Avsluttet svangerskapet ☹️

Soleple

Andre møte med forumet
Hei dere.. Hvor skal jeg starte? Vi skulle bare på en ordinær ultralyd for ca 2 uker siden. Der blir det oppdaget store avvik på fosteret. Lite fostervann, mulig klumpfot, masse cyster i stedet for nyrer, ingen blære. Blir henvist til riksen, de sier det samme. Det var ingen utvei enn å avslutte svangerskapet. Jeg var da i uke 20.
Vi fikk en gutt ❤️ Vi kunne også se på nakkefolden att den var tykkere en vanlig. Noe som kan indikere kromosomfeil. Vi venter fortsatt på svar på hva og hvorfor evt. Dette har skjedd. Vi har ett frisk og raskt barn fra før.

Dagene er veldig opp og ned. Har hatt noen dager nå som jeg har følt jeg "flat". Verken trist eller glad. Venter fortsatt på å få satt ned urnen og svar fra riksen.
Jeg har sykemelding ut denne uka. Føler meg ikke klar til å starte hverdagen igjen med jobbing. Kjenner meg så godt at jeg kommer til å få en skikkelig knekk.
Hvor lenge er det "normalt" å være sykemeldt? Jobber med pasienter med store hjelpebehov og stort arbeidspress/høyt tempo. Jeg er ikke klar, vært sykemeldt nå i 3 uker. Huff..... :(:(
 
Hei dere.. Hvor skal jeg starte? Vi skulle bare på en ordinær ultralyd for ca 2 uker siden. Der blir det oppdaget store avvik på fosteret. Lite fostervann, mulig klumpfot, masse cyster i stedet for nyrer, ingen blære. Blir henvist til riksen, de sier det samme. Det var ingen utvei enn å avslutte svangerskapet. Jeg var da i uke 20.
Vi fikk en gutt ❤️ Vi kunne også se på nakkefolden att den var tykkere en vanlig. Noe som kan indikere kromosomfeil. Vi venter fortsatt på svar på hva og hvorfor evt. Dette har skjedd. Vi har ett frisk og raskt barn fra før.

Dagene er veldig opp og ned. Har hatt noen dager nå som jeg har følt jeg "flat". Verken trist eller glad. Venter fortsatt på å få satt ned urnen og svar fra riksen.
Jeg har sykemelding ut denne uka. Føler meg ikke klar til å starte hverdagen igjen med jobbing. Kjenner meg så godt at jeg kommer til å få en skikkelig knekk.
Hvor lenge er det "normalt" å være sykemeldt? Jobber med pasienter med store hjelpebehov og stort arbeidspress/høyt tempo. Jeg er ikke klar, vært sykemeldt nå i 3 uker. Huff..... :(:(

Sender deg en styrkeklem.
Finnes ingen fasit på hvor lenge man er sykemeldt. Noen er kjapt tilbake noen bruker lang tid. Selv var jeg vel sykemeldt i 4 uker da vi avbrøt I uke 15/16. De første uken var vest så begynte det gå bedre. Men vi hadde vel på en måte hverr mentalt forberedt i 3/4 ukers tid pga en tidlig ul som avdekket feil.
Bruk den tiden du trenger. Kansje greit begynne på en gradert sykemelding når du skal tilbake.
 
Kjære deg, det er så vondt å miste et barn så langt ut i svangerskapet og jeg er så lei meg for at det skjedde med deg. Jeg kjenner meg veldig igjen i de følelsene du beskriver, selv nå etter et halvt år. Du vil kanskje kjenne på at du har bedre perioder og tyngre perioder, spesielt rundt milepælene du skal igjennom (termindato, datoen for fødsel, og slikt). Etter hvert lærer vi oss å ta i mot sorgen på en måte som ikke setter oss helt ut av spill, men fram til da må du passe på deg selv og lytte til kroppen din.

Hvis du ikke er klar for jobb så skal du ikke jobbe. Jeg vet ikke hva som er vanlig, men jeg kan si at jeg begynte å jobbe alt for fort, etter bare to uker. Riktignok i 50 %, men jeg skulle ha ventet enda lenger. Alle jeg har snakket med om det, som har mistet, sier det samme. Gi det litt mer tid, vent til du kjenner deg klar. Bruk etterhvert tiden til å bygge helsen din, gå turer, tren hvis du liker det, kom deg ut i frisk luft. Psykologen jeg går til sier at moderat fysisk aktivitet (slik at man blir svett) et par ganger i uken er like effektivt som medisiner for lette til moderate depresjoner. Det ble en vekker for meg. Men de første ukene synes jeg det er helt innafor å bare ta det helt med ro og gjøre akkurat det du føler for selv.
 
Kjære deg, det er så vondt å miste et barn så langt ut i svangerskapet og jeg er så lei meg for at det skjedde med deg. Jeg kjenner meg veldig igjen i de følelsene du beskriver, selv nå etter et halvt år. Du vil kanskje kjenne på at du har bedre perioder og tyngre perioder, spesielt rundt milepælene du skal igjennom (termindato, datoen for fødsel, og slikt). Etter hvert lærer vi oss å ta i mot sorgen på en måte som ikke setter oss helt ut av spill, men fram til da må du passe på deg selv og lytte til kroppen din.

Hvis du ikke er klar for jobb så skal du ikke jobbe. Jeg vet ikke hva som er vanlig, men jeg kan si at jeg begynte å jobbe alt for fort, etter bare to uker. Riktignok i 50 %, men jeg skulle ha ventet enda lenger. Alle jeg har snakket med om det, som har mistet, sier det samme. Gi det litt mer tid, vent til du kjenner deg klar. Bruk etterhvert tiden til å bygge helsen din, gå turer, tren hvis du liker det, kom deg ut i frisk luft. Psykologen jeg går til sier at moderat fysisk aktivitet (slik at man blir svett) et par ganger i uken er like effektivt som medisiner for lette til moderate depresjoner. Det ble en vekker for meg. Men de første ukene synes jeg det er helt innafor å bare ta det helt med ro og gjøre akkurat det du føler for selv.

❤️ Takk for svar.
Min samboer har også vært hjemme disse ukene, og det har vært til stor hjelp. Han er jo i minst like stor sorg og tap for han også. Men neste uke starter nok han på jobb igjen, han har en mer fleksibel jobb enn meg. - for de dagene som blir tunge.

Jeg må bruke den tiden jeg trenger, det veit jeg innserst inne. Men syns det er så vanskelig å be om forlengelse av sykemeldibg også. Arbeidsgiver har full forståelse altså, men er så spent på hva legen min sier.
Merker også at jeg sliter med konsentrasjonen og hukommelsen opp i alt dette. Det merker jeg bare jeg skal skrive dette innlegget, klarer ikke helt å fokusere.
 
Varm klem til deg!

Det finnes ingen fasit. Jeg tror det kommer veldig an på om jobben gir folk energi, eller om de tappes av å dra tilbake til jobb.

Selv startet jeg med 50% to måneder etter min senabort uke 21/22. Det var alt for tidlig for meg, og det forverret prosessen jeg hadde hos psykolog. Psykologen anbefalte meg å kun ha bearbeiding i fokus og komme meg skikkelig oppå igjen før jeg begynte å jobbe igjen. Han argumenterte med at det var viktig å komme seg skikkelig til hvertfall 90% livskvalitet stabilt enn å kaste seg uti det og halte på 60% før jeg brøt sammen igjen. Samfunnsøkonomisk og langsiktig sett også.

Jeg håper du har en god dialog med legen din og at hun/han lytter til dine behov :Heartred

Jeg jobbet (redusert) totalt ca. to av syv måneder før jeg ble gravid igjen. Da jeg ble gravid gikk jeg rett over på svangerskapspenger av hensyn til det nye lille fosteret :)

Masse masse lykke til med bearbeiding av de vonde opplevelsene og den tøffe sorgen. Det er vondt å stå i :Heartred
 
Last edited:
Så vondt å lese om gutten dere har mistet <3
Da vi mistet var jeg 100% sykmeldt i 4 måneder, så ikke kjenn på press om å begynne å jobbe enda. Ta ting i ditt eget tempo, og ikke gå på akkord med deg selv i forhold til forventinger fra omverdenen rundt.

Alle gode tanker for tiden du har foran deg! klem
 
❤️ Takk for svar.
Min samboer har også vært hjemme disse ukene, og det har vært til stor hjelp. Han er jo i minst like stor sorg og tap for han også. Men neste uke starter nok han på jobb igjen, han har en mer fleksibel jobb enn meg. - for de dagene som blir tunge.

Jeg må bruke den tiden jeg trenger, det veit jeg innserst inne. Men syns det er så vanskelig å be om forlengelse av sykemeldibg også. Arbeidsgiver har full forståelse altså, men er så spent på hva legen min sier.
Merker også at jeg sliter med konsentrasjonen og hukommelsen opp i alt dette. Det merker jeg bare jeg skal skrive dette innlegget, klarer ikke helt å fokusere.
Jeg vet det er vanskelig, men du må si til legen din hva du trenger. Legen din kommer ikke til å tvinge deg i jobb når du trenger tid til å bearbeide sorgen din. Si gjerne ifra at du synes det er vanskelig og at du ikke ønsker å bli presset på det. De fleste leger skjønner at det kan sitte langt inne, i hvert fall de som er mer erfarne.
 
Hei,

Jeg mistet for 3 uker siden i senabort, og har andre dag i 50% idag. Skal sies at jeg har en veldig fleksibel arbeidstid og hjemmekontor. Jeg hadde ikke klart å begynne så tidlig hvis jeg ikke hadde hatt det tror jeg.

Det med jobb tenker jeg er en avveining mellom å vente til man er klar. Samtidig kan også jobb være fine avbrekk fra sorgen når du er klar. Du vet best når du er klar❤️ Lykke til hos legen, vær så ærlig du kan, det kan jo godt hende til og med legen trenger litt hjelp til å forstå hvor preget man blir av noe slikt. Jeg tror det vil være veldig lurt å begynne å jobbe redusert også kjenne litt på hvordan det er før man evt øker.

ta det litt pent og kontrollert isteden for å brenne seg ut.

Masse lykke til!❤️
 
Du er jo ærlig å sier du ikke vil klare det uten å få en ny knekk. Så jeg synes du skal si det til legen din. Hen er lege å kan så mangt, men hen kan neppe lese tankene dine. Så uten å være ærlig med hen vil hen heller ikke kunne gi deg det du trenger for å komme deg videre.
 
Back
Topp