Hund og barn

[..Kirsebær..]

Noen her inne med små barn og hund?

Vi har hatt hund tidligere og jeg savner det veldig. Er glad i å vere ute på tur og savner å ha hund som del av familien. Vi venter nr.3 nå og ser jo at det hadde vært hektisk med en hund i tillegg. Samtidig har jeg hatt hund omtrent hele livet og syns det er forferdelig lenge å tenke på å vente til f.eks. minste er 4 år. Selv om det vel ofte blir anbefalt..

 

[To be announced]

Vil hunden måtte være mye alene? Det er mitt absolutte crux uansett om man har barn eller ikke. Alt for mange skaffer seg hund uten å tenke på at det er skole, fritidsordninger, dans og fotball og jobb for de voksne. De putter gjerne hunden i bur når det er natt og når den må være alene, slik sitter hunden 18-19 timer av døgnets 24 i et bur. Mange tenker ikke over det en gang.

Deretter: har man kapasitet i omkrets? Vi har vel og merke en høyintensitetshund med brukshundbakgrunn, men selv med en pomchi burde man ha en backup om man blir syk eller vil reise bort. Typ foreldre, venner, søstre, etc. Kennel er ikke et sted for hunder, uansett hva enkelte forsøker å rosemale.

Deretter ville jeg tenkt på: har man kapasiteten til å forme en hund de første 1-2 årene? Det tar tid, og mye tålmodighet, før man får den slaffe avbalanserte familiehunden som ligger i hagen og ser på barna. Det man får er en hyperaktiv liten baby som både kan jage, grave, bite og tisser innendørs i oppmot flere måneder. Man må ha kapasitet til å følge dette opp, med forståelse og konsekvent handling, til hunden er formet. Jeg synes valp er verre og mer intenst enn baby, og vi hadde en baby som ikke sov på natten og gråt de første 3 ukene.

Har man tid til hundeskole, sosialisering, turgåing. Ja da er det mye glede i det. Men den gamle fine familiehunden man hadde og husker i hjertet tar tid å forme. Så lenge man er bevisst alle disse sakene og vet man har kapasitet tross småbarn.. Da er det bare å søke opp rette rasen

 

[..Kirsebær..]

Vil hunden måtte være mye alene? Det er mitt absolutte crux uansett om man har barn eller ikke. Alt for mange skaffer seg hund uten å tenke på at det er skole, fritidsordninger, dans og fotball og jobb for de voksne. De putter gjerne hunden i bur når det er natt og når den må være alene, slik sitter hunden 18-19 timer av døgnets 24 i et bur. Mange tenker ikke over det en gang.

Deretter: har man kapasitet i omkrets? Vi har vel og merke en høyintensitetshund med brukshundbakgrunn, men selv med en pomchi burde man ha en backup om man blir syk eller vil reise bort. Typ foreldre, venner, søstre, etc. Kennel er ikke et sted for hunder, uansett hva enkelte forsøker å rosemale.

Deretter ville jeg tenkt på: har man kapasiteten til å forme en hund de første 1-2 årene? Det tar tid, og mye tålmodighet, før man får den slaffe avbalanserte familiehunden som ligger i hagen og ser på barna. Det man får er en hyperaktiv liten baby som både kan jage, grave, bite og tisser innendørs i oppmot flere måneder. Man må ha kapasitet til å følge dette opp, med forståelse og konsekvent handling, til hunden er formet. Jeg synes valp er verre og mer intenst enn baby, og vi hadde en baby som ikke sov på natten og gråt de første 3 ukene.

Har man tid til hundeskole, sosialisering, turgåing. Ja da er det mye glede i det. Men den gamle fine familiehunden man hadde og husker i hjertet tar tid å forme. Så lenge man er bevisst alle disse sakene og vet man har kapasitet tross småbarn.. Da er det bare å søke opp rette rasen

Takk for gode innspill! Jeg er vokst opp med jakthund, men vi tenker oss en mindre rase nå. Vi bor i enebolig med fine turområder. Er rolige og reiser lite, men har flere som kan passe dersom vi ikke kan ta med hunden. Hadde aldri forrige hund i kennel og kan ikke tenke meg det. Slik ellers har mannen mye hjemmekontor og jeg tenker å jobbe 80 %. Men ja - 3 barn krever jo sitt..! Nå er det en stund siden vi hadde valp, men husker jo at det er krevende.

Hvor gamle var deres barn når dere fikk hund?

 

[Kommendemammatil2]

Spør meg igjen om et halvt år. Her fikk vi hund for ca et år siden. Vi er vanvittig spent på hvordan det blir med ung hund og første baby. Det kan bli utrolig krevende og det kan bli utrolig gøy og koselig. Vi valgte bevisst å få hund før baby slik at vi kunne lære opp hunden mest mulig uforstyrret, tror det hadde vært vanskeligere være konsekvent med hunden når baby alltid vil være første pri. Da får man ikke alltid båret valpen ut idet den setter seg ned for å tisse. Eller roe en valp samtidig som en baby hyler eller slenger leker rundt. Lære hunden at den ikke får menneskemat samtidig som baby stadig kaster mat på gulvet etc. det at hunden er lydhør og tar beskjeder før baby kommer ser vi som alfa omega. Valpen vi hadde for et år siden hadde makulert alt av babyutstyr, hoppet på baby, beina rundt inne, pipi og bitt til den fikk oppmerksomhet.

Dette føltes rett for oss . Men igjen, kan hende hunden burde fått et år til på seg, vi er veldig spente.

 

[..Kirsebær..]

Spør meg igjen om et halvt år. Her fikk vi hund for ca et år siden. Vi er vanvittig spent på hvordan det blir med ung hund og første baby. Det kan bli utrolig krevende og det kan bli utrolig gøy og koselig. Vi valgte bevisst å få hund før baby slik at vi kunne lære opp hunden mest mulig uforstyrret, tror det hadde vært vanskeligere være konsekvent med hunden når baby alltid vil være første pri. Da får man ikke alltid båret valpen ut idet den setter seg ned for å tisse. Eller roe en valp samtidig som en baby hyler eller slenger leker rundt. Lære hunden at den ikke får menneskemat samtidig som baby stadig kaster mat på gulvet etc. det at hunden er lydhør og tar beskjeder før baby kommer ser vi som alfa omega. Valpen vi hadde for et år siden hadde makulert alt av babyutstyr, hoppet på baby, beina rundt inne, pipi og bitt til den fikk oppmerksomhet.

Dette føltes rett for oss . Men igjen, kan hende hunden burde fått et år til på seg, vi er veldig spente.

Spennende! Det er vanskelig å planlegge optimalt med "laging" av barn osv. Vi hadde hund når første ble født, en liten eldre herremann. Det gikk veldig fint, men han var eldre og krevde ikke mer enn vi var vandt med og endret seg ikke etter at datteren vår kom. Det er kanskje første barnet deres? På den måten kan en ta hund og en ta barn i hektiske perioder

 

[Kommendemammatil2]

Spennende! Det er vanskelig å planlegge optimalt med "laging" av barn osv. Vi hadde hund når første ble født, en liten eldre herremann. Det gikk veldig fint, men han var eldre og krevde ikke mer enn vi var vandt med og endret seg ikke etter at datteren vår kom. Det er kanskje første barnet deres? På den måten kan en ta hund og en ta barn i hektiske perioder

Ja første barnet, så dette kan gå alle veier. Så lenge vi begge er hjemme går det nok helt fint. Verre når kun en er hjemme med baby og hund ser jeg for meg får bytte på å ha dem i babygrinda om det blir for vrient i perioder

 

[To be announced]

Takk for gode innspill! Jeg er vokst opp med jakthund, men vi tenker oss en mindre rase nå. Vi bor i enebolig med fine turområder. Er rolige og reiser lite, men har flere som kan passe dersom vi ikke kan ta med hunden. Hadde aldri forrige hund i kennel og kan ikke tenke meg det. Slik ellers har mannen mye hjemmekontor og jeg tenker å jobbe 80 %. Men ja - 3 barn krever jo sitt..! Nå er det en stund siden vi hadde valp, men husker jo at det er krevende.

Hvor gamle var deres barn når dere fikk hund?

Hjemmekontor er et veldig godt alternativ Forhåpentligvis også etter corona?

Vi planla hund før barn og hadde derfor hund litt over 1 år før barnet kom. Det var godt å ha valpefasen bak seg pluss all treninga jeg ønsket og hadde som mål for oss. Hund er for meg hobby og tidvis litt yrke, så det faller jo litt annerledes ut for oss. Hunden vår reagerte veldig sterkt når babyen kom hjem, med bjeffing og usikkerhet. Heldigvis har det gått rette vegen og vi lever alle i enighet. Hunden vår kunne nok spart seg for ungen, men aksepterer det allikevel. Det er på ingen måte noe magisk stemning hvor hunden og barnet har en kobling forever. Man kan se på øynene på hunden vår at hun ofte bare tenker «redd meg, mamma». Men hun trekker seg heller tilbake, og er rolig innendørs. Utendørs ignorerer hun barnet, men vi må passe på at hun ikke løper henne ned når vi kaster ball eller når hunden får sine 5 minutter med turborasing med halen mellom beina. Hun er 35kg hund med enorm styrke og fart, så det er litt slitsomt. For noen hunder er barn konstant stress, det tenker jeg er viktig å respektere og da søke en løsning eller omplassering. Digresjon, men ser så mange triste hundeskjebner hvor hunden er et «objekt for å underholde barn» i stedet for å være det tenkende og følende individet en hund er Huff. Får det ikke ut av hodet, mange ganger!

Ellers er et godt tips å lære seg hunden å kjenne, altså å lese hundens signaler. Små slikk rundt munnen = nå er det litt mye for meg. Snur hunden seg vekk = beroligende og unnvikende atferd. La hunden ha et rolig sted som er dens egne privatsfære. La hunden spise i fred, særlig i valpealder. Bytt alt, alltid. Det verste man kan få i familier er hunder med objekt og ressursforsvar. Hundens leker er hundens leker, barnas leker er barnas leker. Iallefall inntil barna er eldre og kan lese hundens signaler selv. Umiddelbart noen ting som bare ramler ut av meg her på kveldingen, vet ikke helt hvor jeg vil med det, hehe. Kanskje nyttig, kanskje ikke. Håper du holder oss oppdatert hvor valget faller og i hvilken raseretning!

 

[Snorkfrøken89]

Ser du har fått mange gode svar her allerede
Skjønner veldig godt at du ønsker hund og at det fort føles lenge ut å vente.
Vi har hund og venter første barn, så vi er veldig spente!
Hunden vår er en jakthund og jeg skulle opprinnelig bruke han til jakt (fikk hunden før jeg traff samboer, så det er hittil mitt lengste forhold), men så var han veldig mye syk de første tre årene og nå er han en familiehund med akkurat passe med energi.
Det jeg vil si er at valpeperioden er så utrolig kritisk, det er vannvittig mye arbeid og jeg brukte all min tid på han (som sagt var han syk, så det ble jo ikke mindre å gjøre...). Nå er kanskje jeg litt over snittet interessert i hundetrening, så vet ikke om det gjelder alle atlså.. Det er fort å glemme hvordan det har vært når vi nå har en hund som fint nyter late dager på sofaen så vel som full fres i skogen, er lydig og har sine rutiner. Hvis jeg skal tenke tilbake så er valpeperioden èn ting, men så kommer tenårene og frem til 2 års alder kan de finne på mye rart altså Rundt 3 års alder begynte min hund å bli "normal" eller sånn jeg ønsket han, nå som han er 6 år er vi ganske fornøyde, men det krever fortsatt arbeid og vedlikehold av dressur.
Det er ikke for å skremme deg vekk altså, men hunder er så utrolig forskjellig og du vet jo ikke helt hvordan hund du får selvom du kan få en pekepinn ut i fra rase. Jeg fikk en hannhund med masse energi, stahet og egenrådighet, men samtidig verdens snilleste hund som ikke vet hvordan han skal knurre en gang Men det er en rakett på 30 kg som ikke bryr seg om mennesker eller trær når han er ute og løper, så uansett om han er verdens snilleste, så er han tidenes klomse!
Vi har vært så heldig å "teste" han med små barn over en periode og han virker til å takle det ganske bra. Han er ikke veldig interessert i unger og han er rolig inne og hvis det blir for mye går han vekk. Så hunden vår er rolig så lenge barna rundt han er rolig, men når de begynner å løpe rundt og hause han opp, så er det som sagt 30 kg rakett!
Det finnes en instagram-konto med tips til hund og barn, dogmeets_baby tror jeg den heter. Jeg har ikke fulgt med så lenge, men det er kanskje verdt å ta en titt der for tips og triks?

Vet ikke om dette var nyttig lesning, men da har du i alle fall min erfaring med stor jakthund fra valpeperiode til voksen latsabb
Det er så utrolig koselig med hund, og jeg kommer nok til å kreve å ha hund i all fremtid! Er man vant med hund fra tidligere, så er det nok mye lettere enn om det skulle være den aller første hunden.

Ønsker dere lykke til med valget!

 

[handlenett]

Jeg har ikke hund nå, men jeg vokste opp med hund. Han var ikke mange måneder før vi barna kom, men både foreldre, jeg og søsken hadde enorm glede av det fra start til slutt. Han var verdens mest tålmodige golden retriever. Rase og individuell personlighet er jo alfa omega, og hvor mye overskudd dere har til å trene. Jeg ville «safet» veldig på rase og oppdretter hvis jeg skulle skaffet hund nå. Men det er jo bare du som kjenner din familie og livsstil. Man kan ikke tenke altfor langt frem i tid, livet er uforutsigbart. Men litt vet vi jo. Hvis det er viktig nok så tar vi jo sjansen uansett. Lykke til med et spennende valg!

 

[..Kirsebær..]

Hjemmekontor er et veldig godt alternativ Forhåpentligvis også etter corona?

Takk for godt svar!

Han har gode muligheter for hjemmekontor også etter Covid Jeg jobber av og til natt og har da ikke sjeldent fri på dagtid. Hunden blir et familiemedlem, men i hovedsak min og mannen min sin og 100% vårt ansvar. Selv om jeg tenker at det også er fint for barna å vokse opp med hund og hva det innebærer, er de for små nå til å kunne forvente noen form for ansvar fra deres side

 

[..Kirsebær..]

Takk for mange gode svar, erfaringer og innspill Er veldig i tenkeboksen og mye mulig vi utsetter det noen år, selv om savnet etter hund er stort...! Vi får se En vet jo aldri helt hvordan det blir, annet enn at det blir hektisk, men mest sannsynlig ganske fint også

 

[Totlaaa]

Vi hadde en cocker spaniel som jeg kjøpte i 2013, han var en helt fantastisk hund og så snill med alt og alle overgangen fra hund til barn gikk fint, vi gav hunden mye tid alene samt han fikk være med på de fleste trilleturene (utenom de til butikk da jeg ikke ville ha han stående utenfor alene). I august 2020, når guttungen var halvannet år, måtte vi dessverre avlive verdens beste hund pga nyresvikt m/påfølgende organsvikt og mye mulig kreft. Det var helt grusomt, og er fortsatt veldig tøft å savne bestevennen min. Guttungen og hunden hadde ett tett forhold, men guttungen husker ikke så mye fra det nå (det er jeg glad for) men vi har bilder av dem i stua
Jeg vurderte selv å få hund allerede kort tid etter, men det lot seg ikke gjøre med fulltidsjobb og ingen mulighet for hjemmekontor.. også var det jo den tiden det var helt vilt med salg av blandingsvalper til x-antall kroner, fordi «alle» skulle jo ha hund i koronatiden.. så ble jeg gravid i fjor januar, utsatte valpekjøp ytterligere. Så mistet vi i senabort i april og tanken var igjen å kjøpe valp. Men fortsatt mye tull med høye priser på tullete blandingsraser og ikke minst evig lang venteliste på rasehund.. nå venter jeg nok i hvert fall til neste sommer før vi vurderer hund, da jeg vet nyfødttiden er travel og valpetiden er ikke mindre travel og de to til sammen ville tatt knekken på meg sammen med en toddler

Men forstår du savner hund, det gjør jeg hver dag men jeg tror at både vi og en potensiell hund har det bedre om vi venter litt før vi går til innkjøp av valp omplassering kunne jo funket om man finner den perfekte familiehund som er god mot unger jeg fotfølger finn.no hver dag etter hunder, selv om jeg innerst inne vet at det er best å vente en stund til

 

[..Kirsebær..]

Vi hadde en cocker spaniel som jeg kjøpte i 2013, han var en helt fantastisk hund og så snill med alt og alle overgangen fra hund til barn gikk fint, vi gav hunden mye tid alene samt han fikk være med på de fleste trilleturene (utenom de til butikk da jeg ikke ville ha han stående utenfor alene). I august 2020, når guttungen var halvannet år, måtte vi dessverre avlive verdens beste hund pga nyresvikt m/påfølgende organsvikt og mye mulig kreft. Det var helt grusomt, og er fortsatt veldig tøft å savne bestevennen min. Guttungen og hunden hadde ett tett forhold, men guttungen husker ikke så mye fra det nå (det er jeg glad for) men vi har bilder av dem i stua
Jeg vurderte selv å få hund allerede kort tid etter, men det lot seg ikke gjøre med fulltidsjobb og ingen mulighet for hjemmekontor.. også var det jo den tiden det var helt vilt med salg av blandingsvalper til x-antall kroner, fordi «alle» skulle jo ha hund i koronatiden.. så ble jeg gravid i fjor januar, utsatte valpekjøp ytterligere. Så mistet vi i senabort i april og tanken var igjen å kjøpe valp. Men fortsatt mye tull med høye priser på tullete blandingsraser og ikke minst evig lang venteliste på rasehund.. nå venter jeg nok i hvert fall til neste sommer før vi vurderer hund, da jeg vet nyfødttiden er travel og valpetiden er ikke mindre travel og de to til sammen ville tatt knekken på meg sammen med en toddler

Men forstår du savner hund, det gjør jeg hver dag men jeg tror at både vi og en potensiell hund har det bedre om vi venter litt før vi går til innkjøp av valp omplassering kunne jo funket om man finner den perfekte familiehund som er god mot unger jeg fotfølger finn.no hver dag etter hunder, selv om jeg innerst inne vet at det er best å vente en stund til

Ja, da er vi i "savner hund"-stadiet begge to ^^ Er inne på Finn daglig jeg også. Skal ikke ha valp og nyfødt samtidig, men får se hvordan det går i løpet av permisjonen for vår del Hvordan sovningen blir, hvor mye overskudd jeg har osv. Mest sannsynlig venter vi også