Hei.
Er 1.5 år siden jeg mistet en unge i uke 8. jeg husker at når blødningene begynte ringte vi legevakt, som ikke ønsket oss inn. Noen timer senere måtte vi ringe legekontoret som etter mye om og men sa ok til at vi kunne komme. De var veldig på at det er naturen, la det gå sin gang og vanlig å blø osv.. etter en 30 min med smerter på ventekontoret fikk jeg endelig komme inn. Viste seg at jeg blødde unaturlig mye, og måtte hasteoppereres med ambulanse til sykehuset som egentlig bare er en fem minutters kjøretur unna..
Nå har en vennine av meg egentlig opplevd noe lignende, der hun får beskjed om at det bare er å blø, og ingenting å gjøre med det. Heldigvis hadde hun min historie i bakhode, og innsisterte på å bli sjekket. Hun måtte også inn på øyeblikkelig hjelp på sykehuset, og opereres.
Det er faktisk kun min vennine jeg kjenner godt som da har spontanabortet, og siden vi har så lik historie kan jeg ikke skjønne hvorfor man ikke blir tatt mer serriøst, og blir tatt inn til sjekk når man ringer.
Mitt spørsmål er derfor til dere som har mistet, hvor mye blødde dere? Ble dere operert? Avvist av legekontor? Føler dere at dere ble tatt serriøst?
Dere som ikke måtte opererte, varte blødningene lenge? Var det veldig smertefult? Ble dere undersøkt?
og holdt dere det skjult for venner og familie?
Er 1.5 år siden jeg mistet en unge i uke 8. jeg husker at når blødningene begynte ringte vi legevakt, som ikke ønsket oss inn. Noen timer senere måtte vi ringe legekontoret som etter mye om og men sa ok til at vi kunne komme. De var veldig på at det er naturen, la det gå sin gang og vanlig å blø osv.. etter en 30 min med smerter på ventekontoret fikk jeg endelig komme inn. Viste seg at jeg blødde unaturlig mye, og måtte hasteoppereres med ambulanse til sykehuset som egentlig bare er en fem minutters kjøretur unna..
Nå har en vennine av meg egentlig opplevd noe lignende, der hun får beskjed om at det bare er å blø, og ingenting å gjøre med det. Heldigvis hadde hun min historie i bakhode, og innsisterte på å bli sjekket. Hun måtte også inn på øyeblikkelig hjelp på sykehuset, og opereres.
Det er faktisk kun min vennine jeg kjenner godt som da har spontanabortet, og siden vi har så lik historie kan jeg ikke skjønne hvorfor man ikke blir tatt mer serriøst, og blir tatt inn til sjekk når man ringer.
Mitt spørsmål er derfor til dere som har mistet, hvor mye blødde dere? Ble dere operert? Avvist av legekontor? Føler dere at dere ble tatt serriøst?
Dere som ikke måtte opererte, varte blødningene lenge? Var det veldig smertefult? Ble dere undersøkt?
og holdt dere det skjult for venner og familie?