøre. Jeg MÅ ut en tur ila dagen, triller gjerne på butikken og hjem. Men det er ikke alltid nok. Om jeg er sammen med mamma eller venninner så går det bra, men når jeg er alene en hel dag så sliter jeg frem til mannen kommer hjem. Jeg klarer ikke helt å løsrive meg fra lille fordi hun er ikke kommet dit at hun klarer å underholde seg selv enda.. Om hun sover er det gull, men det er ikke lenge av gangen med mindre vi triller.. Jeg føler jeg ikke får gjort NOEN ting. Spiser dårlig også. Hun kan sitte i vippestol i kanskje 30 min før hun blir utålmodig og må løftes opp. Jeg blir litt sliten og lei av det jeg :-( Hvordan er det hos dere? Er det noen som har det litt på samme måte? Hva fyller dere dagene med og hva gjør dere når bebis er våken men tørr og mett?
 
Har det egentlig ikke på samme måte, men det er fordi jeg liker godt å være hjemme alene(med baby nå da selvfølgelig) og blir ganske sliten av å være sosial/ha masse planer.

Men de dagene vi ikke har noen planer så tar vi en rolig morgen i senga, lager frokost, ser litt på tv-serie(jeg altså :p ), går tur og når han er våken så ligger vi på sofaen, ligger i babygymet, titter i bøker. Hvis jeg må gjøre noe husarbeid(skifte sengetøy, brette klær osv) og han er våken så tar jeg han med meg og setter han i vippestolen også «prater» vi mens jeg bretter. Og hvis han er våken når jeg skal lage middag/bake noe så får han være med på kjøkkenet og se på(da sitter han i vippestolen som kan festes på stokke-stolen.

Så jeg gjør stort sett det jeg pleier å gjøre når jeg er hjemme, men ting tar litt lenger tid siden jeg underholder han litt samtidig :p

Har du barselgruppe du kan være med i? Babysvømming? Babysang?
 
Kjenner meg igjen! Jeg merker jeg savner å bo i byen og ha mulighet til å stikke ut en kort tur for en kaffe med noen uten å planlegge så fryktelig. Nå bruker jeg 40 min inn til Oslo med buss/tog og å dra hjem igjen i rushen er et helvete, så det blir fort til at vi bare blir værende hjemme eller på tur i området. Litt kjedelig og skulle gjerne ønske jeg så mer folk. Blir fort ensomt i lengden, uansett hvor underholdende mini er.
 
Jeg har vært på arbeidsavklaring noen år, på et sted hvor jeg ikke har venner eller familie, og har vært veldig ensom. Ble vel vant til det, for det føles bedre nå. Babyen gir faktisk mer mening til en slik tilværelse.

Jeg får sett mye Netflix, HBO og Viaplay! Har jeg frie hender spiller jeg på PS4 eller Switch. Eller så drar jeg med meg baby på tur, evt med en hund eller to på slep. Prøver å få med meg babykino o.l.f
 
Har det egentlig ikke på samme måte, men det er fordi jeg liker godt å være hjemme alene(med baby nå da selvfølgelig) og blir ganske sliten av å være sosial/ha masse planer.

Men de dagene vi ikke har noen planer så tar vi en rolig morgen i senga, lager frokost, ser litt på tv-serie(jeg altså :p ), går tur og når han er våken så ligger vi på sofaen, ligger i babygymet, titter i bøker. Hvis jeg må gjøre noe husarbeid(skifte sengetøy, brette klær osv) og han er våken så tar jeg han med meg og setter han i vippestolen også «prater» vi mens jeg bretter. Og hvis han er våken når jeg skal lage middag/bake noe så får han være med på kjøkkenet og se på(da sitter han i vippestolen som kan festes på stokke-stolen.

Så jeg gjør stort sett det jeg pleier å gjøre når jeg er hjemme, men ting tar litt lenger tid siden jeg underholder han litt samtidig :p

Har du barselgruppe du kan være med i? Babysvømming? Babysang?

Høres jo helt idyllisk ut egentlig[emoji813]️
Da jeg var gravid så elsket jeg å være hjemme og jeg storkoste meg. Nå sliter jeg liksom med det. Men det er jo ikke fordi jeg ikke koser meg med lille, for jeg synes det er kjempehyggelig å kose med henne. Men hun er nok litt der at hun helst skal være på meg hele tiden og jeg prøver meg med sjal/sele og så funker ikke alltid det for henne.. Mulig jeg lager litt problemer for meg selv og synes at alt virker så vanskelig. Men jeg tror jeg må lære meg på nytt å kose meg hjemme. Målet er liksom å gjøre som jeg pleier, men plutselig ble det så vanskelig med baby i hus [emoji15][emoji85]
 
Har det egentlig ikke på samme måte, men det er fordi jeg liker godt å være hjemme alene(med baby nå da selvfølgelig) og blir ganske sliten av å være sosial/ha masse planer.

Men de dagene vi ikke har noen planer så tar vi en rolig morgen i senga, lager frokost, ser litt på tv-serie(jeg altså :p ), går tur og når han er våken så ligger vi på sofaen, ligger i babygymet, titter i bøker. Hvis jeg må gjøre noe husarbeid(skifte sengetøy, brette klær osv) og han er våken så tar jeg han med meg og setter han i vippestolen også «prater» vi mens jeg bretter. Og hvis han er våken når jeg skal lage middag/bake noe så får han være med på kjøkkenet og se på(da sitter han i vippestolen som kan festes på stokke-stolen.

Så jeg gjør stort sett det jeg pleier å gjøre når jeg er hjemme, men ting tar litt lenger tid siden jeg underholder han litt samtidig :p

Har du barselgruppe du kan være med i? Babysvømming? Babysang?

Har forresten ingen barselgruppe. Jeg kjente hun ene jeg ble satt i gruppe med fra før så vi gjør jo litt av og til, men de andre passet jeg ikke helt med. Tenkte å oppsøke babysvømming da [emoji2]
 
Kjenner meg igjen! Jeg merker jeg savner å bo i byen og ha mulighet til å stikke ut en kort tur for en kaffe med noen uten å planlegge så fryktelig. Nå bruker jeg 40 min inn til Oslo med buss/tog og å dra hjem igjen i rushen er et helvete, så det blir fort til at vi bare blir værende hjemme eller på tur i området. Litt kjedelig og skulle gjerne ønske jeg så mer folk. Blir fort ensomt i lengden, uansett hvor underholdende mini er.

Jaa, jeg også synes det kan bli litt kjedelig. Og man blir ikke rik av permisjonspenger, så begrenser seg hvor gøy det er dra på senter osv i lengden [emoji849] Og når jeg kjeder meg for lenge så blir jeg deppa [emoji17] Alt jeg vil er bare å kose meg og nyte å være hjemme liksom, men føler liksom at jeg ikke får gjort noe som helst annet enn å bysse og holde på med mini [emoji53]
 
Jeg hadde det akkurat sånn med førstemann. Etter 4 mnd ble jeg helt tullete, så måtte bare begynne i jobb igjen, mens mannen tok resten av permisjonen. Denne gangen håper jeg å unngå det, med å ha permisjon annenhver uke. Synes alle dager er like når jeg er hjemme. Trenger nødvendigvis ikke gjøre så mye, men elsker når det er andre folk rundt meg.
 
Jeg har vært på arbeidsavklaring noen år, på et sted hvor jeg ikke har venner eller familie, og har vært veldig ensom. Ble vel vant til det, for det føles bedre nå. Babyen gir faktisk mer mening til en slik tilværelse.

Jeg får sett mye Netflix, HBO og Viaplay! Har jeg frie hender spiller jeg på PS4 eller Switch. Eller så drar jeg med meg baby på tur, evt med en hund eller to på slep. Prøver å få med meg babykino o.l.f

Jeg ser også en del på serier, men skulle gjerne fått gjort litt annet hjemme, f.eks rydde i klesskap, og annen rydding som jeg liker veldig godt å holde på med. Og ikke minst lage middag, eller bake.. Det føler jeg er umulig med baby i hus [emoji15]
 
Jeg hadde det akkurat sånn med førstemann. Etter 4 mnd ble jeg helt tullete, så måtte bare begynne i jobb igjen, mens mannen tok resten av permisjonen. Denne gangen håper jeg å unngå det, med å ha permisjon annenhver uke. Synes alle dager er like når jeg er hjemme. Trenger nødvendigvis ikke gjøre så mye, men elsker når det er andre folk rundt meg.

Målet mitt er liksom å komme dit hvor jeg koser meg hjemme. Det har jo gått så bra før bebis kom.. Innbiller meg at det blir lettere når lille klarer å underholde seg selv litt?
Jeg også elsker å ha mennesker rundt meg, spesielt nå for da får jeg litt avlastning liksom.. Tror det er mye man må venne seg til og lære som førstegangsmamma [emoji848]
 
Høres jo helt idyllisk ut egentlig[emoji813]️
Da jeg var gravid så elsket jeg å være hjemme og jeg storkoste meg. Nå sliter jeg liksom med det. Men det er jo ikke fordi jeg ikke koser meg med lille, for jeg synes det er kjempehyggelig å kose med henne. Men hun er nok litt der at hun helst skal være på meg hele tiden og jeg prøver meg med sjal/sele og så funker ikke alltid det for henne.. Mulig jeg lager litt problemer for meg selv og synes at alt virker så vanskelig. Men jeg tror jeg må lære meg på nytt å kose meg hjemme. Målet er liksom å gjøre som jeg pleier, men plutselig ble det så vanskelig med baby i hus [emoji15][emoji85]

Ja, men skjønner at det blir veldig anderledes hvis babyen ikke vil ligge alene, da blir jo brått ting veldig mye vanskeligere! Jeg har vært heldig med at han vil sitte i vippestol og ligge i babynestet selv om han er våken osv. Men ja, hvis babyen din har dager der hun kun vil ligge på deg så rigg deg til i sofaen med Netflix og alt du trenger og la aktiviteter og husarbeid ligge, og prøv å kos deg! :) Tipper du kommer til å savne denne tiden når hverdagen starter igjen med barnehage og jobb.
 
Jeg hjelper vel ikke med å si dette, men tenkte umiddelbart «wow. 30 minutter i vippestol uten å klage? Så gull.» Så lenge har aldri noen av mine holdt ut. Det blir mye bedre rundt 6 mnd. Da krabber de rundt og gjør herverk i huset. Mye greiere å få hengt opp en klesvask o.l. når man har to ledige hender og bare må fjerne ungen fra de mest skadelige tingene når man ser en ulykke er i ferd med å skje. Jeg har bare innstilt meg på at man ikke får gjort en dritt som krever 2 hender første halvår.
 
Jeg hjelper vel ikke med å si dette, men tenkte umiddelbart «wow. 30 minutter i vippestol uten å klage? Så gull.» Så lenge har aldri noen av mine holdt ut. Det blir mye bedre rundt 6 mnd. Da krabber de rundt og gjør herverk i huset. Mye greiere å få hengt opp en klesvask o.l. når man har to ledige hender og bare må fjerne ungen fra de mest skadelige tingene når man ser en ulykke er i ferd med å skje. Jeg har bare innstilt meg på at man ikke får gjort en dritt som krever 2 hender første halvår.

Uff, du har kanskje rett.
Jeg er nok bare altfor vant til å kun ha meg selv å tenke på og ha så mye fritid at jeg kanskje bare savner det litt. Og at det tar litt tid å venne seg til den nye hverdagen. Jeg får innstille meg på det samme som deg og heller se frem til hun blir bittelitt mer selvstendig [emoji1] Men håper ingen misforstår meg - jeg elsker lille jenta og setter alltid henne foran alt annet[emoji813]️[emoji2]
 
Kjenner meg igjen. Koser meg også, men jeg er en utrolig rastløs av meg og elsker at det skjer noe rundt meg og ha mennesker å prate med. Har ikke noe med at jeg ikke elsker lille over alt på jord og elsker å være mamma. Her er vi så sosiale vi kan. Eller bare finner på noe meg og lillebogså. Må også ut å gå tur hver dag, blir deprimert av å bare sitte inne :p

Vi har barselgruppe, tenkte å prøve meg på babykino, babysvømming etter jul, så har vi venner litt her og der som vi kan dra på helgetur til, blir og litt hytteturer, campingturer når det blir varmere
 
Last edited:
Jeg kunne godt hatt mini limt fast på meg hele dagen hvis jeg hadde hatt mulighet for å sitte litt rundt på andre steder enn i stua. Savner å se andre folk enn mannen min daglig.
 
Jeg kunne godt hatt mini limt fast på meg hele dagen hvis jeg hadde hatt mulighet for å sitte litt rundt på andre steder enn i stua. Savner å se andre folk enn mannen min daglig.
Bli med på barseltrening på brynsenteret? Torsdag 12:30:) 800m å gå fra bryn togstasjon.
 
Bli med på barseltrening på brynsenteret? Torsdag 12:30:) 800m å gå fra bryn togstasjon.

Fader, da er jeg mest sannsynlig på harrytur med fattern, som kommer på besøk :p Men la meg sjekke det opp, kan jo kanskje bli med fra uka etter?
 
Hadde det delvis med førstemann i slutten. Var så drittlei av å være hjemme. Savnet jobben og bare det å komme seg ut og være sosial.

Derfor tok jeg gradert permisjon denne gangen. Kan jobbe 1-2 dager i uken ut permisjonen. Blir en myk overgang til permisjonsslutt i oktober 2019.
 
Har du lest boken mammasjokket? Den tror jeg beskriver godt tilstanden du er i nå.
 
Back
Topp