I hele våres slet vi med at fireåringen ikke ville i barnehagen fordi det som tidligere var hennes venn plutselig begynte å være ordentlig ugrei mot henne og utestenge henne. Jenta mi tok i mot mye dritt uten å protestere eller si fra til voksne, hun var så redd for å miste vennen sin, men heldigvis fortalte hun meg om ting når jeg spurte og gravde. Jeg tok det opp med barnehagen, og etter ped-leders anbefaling tok jeg det også opp med mammaen til den andre jenta (jeg kjente henne godt nok til at det føltes ok å snakke med henne om det). Anklagde ikke barnet hennes, men spurte rett og slett om hennes barn hadde fortalt noe hjemme, og om kanskje mitt barn også hadde vært ugrei mot hennes.
De byttet avdeling etter sommeren og ting lettet litt da jenta mi endelig begynte å leke mer med et par andre jenter (kaller de nå nr2 og nr3). Men det skulle ikke vare lenge… nå har den samme jenta som utestengte og herset med henne i våres begynt å ødelegge på en ny måte. Ut i fra ting mitt barn forteller virket det som den andre jenta er sjalu og prøver å ødelegge hennes vennskap med nr2 og nr3. Jeg pratet litt med mor til nr2 om saken, og da hun snakket med nr2 fikk hun lignende historie av henne som jeg fikk av mitt barn, nemlig at den andre jenta sier til nr2 at hun ikke skal være venn med mitt barn eller leke med mitt barn. Man kan jo aldri vite med femåringer om ting er helt sant, så jeg tok derfor kontakt igjen med mammaen til den jenta som er ugrei mot mitt barn, men kom egentlig ingen vei. Hun sier at «de er bare barn», så det er ikke så mye man får gjort, og hennes barn forteller ikke om noe av dette hjemme.
Ja, de er bare barn, men hvor går grensa? Er det klagete å ta det opp med barnehagen igjen? Vi har hatt flere små samtaler med de siden dette startet. Jeg har ingen garanti for at alt mitt barn sier er riktig, men jeg har hele tiden understreket både til barnehagen og den andre mammaen at jeg er åpen for at mitt barn kan ha skyld eller ikke si alt sant også. Hva kan man gjøre?
De byttet avdeling etter sommeren og ting lettet litt da jenta mi endelig begynte å leke mer med et par andre jenter (kaller de nå nr2 og nr3). Men det skulle ikke vare lenge… nå har den samme jenta som utestengte og herset med henne i våres begynt å ødelegge på en ny måte. Ut i fra ting mitt barn forteller virket det som den andre jenta er sjalu og prøver å ødelegge hennes vennskap med nr2 og nr3. Jeg pratet litt med mor til nr2 om saken, og da hun snakket med nr2 fikk hun lignende historie av henne som jeg fikk av mitt barn, nemlig at den andre jenta sier til nr2 at hun ikke skal være venn med mitt barn eller leke med mitt barn. Man kan jo aldri vite med femåringer om ting er helt sant, så jeg tok derfor kontakt igjen med mammaen til den jenta som er ugrei mot mitt barn, men kom egentlig ingen vei. Hun sier at «de er bare barn», så det er ikke så mye man får gjort, og hennes barn forteller ikke om noe av dette hjemme.
Ja, de er bare barn, men hvor går grensa? Er det klagete å ta det opp med barnehagen igjen? Vi har hatt flere små samtaler med de siden dette startet. Jeg har ingen garanti for at alt mitt barn sier er riktig, men jeg har hele tiden understreket både til barnehagen og den andre mammaen at jeg er åpen for at mitt barn kan ha skyld eller ikke si alt sant også. Hva kan man gjøre?