«Hvis du ikke gjør det jeg sier får du ikke gjøre dette!» Oppdragelse....

[Solfrøkna]

Har innsett at vi har kommet inn på en helt gal sti med en litt trassig, men utrolig snill, treåring. Vi hører oss ofte si: Hvis du ikke spiser maten din så får du ikke se tv!» «Hvis du ikke plukker opp leken kan vi ikke gå ut og leke» og tilsvarende .... Det ender opp med at han spiser litt, eller løfter leken opp i kassen sin, men stemningen blir så sur og amper.

Har noen tips til andre måter å takle slike situasjoner på?

 

[SoriaMoira]

Hva oppnår man ved å spise opp maten sin? La barnet spise til det er mett.
Barnet er ikke trassig, og gjør det som forventes av seg.
"Nå vil jeg at vi skal rydde, kom så gjør vi det sammen!" Eller: "Skal vi rydde om kapp?" Eller: "Før vi kan gå ut, må vi rydde, så det er fint her til vi kommer inn igjen."

 

[Kkk]

Krever mye ideer og kreativitet , men her hjelper det konsentrasjon på det positive og det som er ikke så spennene gjøres nesten av seg selv mens vi prater eller gleder oss til noe annet. Barnet nesten merket ikke at den rydder , den bare tenker på de såpeboblene som skal bli blåst ute. Spising trenger noe annet, som for eksempel større eller mindre skje,gaffel, ett annet tallerken, kopp . For eksempel ,min treåring ville ikke drikke buljong idag. Jeg ga knekkebrød ved siden av og sa at han kan ta den i koppen før han spiser den. Det ble spist bare knekkebrød.. det hjalp ikke.. da ga jeg sugerør til han.. og så forsvant buljong i magen på ett minutt. Ved mat også tilbys det drikke hvor barnet kan bestemme hva den vil-melk ellet vann, av og til saft. Sier han alltid saft men når jeg synes det er for mye saft ,sier jeg rett ut og han kan velge melk eller vann.
Jeg tror det beste som fungerer med treåring er -hvor barnet kan velge selv. Pusse tenner eller dusje først. Rydde eller spise først. Ta sko på venstre eller høyre fot først. Osv

 

[Apekatter]

Vi bruker det der, men prøver å knytte det direkte til handling. For eksempel «hvis du slår broren din med en leke kan du ikke ha den leken» «hvis du ikke hører på meg må vi dra hjem» «hvis du løper fra meg i butikken må du holde meg i hånden/sitte i handlevognen». Jeg syns egentlig det er greit, men jeg vet ikke hvor pedagogisk det er noen ting gir vi eldste valg om, men hvis det ikke virker å få ham til å velge å kle på sko eller lue først så velger jeg for ham.

 

[Solfrøkna]

Hva oppnår man ved å spise opp maten sin? La barnet spise til det er mett.
Barnet er ikke trassig, og gjør det som forventes av seg.
"Nå vil jeg at vi skal rydde, kom så gjør vi det sammen!" Eller: "Skal vi rydde om kapp?" Eller: "Før vi kan gå ut, må vi rydde, så det er fint her til vi kommer inn igjen."

Er enig i at de ikke må spise opp maten, men er gjerne at han ikke vil smake eller spise noe som helst. Da blir det gjerne en «hvis du ikke» setning dukker opp

 

[Solfrøkna]

Vi bruker det der, men prøver å knytte det direkte til handling. For eksempel «hvis du slår broren din med en leke kan du ikke ha den leken» «hvis du ikke hører på meg må vi dra hjem» «hvis du løper fra meg i butikken må du holde meg i hånden/sitte i handlevognen». Jeg syns egentlig det er greit, men jeg vet ikke hvor pedagogisk det er noen ting gir vi eldste valg om, men hvis det ikke virker å få ham til å velge å kle på sko eller lue først så velger jeg for ham.

En grei vri

 

[SoriaMoira]

Er enig i at de ikke må spise opp maten, men er gjerne at han ikke vil smake eller spise noe som helst. Da blir det gjerne en «hvis du ikke» setning dukker opp

Men hvorfor må de spise opp? Hva oppnås ved det? Er man "flink" hvis man spiser opp, selv om man ikke er mer sulten? Eller kan det ligge noe i å lære kroppen at når man er mett, så er man mett?
Hvis han ikke spiser, ligger vel ikke problemet i at han ikke er blitt "inspirert" nok til å spise, kanskje? Hvis du ikke vil spise, men partneren din står og "tvinger" deg, får du kanskje ikke så mye matlyst du heller?

 

[Mia_mini]

Hva med å bare endre litt på ordlyden? Fra hvis du ikke, til når du har.?
Altså, når du har ryddet opp lekene så kan vi gå ut og leke.

 

[Cosacita]

"Spis disse tre bitene så kan du få gå" bruker vi. Ungene mine kan være veldig småspiste ved middag, men jeg presser de ikke. Det kommer an på når de spiste sist osv. (Gutten min liker å småspise hele tiden ) Tvinger dem aldri å spise opp, men pusher litt på at de skal smake, noe de gjør som regel. Prøver ikke å lage dårlig stemning rundt det.

"Skynd deg å rydde så vi kan ut og leke" eller "hvilken leke vil du rydde? Bamsen eller bilen? Så kan jeg rydde den andre."

Av og til kan ting virke helt uoverkommelig fordi motivasjonen ikke er der selv om vi voksne ser noe som kan bli gjort på få sekunder. Her må man bare være litt kreativ og variere måten man beordrer på.

Av og til sier jeg at "hvis du skal ut så må du ta på deg regnklær fordi det er vått ute. Du får ikke gå ut før du har tatt på deg det." Så kan barnet få velge hvilken lue eller votter det vil ha. De må lære at noen ting kan man velge, men noen ting ikke.
Og skryt når barnet har gjort det det skulle.

Og så er det faktisk greit og null krise om en blir litt sur og sier hvis du ikke gjør det så får du ikke det! Man blir jo lei av at alt mulig skal være en kamp!

 

[rødkløver]

Er enig i at de ikke må spise opp maten, men er gjerne at han ikke vil smake eller spise noe som helst. Da blir det gjerne en «hvis du ikke» setning dukker opp

Vi bruker det, men formulerer oss heller sånn: "hvis du vil ha mer kiwi må du spise en avocadobit først."

Ikke noe "ikke" inni der altså.