"Gammel", men håper fortsatt på barn

[VakreVenus]

PP 18, CD 22, 11 DPO

I dag er teststreken ekstra hvit igjen. Ikke den fantastiske starten på 17. mai jeg kunne håpet på, men det var forventet, så jeg skal ikke la det legge noen demper på stemningen! Skal heller kose meg med litt ekstra av det jeg ellers ikke kunne spist og drukket!

Ha en fin 17. mai, alle sammen!

Herlig å høre at du tar det på den måten, Irrgønn Og jeg syns det virker veldig fornuftig også, nyt nasjonaldagen med alt du ønsker å innta av både mat og drikke Jeg håper med deg at neste PP vil gi mer optimisme og dobbelstrek

 

[Hattifnatt♡]

PP 18, CD 22, 11 DPO

I dag er teststreken ekstra hvit igjen. Ikke den fantastiske starten på 17. mai jeg kunne håpet på, men det var forventet, så jeg skal ikke la det legge noen demper på stemningen! Skal heller kose meg med litt ekstra av det jeg ellers ikke kunne spist og drukket!

Ha en fin 17. mai, alle sammen!

Syns det er veldig imponerende hvordan du tar det! Håper du får en fin feiring og at du har hellet med deg neste pp

 

[Alfakrøll]

PP 18, CD 22, 11 DPO

I dag er teststreken ekstra hvit igjen. Ikke den fantastiske starten på 17. mai jeg kunne håpet på, men det var forventet, så jeg skal ikke la det legge noen demper på stemningen! Skal heller kose meg med litt ekstra av det jeg ellers ikke kunne spist og drukket!

Ha en fin 17. mai, alle sammen!

Så kjedelig.. Tror ikke det har gått veien for meg denne pp heller, så vi får krysse fingrene for juni! Blir spennende med letrozol igjen neste pp

Ønsker deg en nydelig dag!! Gratulerer med dagen!

(Forresten, er du ikke i pp 19? Trodde du lå en foran meg )

 

[Irrgrønn]

Så kjedelig.. Tror ikke det har gått veien for meg denne pp heller, så vi får krysse fingrene for juni! Blir spennende med letrozol igjen neste pp

Ønsker deg en nydelig dag!! Gratulerer med dagen!

(Forresten, er du ikke i pp 19? Trodde du lå en foran meg )

Håper på bedre runder for oss neste syklus, og at vi havner i samme termingruppe

Jo, jeg tror jeg pleide å ligge en over deg, men tror jeg kjørte en reprise av en prøveperiode, ettersom den ene var komplett umulig å bli gravid i pga. mangel på sex i riktig tid. Så da telte jeg den ikke som prøveperiode likevel. Eller så har jeg bare gått i surr, det er også meget mulig

 

[Irrgrønn]

PP 18, CD 24, 13 DPO

Ble som forventet ingen graviditet denne syklusen, men en opptur er at dobbel dose duphaston har forhindret spotting! Er nå 13 dpo og fortsatt ingen spotting! Føler en stor lettelse over det, og er veldig positiv til den neste prøveperioden som blir både med letrozol og samme dose duphaston

 

[VakreVenus]

PP 18, CD 24, 13 DPO

Ble som forventet ingen graviditet denne syklusen, men en opptur er at dobbel dose duphaston har forhindret spotting! Er nå 13 dpo og fortsatt ingen spotting! Føler en stor lettelse over det, og er veldig positiv til den neste prøveperioden som blir både med letrozol og samme dose duphaston

Åh, fantastisk at spottingen har uteblitt så du forhåpentlig har mer forutsigbare og stabile sykluser fra nå med Duphaston! Sånt syklussurr er jo max irriterende under prøving, så det var virkelig gledelig å høre Da venter jeg spent med deg på deres neste PP

 

[Teovina]

Masse lykke til med neste prøveperiode, vi støtter deg hele veien!

 

[Fiffii]

PP 18, CD 24, 13 DPO

Ble som forventet ingen graviditet denne syklusen, men en opptur er at dobbel dose duphaston har forhindret spotting! Er nå 13 dpo og fortsatt ingen spotting! Føler en stor lettelse over det, og er veldig positiv til den neste prøveperioden som blir både med letrozol og samme dose duphaston

Så bra dobbel dose hjalp på spottingen! Skjønner godt at du er positiv til neste pp da Håper gullegget slipper og aksjene blir perfekt timet

 

[Irrgrønn]

PP 19, CD 11

Startet på letrozol på CD3, men ikke lenge etter klarte jeg å bli syk. Jeg som hadde gledet meg sånn til at det endelig skulle bli en ordentlig prøveperiode hvor alt lå til rette. Nå følte jeg at det var bortkastet å starte på letrozol likevel. Enten kom jeg selv til å være syk ved eggløsning, eller så kom jeg typisk nok til å smitte mannen min sånn at han ville være syk og ikke orke sengekos ved eggløsning. Og så kom sikkert egget til å bli dårlig siden jeg var syk under hele modningsprosessen.

Riktig så ille ble det heldigvis ikke, men ikke helt optimalt heller.

Vanligvis pleier eggløsningstestene mine å være svake etter mensen. Hvis jeg tester hver morgen, pleier det å være sånn at den dagen stigningen skjer, så er testen litt sterkere enn de foregående dagene om morgenen, og det er hintet mitt om at jeg bør teste flere ganger den dagen. Jeg pleier da å få peak kommende natt. Denne syklusen var også testene mine svake fram til og med i går, og normalt er det i dag de ville ha begynt å bli sterkere. Da den var svak i går morges, testet jeg derfor ikke noe mer i går. Men i dag tidlig var den plutselig kjempesterk! Og den har blitt svakere nå i kveld. Så jeg regner med at peak var i dag tidlig eller natt til i dag.

Siden jeg har vært syk, har det ikke blitt noen sengekos før i dag, men kunne nok ha presset meg til det i går hvis jeg hadde visst at testen begynte å bli positiv da.

Formen var bedre i dag, og jeg har ikke smittet mannen, så jeg fikk heldigvis med meg mannen på en runde før jobb i dag tidlig. Men er litt stresset over at det ikke ble noe i går. Skulle gjerne hatt en runde til i kveld, men nå er han sliten og orker ikke. Skal prøve å få ham med igjen i morgen, men er redd det blir for seint og at alt egentlig står og faller på de sædcellene som ble lagt inn i dag tidlig.

Nå i 23-tiden i kveld har det føltes som at eggløsningen kom. Heldigvis ble det ett forsøk som er ganske godt timet, men frykter at det ikke er nok. Og så er jeg fortsatt bekymret for at egget skal ha blitt ødelagt mens jeg har vært syk. Så alt i alt ble det ikke den supre prøveperioden jeg hadde håpet på, men håper på det beste for det forsøket som ble. Hadde jo fryktet at det ikke kom til å bli noe forsøk i det hele tatt, så det kunne jo vært verre. Men resultatet blir nok dessverre likevel det samme, er jeg redd.

Jeg vet ikke helt når jeg skal regne eggløsning fra, da. Jeg fikk jo peak på eggløsningstesten i dag tidlig, så Premom-appen mener at jeg har eggløsning i morgen. Men jeg følte jo at jeg fikk eggløsning i kveld, og det er jo over 12 timer siden både første positive test og peaken, så det er jo mulig at det var det jeg kjente i kveld. Samtidig var det jo nesten ved midnatt, så det blir vel ca. like feil eller riktig om jeg regner eggløsning i dag eller i morgen (med «i dag» mener jeg 1. juni, selv om klokka nå er over midnatt og det strengt tatt er 2. juni nå). For enkelhets skyld tror jeg at jeg bare følger Premom.

Hadde vært fantastisk om det hadde klaffet denne runden. Det var ved eggløsning 1./2. juni i fjor at jeg ble gravid og mistet første gang, så det hadde vært utrolig gøy om det kunne gjenta seg med en spire som sitter på «samme» eggløsning i år. Men det er nok for mye å håpe på.

Dette ble et veldig langt og sprikende innlegg, men hadde en del tanker jeg måtte få ned på «papiret».

 

[Fiffii]

PP 19, CD 11

Startet på letrozol på CD3, men ikke lenge etter klarte jeg å bli syk. Jeg som hadde gledet meg sånn til at det endelig skulle bli en ordentlig prøveperiode hvor alt lå til rette. Nå følte jeg at det var bortkastet å starte på letrozol likevel. Enten kom jeg selv til å være syk ved eggløsning, eller så kom jeg typisk nok til å smitte mannen min sånn at han ville være syk og ikke orke sengekos ved eggløsning. Og så kom sikkert egget til å bli dårlig siden jeg var syk under hele modningsprosessen.

Riktig så ille ble det heldigvis ikke, men ikke helt optimalt heller.

Vanligvis pleier eggløsningstestene mine å være svake etter mensen. Hvis jeg tester hver morgen, pleier det å være sånn at den dagen stigningen skjer, så er testen litt sterkere enn de foregående dagene om morgenen, og det er hintet mitt om at jeg bør teste flere ganger den dagen. Jeg pleier da å få peak kommende natt. Denne syklusen var også testene mine svake fram til og med i går, og normalt er det i dag de ville ha begynt å bli sterkere. Da den var svak i går morges, testet jeg derfor ikke noe mer i går. Men i dag tidlig var den plutselig kjempesterk! Og den har blitt svakere nå i kveld. Så jeg regner med at peak var i dag tidlig eller natt til i dag.

Siden jeg har vært syk, har det ikke blitt noen sengekos før i dag, men kunne nok ha presset meg til det i går hvis jeg hadde visst at testen begynte å bli positiv da.

Formen var bedre i dag, og jeg har ikke smittet mannen, så jeg fikk heldigvis med meg mannen på en runde før jobb i dag tidlig. Men er litt stresset over at det ikke ble noe i går. Skulle gjerne hatt en runde til i kveld, men nå er han sliten og orker ikke. Skal prøve å få ham med igjen i morgen, men er redd det blir for seint og at alt egentlig står og faller på de sædcellene som ble lagt inn i dag tidlig.

Nå i 23-tiden i kveld har det føltes som at eggløsningen kom. Heldigvis ble det ett forsøk som er ganske godt timet, men frykter at det ikke er nok. Og så er jeg fortsatt bekymret for at egget skal ha blitt ødelagt mens jeg har vært syk. Så alt i alt ble det ikke den supre prøveperioden jeg hadde håpet på, men håper på det beste for det forsøket som ble. Hadde jo fryktet at det ikke kom til å bli noe forsøk i det hele tatt, så det kunne jo vært verre. Men resultatet blir nok dessverre likevel det samme, er jeg redd.

Jeg vet ikke helt når jeg skal regne eggløsning fra, da. Jeg fikk jo peak på eggløsningstesten i dag tidlig, så Premom-appen mener at jeg har eggløsning i morgen. Men jeg følte jo at jeg fikk eggløsning i kveld, og det er jo over 12 timer siden både første positive test og peaken, så det er jo mulig at det var det jeg kjente i kveld. Samtidig var det jo nesten ved midnatt, så det blir vel ca. like feil eller riktig om jeg regner eggløsning i dag eller i morgen (med «i dag» mener jeg 1. juni, selv om klokka nå er over midnatt og det strengt tatt er 2. juni nå). For enkelhets skyld tror jeg at jeg bare følger Premom.

Hadde vært fantastisk om det hadde klaffet denne runden. Det var ved eggløsning 1./2. juni i fjor at jeg ble gravid og mistet første gang, så det hadde vært utrolig gøy om det kunne gjenta seg med en spire som sitter på «samme» eggløsning i år. Men det er nok for mye å håpe på.

Dette ble et veldig langt og sprikende innlegg, men hadde en del tanker jeg måtte få ned på «papiret».

Åh, nei, så kjedelig med sykdom! Typisk at det kom denne pp, som du gledet deg litt ekstra til! Men høres ut som det forsøket dere fikk lagt inn ble godt timet i hvert fall, i teorien kan jo det holde! Krysser fingrene for deg

 

[Irrgrønn]

Åh, nei, så kjedelig med sykdom! Typisk at det kom denne pp, som du gledet deg litt ekstra til! Men høres ut som det forsøket dere fikk lagt inn ble godt timet i hvert fall, i teorien kan jo det holde! Krysser fingrene for deg

Ja, heldigvis ble det i hvert fall en ganske god timing, og etter at jeg skrev innlegget her, kviknet mannen litt til og ble med på en runde til likevel Så da er det plutselig dobbelt så stor sjanse!

 

[Fiffii]

Ja, heldigvis ble det i hvert fall en ganske god timing, og etter at jeg skrev innlegget her, kviknet mannen litt til og ble med på en runde til likevel Så da er det plutselig dobbelt så stor sjanse!

Åh, så bra! Dobbelt så stor sjanse liker vi!

 

[Irrgrønn]

PP 19, CD 19, 7 DPO. Refleksjoner om prøvingen.

Jeg merker at innstillingen min og hvordan jeg forholder meg til prøvingen svinger veldig gjennom prøvetiden! Nå har det tatt en ny vending.

I starten var jeg veldig optimistisk. Jeg testet ikke etter eggløsning og tenkte at det «snart ville skje av seg selv». Hvorfor skulle det ikke det?! Hver syklus kjente jeg på symptomer og trodde jeg var gravid, og ble overrasket da mensen kom likevel. Etter en del slike sykluser, begynte det å bli litt tyngre, men jeg holdt fortsatt motet oppe og visste at de fleste blir gravide innen et år.

Ett år passerte, og jeg hadde ikke oppnådd annet enn en veldig tidlig abort i PP 9. Testene mine nådde ikke «dye stealer»-nivå en gang. Likevel spottet jeg i mange uker etterpå, og det tok lang tid før neste prøveperiode var i gang. Jeg ble veldig glad da jeg endelig tre prøveperioder senere fikk en ny positiv test. Men denne endte som kjemisk graviditet. Det er nå sju måneder og prøveperioder siden.

Jeg har følt det litt tungt de siste månedene. Jeg har tenkt at enten jeg har symptomer den aktuelle syklusen eller ikke, så ender det aldri i baby uansett, og at det ikke er noen vits i å glede seg over symptomer eller skyggestreker, for jeg blir jo bare skuffet i slutten av hver syklus likevel. Det har ført til at jeg bare generelt har gått og hatt en negativ innstilling til hele prøvingen i vinter og i vår.

Jeg gikk inn i denne prøveperioden med innstilling om at det ikke kom til å gå, for jeg var jo syk. Og historikken tilsier at det sannsynlig ikke ville gått uansett. Jeg har pleid å bli litt sint på meg selv når jeg kjenner symptomer som gir meg forhåpninger, og har på en måte «straffet» meg selv ved å tvinge meg selv til å tenke negativt og ikke få forhåpninger. Det har ført til at jeg går og er negativt innstilt og smådeppa «hele tiden».

Nå har jeg igjen begynt å kjenne på noen symptomer som gir meg håp, men etter nylig filosofering, har jeg nå bestemt meg for å endre holdningen til dette! Min nye strategi er å omfavne alle symptomer og positive opplevelser så mye jeg kan. Jeg skal tillate meg å tro at jeg kanskje er gravid hver lutealfase. Jeg skal kose meg med å sjekke datoer for når jeg skal fortelle det til folk hvis jeg blir gravid den aktuelle syklusen, drømme om navn, hvordan barnerommet skal se ut osv. Jeg vet at overanalysering av symptomer og skyggestreker gir fullstendig urealistiske forventninger, men på den måten kan jeg i hvert fall leve i min egen lille lykkeboble fra den fertile perioden starter til neste menstruasjon kommer, hver syklus. Det blir ganske mange flere lykkedager enn deppedager! Alternativet hvis jeg nekter meg selv dette fordi jeg skal ha «beina på jorda» er jo at jeg bare har deppedager. Skuffet blir jeg i slutten av hver syklus uansett, så jeg har jo sånn sett absolutt ikke noe å tape på å leve litt i en drømmeverden deler av syklusen.

Det kommer sikkert (snart) en tid igjen hvor jeg bare vil gi opp hele prøvingen og belage meg på å leve barnløs, men nå skal jeg tillate meg å kjøre denne nye taktikken en stund. Og akkurat nå er jeg veldig optimistisk! Jeg fantaserer til og med litt om at det kanskje kan være tvillinger! (Ja, jeg vet det er teit å si og at jeg sikkert ikke er gravid i det hele tatt, men pga. min nye filosofi, tør jeg å sette det på trykk i dagboka mi likevel!)

Dette har jeg kjent på denne syklusen:

• Ved eggløsning kjente jeg først et stikk i venstre eggstokk og litt ømhet der. Noen timer senere, kjente jeg en «brennende» smerte i høyre eggstokk.
• Vanligvis kjenner jeg eggløsning på én side, og hvis jeg kjenner noe i livmor senere i syklusen, pleier det å være på samme side av livmoren som eggstokken som hadde eggløsningen. I går og i dag har jeg fått små kramper/murringer i livmoren når jeg hoster, kremter eller beveger meg. Og det varierer hvilken side det er på! Kombinasjonen av at jeg hadde eggløsningssmerter på begge sider og at murringer i livmoren kjennes på begge sidene, gjør at jeg håper på at det kanskje kan være to egg som er sluppet og at det er en sjanse for toeggede tvillinger! Sjansen for at to egg fester seg når jeg ikke en gang har klart å holde på ett tidligere, er jo veldig liten, men jeg koser meg med tanken på at det kan være mulig. Det har vært flere sykluser jeg har kjent noen murringer i livmor hvor jeg ikke har vært gravid, men de gangene jeg har fått positiv test har jeg hatt det. Så det er i hvert fall et bedre tegn at jeg nå har det enn hvis jeg ikke hadde kjent noe.
• Jeg har de siste dagene hatt «lotion»-aktig utflod, som jeg har hørt mange har når de er gravide.
• Jeg hadde ømme brystvorter ved eggløsning, slik jeg ofte pleier, men har ikke hatt ømme verken brystvorter eller pupper siden. Det er mange sykluser jeg ikke har hatt ømme pupper før rett før mensen, men de gangene jeg har hatt sammenhengende ømme pupper fra eggløsning, har jeg definitivt ikke vært gravid. Så det at de ikke er ømme nå, er i hvert fall ikke et dårlig tegn.
• De siste par nettene har jeg våknet tidlig (etter ca. fire timers søvn) og drømt veldig mye rart. Det har jeg også gjort de to gangene jeg har vært gravid. Jeg opplevde det første gang da jeg ble gravid første gang i fjor. Etter det har jeg opplevd det ved neste graviditet og et par andre sykluser, tror jeg, så det er jo ikke et sikkert tegn, men likevel et godt tegn. Det kan jo, for alt jeg vet, hende at det har vært udetekterte kjemiske graviditeter de andre gangene jeg har opplevd det også.

Jeg er veldig spent på hvordan dette vil utvikle seg videre! Jeg velger, som sagt, å leve i troen på at jeg kanskje er gravid. Jeg sammenligner den nye filosofien min med «Schrödingers katt», og akkurat nå, er katten i live.

Når jeg nå først er i mitt positive hjørne, så velger jeg også å se litt mer positivt på min egen situasjon mtp. det at de fleste blir gravide innen et år. De tre første månedene som prøver, testet jeg ikke for eggløsning, og timingen ble nok ganske dårlig i forhold til den. Så om de egentlig kan telle med som reelle sjanser kan det sikkert være delte meninger om. Jeg ble faktisk gravid i PP 9 (PP 6 med eggløsningstester og riktig timing), bare at jeg mistet. Så ble jeg jo gravid igjen tre prøveperioder etter det igjen (riktig nok nesten et halvt år etter første graviditet, men det var bare fordi aborten tok så lang tid). Så selv om det nå har gått 19 prøveperioder og halvannet år totalt sett, så har jeg jo blitt gravid med under ett års mellomrom hver gang. Nå er det sjuende prøveperiode etter forrige graviditet, så det er jo faktisk en viss sannsynlighet for at jeg snart blir gravid igjen! Og neste gang har jeg progesteronstøtte og blodfortynnende, så da skal den sitte!

Kom igjen, lille spire, klor deg fast! Jeg heier på deg (og meg)!

Og gratulerer til alle som hang med på teksten helt ned hit!

 

[Trønderen98]

PP 19, CD 19, 7 DPO. Refleksjoner om prøvingen.

Jeg merker at innstillingen min og hvordan jeg forholder meg til prøvingen svinger veldig gjennom prøvetiden! Nå har det tatt en ny vending.

I starten var jeg veldig optimistisk. Jeg testet ikke etter eggløsning og tenkte at det «snart ville skje av seg selv». Hvorfor skulle det ikke det?! Hver syklus kjente jeg på symptomer og trodde jeg var gravid, og ble overrasket da mensen kom likevel. Etter en del slike sykluser, begynte det å bli litt tyngre, men jeg holdt fortsatt motet oppe og visste at de fleste blir gravide innen et år.

Ett år passerte, og jeg hadde ikke oppnådd annet enn en veldig tidlig abort i PP 9. Testene mine nådde ikke «dye stealer»-nivå en gang. Likevel spottet jeg i mange uker etterpå, og det tok lang tid før neste prøveperiode var i gang. Jeg ble veldig glad da jeg endelig tre prøveperioder senere fikk en ny positiv test. Men denne endte som kjemisk graviditet. Det er nå sju måneder og prøveperioder siden.

Jeg har følt det litt tungt de siste månedene. Jeg har tenkt at enten jeg har symptomer den aktuelle syklusen eller ikke, så ender det aldri i baby uansett, og at det ikke er noen vits i å glede seg over symptomer eller skyggestreker, for jeg blir jo bare skuffet i slutten av hver syklus likevel. Det har ført til at jeg bare generelt har gått og hatt en negativ innstilling til hele prøvingen i vinter og i vår.

Jeg gikk inn i denne prøveperioden med innstilling om at det ikke kom til å gå, for jeg var jo syk. Og historikken tilsier at det sannsynlig ikke ville gått uansett. Jeg har pleid å bli litt sint på meg selv når jeg kjenner symptomer som gir meg forhåpninger, og har på en måte «straffet» meg selv ved å tvinge meg selv til å tenke negativt og ikke få forhåpninger. Det har ført til at jeg går og er negativt innstilt og smådeppa «hele tiden».

Nå har jeg igjen begynt å kjenne på noen symptomer som gir meg håp, men etter nylig filosofering, har jeg nå bestemt meg for å endre holdningen til dette! Min nye strategi er å omfavne alle symptomer og positive opplevelser så mye jeg kan. Jeg skal tillate meg å tro at jeg kanskje er gravid hver lutealfase. Jeg skal kose meg med å sjekke datoer for når jeg skal fortelle det til folk hvis jeg blir gravid den aktuelle syklusen, drømme om navn, hvordan barnerommet skal se ut osv. Jeg vet at overanalysering av symptomer og skyggestreker gir fullstendig urealistiske forventninger, men på den måten kan jeg i hvert fall leve i min egen lille lykkeboble fra den fertile perioden starter til neste menstruasjon kommer, hver syklus. Det blir ganske mange flere lykkedager enn deppedager! Alternativet hvis jeg nekter meg selv dette fordi jeg skal ha «beina på jorda» er jo at jeg bare har deppedager. Skuffet blir jeg i slutten av hver syklus uansett, så jeg har jo sånn sett absolutt ikke noe å tape på å leve litt i en drømmeverden deler av syklusen.

Det kommer sikkert (snart) en tid igjen hvor jeg bare vil gi opp hele prøvingen og belage meg på å leve barnløs, men nå skal jeg tillate meg å kjøre denne nye taktikken en stund. Og akkurat nå er jeg veldig optimistisk! Jeg fantaserer til og med litt om at det kanskje kan være tvillinger! (Ja, jeg vet det er teit å si og at jeg sikkert ikke er gravid i det hele tatt, men pga. min nye filosofi, tør jeg å sette det på trykk i dagboka mi likevel!)

Dette har jeg kjent på denne syklusen:

• Ved eggløsning kjente jeg først et stikk i venstre eggstokk og litt ømhet der. Noen timer senere, kjente jeg en «brennende» smerte i høyre eggstokk.
• Vanligvis kjenner jeg eggløsning på én side, og hvis jeg kjenner noe i livmor senere i syklusen, pleier det å være på samme side av livmoren som eggstokken som hadde eggløsningen. I går og i dag har jeg fått små kramper/murringer i livmoren når jeg hoster, kremter eller beveger meg. Og det varierer hvilken side det er på! Kombinasjonen av at jeg hadde eggløsningssmerter på begge sider og at murringer i livmoren kjennes på begge sidene, gjør at jeg håper på at det kanskje kan være to egg som er sluppet og at det er en sjanse for toeggede tvillinger! Sjansen for at to egg fester seg når jeg ikke en gang har klart å holde på ett tidligere, er jo veldig liten, men jeg koser meg med tanken på at det kan være mulig. Det har vært flere sykluser jeg har kjent noen murringer i livmor hvor jeg ikke har vært gravid, men de gangene jeg har fått positiv test har jeg hatt det. Så det er i hvert fall et bedre tegn at jeg nå har det enn hvis jeg ikke hadde kjent noe.
• Jeg har de siste dagene hatt «lotion»-aktig utflod, som jeg har hørt mange har når de er gravide.
• Jeg hadde ømme brystvorter ved eggløsning, slik jeg ofte pleier, men har ikke hatt ømme verken brystvorter eller pupper siden. Det er mange sykluser jeg ikke har hatt ømme pupper før rett før mensen, men de gangene jeg har hatt sammenhengende ømme pupper fra eggløsning, har jeg definitivt ikke vært gravid. Så det at de ikke er ømme nå, er i hvert fall ikke et dårlig tegn.
• De siste par nettene har jeg våknet tidlig (etter ca. fire timers søvn) og drømt veldig mye rart. Det har jeg også gjort de to gangene jeg har vært gravid. Jeg opplevde det første gang da jeg ble gravid første gang i fjor. Etter det har jeg opplevd det ved neste graviditet og et par andre sykluser, tror jeg, så det er jo ikke et sikkert tegn, men likevel et godt tegn. Det kan jo, for alt jeg vet, hende at det har vært udetekterte kjemiske graviditeter de andre gangene jeg har opplevd det også.

Jeg er veldig spent på hvordan dette vil utvikle seg videre! Jeg velger, som sagt, å leve i troen på at jeg kanskje er gravid. Jeg sammenligner den nye filosofien min med «Schrödingers katt», og akkurat nå, er katten i live.

Når jeg nå først er i mitt positive hjørne, så velger jeg også å se litt mer positivt på min egen situasjon mtp. det at de fleste blir gravide innen et år. De tre første månedene som prøver, testet jeg ikke for eggløsning, og timingen ble nok ganske dårlig i forhold til den. Så om de egentlig kan telle med som reelle sjanser kan det sikkert være delte meninger om. Jeg ble faktisk gravid i PP 9 (PP 6 med eggløsningstester og riktig timing), bare at jeg mistet. Så ble jeg jo gravid igjen tre prøveperioder etter det igjen (riktig nok nesten et halvt år etter første graviditet, men det var bare fordi aborten tok så lang tid). Så selv om det nå har gått 19 prøveperioder og halvannet år totalt sett, så har jeg jo blitt gravid med under ett års mellomrom hver gang. Nå er det sjuende prøveperiode etter forrige graviditet, så det er jo faktisk en viss sannsynlighet for at jeg snart blir gravid igjen! Og neste gang har jeg progesteronstøtte og blodfortynnende, så da skal den sitte!

Kom igjen, lille spire, klor deg fast! Jeg heier på deg (og meg)!

Og gratulerer til alle som hang med på teksten helt ned hit!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i alle tanker du har hatt her! Var fint å se det sånn skrevet ned Jeg tror det er super fint at du tenker å prøve en ny taktikk med tankemønsteret, som du sier så gjør jo det at du får mange færre deppedager! Jeg skal prøve å gjøre som deg jeg også!
Så spennende at du har symptomer! Også er du jo allerede godt ut i dpo land! Når tenker du å teste? Eller venter du til IKM?

 

[VakreVenus]

Altså, WOW for en utrooolig inspirerende post du har skrevet her! Herregud så godt du skriver, jeg føler jeg virkelig kan leve meg inn i din situasjon og ditt mindset hele veien, enda våre historier er ganske ulike på flere måter. Og som sagt, utrolig inspirerende å lese hvordan du nå har snudd tankegangen din fullstendig på hodet! Herregud så rått, og jeg henger helt med på alle de nye og positive vinklingene du kommer med også, for de er jo så riktige! Ikke minst er det veldig gledelig å se at du omsider er lettere til sinns, du fortjener både positivt mindset og din etterlengtede terminspire så innmari, du som er så god med oss andre her inne Jeg heier intenst videre på deg, og venter i spenning på hva nærtstående tester fra deg vil vise! Go go go

 

[Alfakrøll]

PP 19, CD 19, 7 DPO. Refleksjoner om prøvingen.

Jeg merker at innstillingen min og hvordan jeg forholder meg til prøvingen svinger veldig gjennom prøvetiden! Nå har det tatt en ny vending.

I starten var jeg veldig optimistisk. Jeg testet ikke etter eggløsning og tenkte at det «snart ville skje av seg selv». Hvorfor skulle det ikke det?! Hver syklus kjente jeg på symptomer og trodde jeg var gravid, og ble overrasket da mensen kom likevel. Etter en del slike sykluser, begynte det å bli litt tyngre, men jeg holdt fortsatt motet oppe og visste at de fleste blir gravide innen et år.

Ett år passerte, og jeg hadde ikke oppnådd annet enn en veldig tidlig abort i PP 9. Testene mine nådde ikke «dye stealer»-nivå en gang. Likevel spottet jeg i mange uker etterpå, og det tok lang tid før neste prøveperiode var i gang. Jeg ble veldig glad da jeg endelig tre prøveperioder senere fikk en ny positiv test. Men denne endte som kjemisk graviditet. Det er nå sju måneder og prøveperioder siden.

Jeg har følt det litt tungt de siste månedene. Jeg har tenkt at enten jeg har symptomer den aktuelle syklusen eller ikke, så ender det aldri i baby uansett, og at det ikke er noen vits i å glede seg over symptomer eller skyggestreker, for jeg blir jo bare skuffet i slutten av hver syklus likevel. Det har ført til at jeg bare generelt har gått og hatt en negativ innstilling til hele prøvingen i vinter og i vår.

Jeg gikk inn i denne prøveperioden med innstilling om at det ikke kom til å gå, for jeg var jo syk. Og historikken tilsier at det sannsynlig ikke ville gått uansett. Jeg har pleid å bli litt sint på meg selv når jeg kjenner symptomer som gir meg forhåpninger, og har på en måte «straffet» meg selv ved å tvinge meg selv til å tenke negativt og ikke få forhåpninger. Det har ført til at jeg går og er negativt innstilt og smådeppa «hele tiden».

Nå har jeg igjen begynt å kjenne på noen symptomer som gir meg håp, men etter nylig filosofering, har jeg nå bestemt meg for å endre holdningen til dette! Min nye strategi er å omfavne alle symptomer og positive opplevelser så mye jeg kan. Jeg skal tillate meg å tro at jeg kanskje er gravid hver lutealfase. Jeg skal kose meg med å sjekke datoer for når jeg skal fortelle det til folk hvis jeg blir gravid den aktuelle syklusen, drømme om navn, hvordan barnerommet skal se ut osv. Jeg vet at overanalysering av symptomer og skyggestreker gir fullstendig urealistiske forventninger, men på den måten kan jeg i hvert fall leve i min egen lille lykkeboble fra den fertile perioden starter til neste menstruasjon kommer, hver syklus. Det blir ganske mange flere lykkedager enn deppedager! Alternativet hvis jeg nekter meg selv dette fordi jeg skal ha «beina på jorda» er jo at jeg bare har deppedager. Skuffet blir jeg i slutten av hver syklus uansett, så jeg har jo sånn sett absolutt ikke noe å tape på å leve litt i en drømmeverden deler av syklusen.

Det kommer sikkert (snart) en tid igjen hvor jeg bare vil gi opp hele prøvingen og belage meg på å leve barnløs, men nå skal jeg tillate meg å kjøre denne nye taktikken en stund. Og akkurat nå er jeg veldig optimistisk! Jeg fantaserer til og med litt om at det kanskje kan være tvillinger! (Ja, jeg vet det er teit å si og at jeg sikkert ikke er gravid i det hele tatt, men pga. min nye filosofi, tør jeg å sette det på trykk i dagboka mi likevel!)

Dette har jeg kjent på denne syklusen:

• Ved eggløsning kjente jeg først et stikk i venstre eggstokk og litt ømhet der. Noen timer senere, kjente jeg en «brennende» smerte i høyre eggstokk.
• Vanligvis kjenner jeg eggløsning på én side, og hvis jeg kjenner noe i livmor senere i syklusen, pleier det å være på samme side av livmoren som eggstokken som hadde eggløsningen. I går og i dag har jeg fått små kramper/murringer i livmoren når jeg hoster, kremter eller beveger meg. Og det varierer hvilken side det er på! Kombinasjonen av at jeg hadde eggløsningssmerter på begge sider og at murringer i livmoren kjennes på begge sidene, gjør at jeg håper på at det kanskje kan være to egg som er sluppet og at det er en sjanse for toeggede tvillinger! Sjansen for at to egg fester seg når jeg ikke en gang har klart å holde på ett tidligere, er jo veldig liten, men jeg koser meg med tanken på at det kan være mulig. Det har vært flere sykluser jeg har kjent noen murringer i livmor hvor jeg ikke har vært gravid, men de gangene jeg har fått positiv test har jeg hatt det. Så det er i hvert fall et bedre tegn at jeg nå har det enn hvis jeg ikke hadde kjent noe.
• Jeg har de siste dagene hatt «lotion»-aktig utflod, som jeg har hørt mange har når de er gravide.
• Jeg hadde ømme brystvorter ved eggløsning, slik jeg ofte pleier, men har ikke hatt ømme verken brystvorter eller pupper siden. Det er mange sykluser jeg ikke har hatt ømme pupper før rett før mensen, men de gangene jeg har hatt sammenhengende ømme pupper fra eggløsning, har jeg definitivt ikke vært gravid. Så det at de ikke er ømme nå, er i hvert fall ikke et dårlig tegn.
• De siste par nettene har jeg våknet tidlig (etter ca. fire timers søvn) og drømt veldig mye rart. Det har jeg også gjort de to gangene jeg har vært gravid. Jeg opplevde det første gang da jeg ble gravid første gang i fjor. Etter det har jeg opplevd det ved neste graviditet og et par andre sykluser, tror jeg, så det er jo ikke et sikkert tegn, men likevel et godt tegn. Det kan jo, for alt jeg vet, hende at det har vært udetekterte kjemiske graviditeter de andre gangene jeg har opplevd det også.

Jeg er veldig spent på hvordan dette vil utvikle seg videre! Jeg velger, som sagt, å leve i troen på at jeg kanskje er gravid. Jeg sammenligner den nye filosofien min med «Schrödingers katt», og akkurat nå, er katten i live.

Når jeg nå først er i mitt positive hjørne, så velger jeg også å se litt mer positivt på min egen situasjon mtp. det at de fleste blir gravide innen et år. De tre første månedene som prøver, testet jeg ikke for eggløsning, og timingen ble nok ganske dårlig i forhold til den. Så om de egentlig kan telle med som reelle sjanser kan det sikkert være delte meninger om. Jeg ble faktisk gravid i PP 9 (PP 6 med eggløsningstester og riktig timing), bare at jeg mistet. Så ble jeg jo gravid igjen tre prøveperioder etter det igjen (riktig nok nesten et halvt år etter første graviditet, men det var bare fordi aborten tok så lang tid). Så selv om det nå har gått 19 prøveperioder og halvannet år totalt sett, så har jeg jo blitt gravid med under ett års mellomrom hver gang. Nå er det sjuende prøveperiode etter forrige graviditet, så det er jo faktisk en viss sannsynlighet for at jeg snart blir gravid igjen! Og neste gang har jeg progesteronstøtte og blodfortynnende, så da skal den sitte!

Kom igjen, lille spire, klor deg fast! Jeg heier på deg (og meg)!

Og gratulerer til alle som hang med på teksten helt ned hit!

For en fantastisk oppdatering Irrgrønn! Liker den nye strategien - dette ble jeg motivert og inspirert av å lese! Du imponerer meg! Og du har så rett, hvorfor påfører vi oss selv så mye kjipt? Hvorfor ikke tillate oss selv å drømme oss litt bort? Skuffet blir vi jo uansett om TR kommer, uavhengig av innstillingen i forkant. Vi prøver jo kanskje å beskytte oss selv ved å ikke ha for mye håp og forventninger, men kanskje vil den strategien egentlig «skade» oss mer enn den beskytter oss, på lang sikt? Jeg vil prøve å gjøre det samme som deg! Heier så masse på deg og håper du får to streker innen få dager! Veldig lovende og spennende symptomer du har

 

[Søskendrøm2022]

PP 19, CD 19, 7 DPO. Refleksjoner om prøvingen.

Jeg merker at innstillingen min og hvordan jeg forholder meg til prøvingen svinger veldig gjennom prøvetiden! Nå har det tatt en ny vending.

I starten var jeg veldig optimistisk. Jeg testet ikke etter eggløsning og tenkte at det «snart ville skje av seg selv». Hvorfor skulle det ikke det?! Hver syklus kjente jeg på symptomer og trodde jeg var gravid, og ble overrasket da mensen kom likevel. Etter en del slike sykluser, begynte det å bli litt tyngre, men jeg holdt fortsatt motet oppe og visste at de fleste blir gravide innen et år.

Ett år passerte, og jeg hadde ikke oppnådd annet enn en veldig tidlig abort i PP 9. Testene mine nådde ikke «dye stealer»-nivå en gang. Likevel spottet jeg i mange uker etterpå, og det tok lang tid før neste prøveperiode var i gang. Jeg ble veldig glad da jeg endelig tre prøveperioder senere fikk en ny positiv test. Men denne endte som kjemisk graviditet. Det er nå sju måneder og prøveperioder siden.

Jeg har følt det litt tungt de siste månedene. Jeg har tenkt at enten jeg har symptomer den aktuelle syklusen eller ikke, så ender det aldri i baby uansett, og at det ikke er noen vits i å glede seg over symptomer eller skyggestreker, for jeg blir jo bare skuffet i slutten av hver syklus likevel. Det har ført til at jeg bare generelt har gått og hatt en negativ innstilling til hele prøvingen i vinter og i vår.

Jeg gikk inn i denne prøveperioden med innstilling om at det ikke kom til å gå, for jeg var jo syk. Og historikken tilsier at det sannsynlig ikke ville gått uansett. Jeg har pleid å bli litt sint på meg selv når jeg kjenner symptomer som gir meg forhåpninger, og har på en måte «straffet» meg selv ved å tvinge meg selv til å tenke negativt og ikke få forhåpninger. Det har ført til at jeg går og er negativt innstilt og smådeppa «hele tiden».

Nå har jeg igjen begynt å kjenne på noen symptomer som gir meg håp, men etter nylig filosofering, har jeg nå bestemt meg for å endre holdningen til dette! Min nye strategi er å omfavne alle symptomer og positive opplevelser så mye jeg kan. Jeg skal tillate meg å tro at jeg kanskje er gravid hver lutealfase. Jeg skal kose meg med å sjekke datoer for når jeg skal fortelle det til folk hvis jeg blir gravid den aktuelle syklusen, drømme om navn, hvordan barnerommet skal se ut osv. Jeg vet at overanalysering av symptomer og skyggestreker gir fullstendig urealistiske forventninger, men på den måten kan jeg i hvert fall leve i min egen lille lykkeboble fra den fertile perioden starter til neste menstruasjon kommer, hver syklus. Det blir ganske mange flere lykkedager enn deppedager! Alternativet hvis jeg nekter meg selv dette fordi jeg skal ha «beina på jorda» er jo at jeg bare har deppedager. Skuffet blir jeg i slutten av hver syklus uansett, så jeg har jo sånn sett absolutt ikke noe å tape på å leve litt i en drømmeverden deler av syklusen.

Det kommer sikkert (snart) en tid igjen hvor jeg bare vil gi opp hele prøvingen og belage meg på å leve barnløs, men nå skal jeg tillate meg å kjøre denne nye taktikken en stund. Og akkurat nå er jeg veldig optimistisk! Jeg fantaserer til og med litt om at det kanskje kan være tvillinger! (Ja, jeg vet det er teit å si og at jeg sikkert ikke er gravid i det hele tatt, men pga. min nye filosofi, tør jeg å sette det på trykk i dagboka mi likevel!)

Dette har jeg kjent på denne syklusen:

• Ved eggløsning kjente jeg først et stikk i venstre eggstokk og litt ømhet der. Noen timer senere, kjente jeg en «brennende» smerte i høyre eggstokk.
• Vanligvis kjenner jeg eggløsning på én side, og hvis jeg kjenner noe i livmor senere i syklusen, pleier det å være på samme side av livmoren som eggstokken som hadde eggløsningen. I går og i dag har jeg fått små kramper/murringer i livmoren når jeg hoster, kremter eller beveger meg. Og det varierer hvilken side det er på! Kombinasjonen av at jeg hadde eggløsningssmerter på begge sider og at murringer i livmoren kjennes på begge sidene, gjør at jeg håper på at det kanskje kan være to egg som er sluppet og at det er en sjanse for toeggede tvillinger! Sjansen for at to egg fester seg når jeg ikke en gang har klart å holde på ett tidligere, er jo veldig liten, men jeg koser meg med tanken på at det kan være mulig. Det har vært flere sykluser jeg har kjent noen murringer i livmor hvor jeg ikke har vært gravid, men de gangene jeg har fått positiv test har jeg hatt det. Så det er i hvert fall et bedre tegn at jeg nå har det enn hvis jeg ikke hadde kjent noe.
• Jeg har de siste dagene hatt «lotion»-aktig utflod, som jeg har hørt mange har når de er gravide.
• Jeg hadde ømme brystvorter ved eggløsning, slik jeg ofte pleier, men har ikke hatt ømme verken brystvorter eller pupper siden. Det er mange sykluser jeg ikke har hatt ømme pupper før rett før mensen, men de gangene jeg har hatt sammenhengende ømme pupper fra eggløsning, har jeg definitivt ikke vært gravid. Så det at de ikke er ømme nå, er i hvert fall ikke et dårlig tegn.
• De siste par nettene har jeg våknet tidlig (etter ca. fire timers søvn) og drømt veldig mye rart. Det har jeg også gjort de to gangene jeg har vært gravid. Jeg opplevde det første gang da jeg ble gravid første gang i fjor. Etter det har jeg opplevd det ved neste graviditet og et par andre sykluser, tror jeg, så det er jo ikke et sikkert tegn, men likevel et godt tegn. Det kan jo, for alt jeg vet, hende at det har vært udetekterte kjemiske graviditeter de andre gangene jeg har opplevd det også.

Jeg er veldig spent på hvordan dette vil utvikle seg videre! Jeg velger, som sagt, å leve i troen på at jeg kanskje er gravid. Jeg sammenligner den nye filosofien min med «Schrödingers katt», og akkurat nå, er katten i live.

Når jeg nå først er i mitt positive hjørne, så velger jeg også å se litt mer positivt på min egen situasjon mtp. det at de fleste blir gravide innen et år. De tre første månedene som prøver, testet jeg ikke for eggløsning, og timingen ble nok ganske dårlig i forhold til den. Så om de egentlig kan telle med som reelle sjanser kan det sikkert være delte meninger om. Jeg ble faktisk gravid i PP 9 (PP 6 med eggløsningstester og riktig timing), bare at jeg mistet. Så ble jeg jo gravid igjen tre prøveperioder etter det igjen (riktig nok nesten et halvt år etter første graviditet, men det var bare fordi aborten tok så lang tid). Så selv om det nå har gått 19 prøveperioder og halvannet år totalt sett, så har jeg jo blitt gravid med under ett års mellomrom hver gang. Nå er det sjuende prøveperiode etter forrige graviditet, så det er jo faktisk en viss sannsynlighet for at jeg snart blir gravid igjen! Og neste gang har jeg progesteronstøtte og blodfortynnende, så da skal den sitte!

Kom igjen, lille spire, klor deg fast! Jeg heier på deg (og meg)!

Og gratulerer til alle som hang med på teksten helt ned hit!

Så fine refleksjoner du har og veldig enig. Hvorfor ikke ta til seg spenningen og gleden underveis, for skuffet blir man jo uansett om man prøver å fortelle seg selv at man ikke blir skuffet fordi man ikke var glad og håpefull på veien. Fulgt deg lenge nå og unner seg skikkelig en terminspire. Håper den sitter snart

 

[Prøver og håper]

Dette var deilig å lese!! Så godt at du har troa igjen Heier på deg! Snart sitter du der med to streker

 

[Irrgrønn]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i alle tanker du har hatt her! Var fint å se det sånn skrevet ned Jeg tror det er super fint at du tenker å prøve en ny taktikk med tankemønsteret, som du sier så gjør jo det at du får mange færre deppedager! Jeg skal prøve å gjøre som deg jeg også!
Så spennende at du har symptomer! Også er du jo allerede godt ut i dpo land! Når tenker du å teste? Eller venter du til IKM?

Så godt å høre at det er flere som kjenner seg igjen i tankene mine . Og veldig gøy at du vil prøve samme taktikk.

De to gangene jeg har fått positiv test tidligere, har jeg fått det ganske sent, så om jeg er gravid, vil jeg ikke tro at jeg får positiv test før tidligst 10 dpo. Men så har det jo ikke gått bra de to andre gangene, og jeg vet jo ikke om det er derfor jeg fikk positive tester så sent. Så det kan jo hende at jeg ved en graviditet som er liv laga vil teste positivt tidligere. Kjenner jeg meg selv rett, ryker jeg nok på en test i morgen

 

[Irrgrønn]

Altså, WOW for en utrooolig inspirerende post du har skrevet her! Herregud så godt du skriver, jeg føler jeg virkelig kan leve meg inn i din situasjon og ditt mindset hele veien, enda våre historier er ganske ulike på flere måter. Og som sagt, utrolig inspirerende å lese hvordan du nå har snudd tankegangen din fullstendig på hodet! Herregud så rått, og jeg henger helt med på alle de nye og positive vinklingene du kommer med også, for de er jo så riktige! Ikke minst er det veldig gledelig å se at du omsider er lettere til sinns, du fortjener både positivt mindset og din etterlengtede terminspire så innmari, du som er så god med oss andre her inne Jeg heier intenst videre på deg, og venter i spenning på hva nærtstående tester fra deg vil vise! Go go go

Å, LuCAnta92! For en hyggelig tilbakemelding Jeg får helt tårer i øynene! Så fint å kunne inspirere litt og spre positive vibber. Takk for heiing! Jeg følger spent med og heier på deg også!