«De er bare barn» Hvor går grensa?

[Arca]

I hele våres slet vi med at fireåringen ikke ville i barnehagen fordi det som tidligere var hennes venn plutselig begynte å være ordentlig ugrei mot henne og utestenge henne. Jenta mi tok i mot mye dritt uten å protestere eller si fra til voksne, hun var så redd for å miste vennen sin, men heldigvis fortalte hun meg om ting når jeg spurte og gravde. Jeg tok det opp med barnehagen, og etter ped-leders anbefaling tok jeg det også opp med mammaen til den andre jenta (jeg kjente henne godt nok til at det føltes ok å snakke med henne om det). Anklagde ikke barnet hennes, men spurte rett og slett om hennes barn hadde fortalt noe hjemme, og om kanskje mitt barn også hadde vært ugrei mot hennes.

De byttet avdeling etter sommeren og ting lettet litt da jenta mi endelig begynte å leke mer med et par andre jenter (kaller de nå nr2 og nr3). Men det skulle ikke vare lenge… nå har den samme jenta som utestengte og herset med henne i våres begynt å ødelegge på en ny måte. Ut i fra ting mitt barn forteller virket det som den andre jenta er sjalu og prøver å ødelegge hennes vennskap med nr2 og nr3. Jeg pratet litt med mor til nr2 om saken, og da hun snakket med nr2 fikk hun lignende historie av henne som jeg fikk av mitt barn, nemlig at den andre jenta sier til nr2 at hun ikke skal være venn med mitt barn eller leke med mitt barn. Man kan jo aldri vite med femåringer om ting er helt sant, så jeg tok derfor kontakt igjen med mammaen til den jenta som er ugrei mot mitt barn, men kom egentlig ingen vei. Hun sier at «de er bare barn», så det er ikke så mye man får gjort, og hennes barn forteller ikke om noe av dette hjemme.

Ja, de er bare barn, men hvor går grensa? Er det klagete å ta det opp med barnehagen igjen? Vi har hatt flere små samtaler med de siden dette startet. Jeg har ingen garanti for at alt mitt barn sier er riktig, men jeg har hele tiden understreket både til barnehagen og den andre mammaen at jeg er åpen for at mitt barn kan ha skyld eller ikke si alt sant også. Hva kan man gjøre?

 

[Apekatter]

Jeg ville tatt det opp igjen og igjen til det ble bedre. Jeg syns de bare er barn, og hun som forsøker å stenge datteren din ute er sikkert ikke et fælt barn, men det betyr ikke at en ikke skal prøve å ta tak i det. Barn gjør feil på sånne sosiale ting, fordi de ikke vet bedre og ikke helt har utviklet empati på samme måte som voksne, sånn jeg har forstått det. Håper dere får jobbet dere gjennom det! Det var visst mye sånt i jentegruppen hos oss da de var rundt tre år, men det jobbe Bhg med og så ble det raskt bedre

 

[Veivalsa]

Ville tatt det opp med barnehagen. Og avtalt et leketreff på fritiden med barnet som ikke er hyggelig mot ditt barn. Da får de dannet en relasjon, og det blir sannsynligvis annerledes når de er bare de to og med foreldre til stedet. Bhg her anbefalte nettopp på høstens foreldremøte å treffes på fritiden om vi har lyst og mulighet, og gjerne med barna som barnet ikke nødvendigvis leker mest med, fordi det er med på å bidra til gode relasjoner i barnehagen

 

[Arca]

Jeg ville tatt det opp igjen og igjen til det ble bedre. Jeg syns de bare er barn, og hun som forsøker å stenge datteren din ute er sikkert ikke et fælt barn, men det betyr ikke at en ikke skal prøve å ta tak i det. Barn gjør feil på sånne sosiale ting, fordi de ikke vet bedre og ikke helt har utviklet empati på samme måte som voksne, sånn jeg har forstått det. Håper dere får jobbet dere gjennom det! Det var visst mye sånt i jentegruppen hos oss da de var rundt tre år, men det jobbe Bhg med og så ble det raskt bedre

Hun er absolutt ikke et fælt barn, hun er en veldig søt jente som tidligere har vært hjemme hos oss mange ganger siden hun og jenta mi var kjempe gode venner før. Så derfor er det jo ekstra trist at det har blitt sånn her. Jeg får ta en ny prat med bhg i morgen. Vil ikke gi verken bhg eller den andre mammaen inntrykk av at jeg anklager den andre jenta, ønsker bare at de voksne i bhg skal følge ordentlig godt med så de kan ta ting når det skjer, selv om det kan være vanskelig. Godt å høre at de fikk bukt med problemet hos dere!

Ville tatt det opp med barnehagen. Og avtalt et leketreff på fritiden med barnet som ikke er hyggelig mot ditt barn. Da får de dannet en relasjon, og det blir sannsynligvis annerledes når de er bare de to og med foreldre til stedet. Bhg her anbefalte nettopp på høstens foreldremøte å treffes på fritiden om vi har lyst og mulighet, og gjerne med barna som barnet ikke nødvendigvis leker mest med, fordi det er med på å bidra til gode relasjoner i barnehagen

Vi har vært masse sammen med denne jenta på fritiden de siste par årene, for hun og dattera mi har vært bestevenner. Hun har vært mye her hjemme hos oss, og dattera mi har vært der mange ganger. Vi har møttes ute og lekt sammen, og jeg har hjulpet til med henting og levering av jenta i bursdager osv når mammaen ikke har hatt mulighet. Så det har vært en kjempe god relasjon, men så begynte den andre jenta å herse med jenta mi i våres. Sa gang på gang at de ikke var bestevenner mer hvis ikke jenta mi ga fra seg huska, spiste grønnsakene de fikk til lunsj, eller gjorde alt mulig annet som denne jenta bestemte. Mitt barn forgudet denne bestevennen sin og protesterte ikke, gjorde bare alt hun sa. I samråd med bhg prøvde vi derfor å bygge opp relasjoner med andre barn også, så jenta mi skulle ha flere å spille på, ikke være så avhengig av den ene jenta. Det har vært en lang prosess både i bhg og hjemme, men nå etter sommeren har det altså løsnet og hun dilter ikke lengre etter den andre jenta og gjør alt hun sier. Men nå virker det da som den andre jenta reagerer på at jenta mi har andre venner også, jeg tenker jo at hun sikkert syns det er leit å miste det tette vennskapet hun og, men det er jo veldig ille hvis det stemmer at hun ber andre barn ikke leke med mitt barn. Så hvis jeg skal bygge opp relasjonen med denne jenta mer igjen vil jeg jo bare trekke ungen min tilbake mange steg i den prosessen vi har hatt med å gjøre henne mer uavhengig av den andre jenta.

 

[B]

De er bare barn - men mobbing skjer også i barnehagen. Jeg ville tatt det opp med barnehagen slik at de kan holde et ekstra øye med situasjonen og spurt om hva de selv observerer av feks trusler fra den andre jenta mot ditt barn og hvilken strategi de har for å få kontroll på situasjonen.

Og så må jeg ærlig si at jeg hadde vært litt skeptisk til at mitt barn lekte så mye med et barn som forsøker å kontrollere mitt barn og bruker trusler om straff og belønning vekselsvis for å holde kontrollen. Det barnet som gjør slikt må jo både foreldre og barnehagen ta tak i slik at hun lærer at dette ikke er greit. Så lenge foreldrene til det barnet ikke tar det alvorlig og sier " de er bare barn" blir det vanskelig å forholde seg til for dere. Da ville jeg selv forholdt meg mer til barnehagen og latt de forsøke å løse opp i dette.

 

[Arca]

De er bare barn - men mobbing skjer også i barnehagen. Jeg ville tatt det opp med barnehagen slik at de kan holde et ekstra øye med situasjonen og spurt om hva de selv observerer av feks trusler fra den andre jenta mot ditt barn og hvilken strategi de har for å få kontroll på situasjonen.

Og så må jeg ærlig si at jeg hadde vært litt skeptisk til at mitt barn lekte så mye med et barn som forsøker å kontrollere mitt barn og bruker trusler om straff og belønning vekselsvis for å holde kontrollen. Det barnet som gjør slikt må jo både foreldre og barnehagen ta tak i slik at hun lærer at dette ikke er greit. Så lenge foreldrene til det barnet ikke tar det alvorlig og sier " de er bare barn" blir det vanskelig å forholde seg til for dere. Da ville jeg selv forholdt meg mer til barnehagen og latt de forsøke å løse opp i dette.

Ja, vi har som sagt prøvd å bygge opp relasjoner med andre barn fra dette startet, så vi har jo prøvd å unngå at de skal være så mye sammen. Men de var bestevenner i lang tid før dette, så det er først i våres oppførselen hennes ovenfor mitt barn startet. Men de går i en liten barnehage, så det er ikke mulig å unngå helt at de leker heller, syns heller de må få tett veiledning av voksne når de er sammen. Skal sies at denne jenta har kun mor nå, og hun tok det til seg den første gangen jeg pratet med henne om det, men denne gangen var hun avvisende, så nå kommer jeg ikke til å ta opp noe mer med henne. Nå går jeg gjennom barnehagen videre.

 

[B]

Ja, vi har som sagt prøvd å bygge opp relasjoner med andre barn fra dette startet, så vi har jo prøvd å unngå at de skal være så mye sammen. Men de var bestevenner i lang tid før dette, så det er først i våres oppførselen hennes ovenfor mitt barn startet. Men de går i en liten barnehage, så det er ikke mulig å unngå helt at de leker heller, syns heller de må få tett veiledning av voksne når de er sammen. Skal sies at denne jenta har kun mor nå, og hun tok det til seg den første gangen jeg pratet med henne om det, men denne gangen var hun avvisende, så nå kommer jeg ikke til å ta opp noe mer med henne. Nå går jeg gjennom barnehagen videre.

Det er jo egentlig fint at de møtes og leker noe, men kjenner at jeg selv ikke hadde ønsket at de to skulle være bestevenninner. Det er smart av dere å gi barnet flere bein å stå på, at hun kan leke med flere. Det tar også makt vekk fra den andre jenta, slik at de andre ungene kan være med å påvirke hennes oppførsel gjennom at de tør å si fra fordi de har andre venner. Ellers må vi alle jo alltid øve med ungene på at de skal si fra til voksne når det skjer slike ting som du skriver om og snakke om hvem som bestemmer hva over barnet, etterhvert om hva gode venner ikke vil be dem om osv. Slik blir de trygge på seg selv, og kan også være med denne andre jenta uten at det bryter dem ned.