Symptomer på MA?

I første svangerskapet mitt hadde jeg livmor tilsvarende 8-9 uker, hCG var 97000. Jeg visste ikke jeg var gravid, hadde hatt sparsom «mens» to ganger. De kunne ikke se noe fosteranlegg eller noe, jeg ble sjekka tre ganger daglig med innvendig ul. Til slutt sank hCG og de sa at da var det ikke noe håp. Det ble utskrapning, abortpille og til slutt en utskrapning med laparoskopi på meg da. Skal sies at dette er 20 år siden.

Denne gangen kjente jeg ikke noe særlig med symptomer etter uke 6. Var litt småkvalm bare. Har fire barn, og for hvert svangerskap har kvalmen eskalert. Sist spøy jeg hele svangerskapet, unntatt fra uke 20-30. Gikk med en dårlig følelse, men så ikke ei dråpe blod før spottinga starta 8+4. hCG ble målt til bare 6800, fastlegen så heller ikke noe på utvendig ul (har sett i uke 8 der før). Jeg håpa i det lengste jeg bare var heldig med symptomene denne gangen. Siden jeg ikke fikk tatt innvendig ul hos spesialist, er det umulig å si, men jeg tror muligens at det ikke var liv etter 6 uker. Det kan jo også stemme med at kroppen etterhvert fanga opp synkende hCG og ville ha det ut.
 
De første to ukene etter at jeg oppdaget at jeg var gravid hadde jeg graviditetssymptomer som kvalme og uggen følelse, murringer/stikninger, mye trøtt og følelse av å gå rundt med nesten tomt batteri. Det kom litt friskt blod på papiret 6+0, men begynte ikke å uroe meg før 6+2 da jeg syntes at symptomene hadde avtatt en del. 7+0 var jeg på TUL, fant hjerteslag men et for lite embryo. Ny TUL 8+0 konstaterte at embryoet hadde gått til grunne. Følte meg ikke gravid i det hele tatt den siste uken, kontra hvordan det var i starten.
 
Hadde en ma i høst... hadde en dårlig følelse siste ukene (fra ca 11/12 og utover), fikk utflod med litt farge på 15+4, dro til legen og fikk målt hcg, det var synkende. Fikk time på sykehus og konstantert at utviklingen hadde stoppet i uke 10... Fikk tablett tirsdagen, og ble lagt inn torsdagen. Endte opp med å miste veldig mye blod og ble lagt i narkose for utskraping. Velsig godt ivaretatt på sykehus, samboer ble også "lagt inn" for å få være sammen med meg - måtte bli over natten.
Er gravid igjen nå, 9+0 og gruet meg til de neste ukene... Skal på tul på sykehus om 2 uker, 11+0. Tørr ikke glede meg før den er overstått (om alt går bra). Er veldig forbredd på at det ikke går.... Har et frisk barn fra før.
 
Hadde en ma i høst... hadde en dårlig følelse siste ukene (fra ca 11/12 og utover), fikk utflod med litt farge på 15+4, dro til legen og fikk målt hcg, det var synkende. Fikk time på sykehus og konstantert at utviklingen hadde stoppet i uke 10... Fikk tablett tirsdagen, og ble lagt inn torsdagen. Endte opp med å miste veldig mye blod og ble lagt i narkose for utskraping. Velsig godt ivaretatt på sykehus, samboer ble også "lagt inn" for å få være sammen med meg - måtte bli over natten.
Er gravid igjen nå, 9+0 og gruet meg til de neste ukene... Skal på tul på sykehus om 2 uker, 11+0. Tørr ikke glede meg før den er overstått (om alt går bra). Er veldig forbredd på at det ikke går.... Har et frisk barn fra før.
Veldig trist:( har du fått vært på tul? Hvordan gikk det isåfall?
 
Jeg går gjennom en MA nå. Var på tul på fredag, da var jeg 7+5, de fant et embryo tilsvarende ca uke 5.
Jeg har hatt og har fremdeles symptomer på graviditet. Ingen symptomer på at ting ikke skulle være ok, annet enn at jeg har vært ekstra bekymret.
Ingen blødning eller smerter.

Tok Hcg prøve hos fastlegen, og skal ta ny på mandag. Så regner jeg med det blir sjekk på sykehuset og piller for fjerning.
Blir jeg gravid igjen kommer jeg til å ta tul i uke 7-8 og 12-13 for å se om alt ser bra ut.
De fant nemlig mange cyster på eggstokkene mine som tyder på Pcos under tul. Det øker sjansene for SA og MA.
Jeg har heldigvis et barn født i 2016, men da hadde jeg ikke Pcos.
 
Jeg trodde ikke jeg hadde noen tegn på MA, men i ettertanke skjønner jeg når det skjedde. Mistet i uke 6 og fant det ut i uke 9 i starten av august 2020. Jeg var veldig trøtt og utmattet i kroppen. I uke 6 forsvant trettheten over natten, men jeg ble mer kvalm og tenkte at det var vanlig. Jeg hadde ligamentsmerter og andre symptomer, men det var likevel tydelig forskjell fra den dagen jeg var trøtt til dagen etter hvor det forsvant. Jeg gikk også fra å ha steinharde pupper til at de ble mindre harde, men da tenkte jeg ikke over det fordi jeg fortsatt hadde en del symptomer og ømme pupper.
 
Hos meg startet det med rosa utflod 4+6. Tenkte ikke noe mer over det før jeg dagen etter så friskt blod på papiret. Så gikk det to dager før jeg igjen så frisk blod på papiret, og enda to dager igjen. Veldig sparsomme blødninger, men nok til at jeg ble urolig. Det var det eneste jeg hadde av blødninger, og hadde ingen ubehag eller smerter. Ved den andre blødningen (5+3) gikk jeg til fastlegen og startet derfor å måle hcg:

5+3 2300
5+6 2400
6+2 2800
6+3 2026

Den første verdien var jo innenfor normalen, men stigningen sa hele veien at det var noe. Plutselig falt den og gynekologen som jeg gikk til privat ringte meg etter stengetid og ba meg å komme neste morgen så fort de åpnet.. (Var hos privat gynekolog den siste målingen ble tatt). Til tross for at blodprøven 6+3 var synkende fikk vi se et foster på ultralyd med et bankende hjerte med frekvens på 120 samme dag - vi gikk derfra med et håp om at de småblødningene ikke var så farlige likevel. På ultralyd 6+6 viste det seg at det var slutt. Jeg var voldsomt kvalm og hadde ømme bryst fra positiv test, kastet opp både natt og dag den første uka og var generelt kvalm. Det ble noe bedring i kvalmen rundt uke 6, i ettertid ser jeg at det nok var et tegn på at ting ikke var helt som de skulle.
 
For min del hadde jeg ingen anelse om at noe var galt før jeg plutselig fikk en liten 'vannaktig' blødning. Det var ikke veldig mye, og det var litt brunt. Den ble oppdaget nesten i uke 11, jeg hadde sett hjerte slå i uke 7 og fosteret hadde sluttet å utvikle seg litt uti uke 9.

Når jeg tenker på det i ettertid hadde jeg noen symptomer på at noe kanskje var galt, men det var veldig vagt - slik som at jeg gikk litt ned i vekt, var litt mindre svimmel og kvalm og litt mindre sulten. Det var likevel ikke helt tap av symptomer, og mye kunne jo legges til at jeg nærmet meg uke 12.

Jeg tror nok jeg kommer til å ha behov for litt flere ultralyder dersom jeg skulle bli gravid igjen. Likevel håper jeg at jeg ikke kommer til å bare gå rundt og være bekymret. Det gjør ikke noe mindre vondt dersom man ikke har gledet seg underveis ❤️
 
Ingen symptomer her. Var på ul uke 8, hjertet slo og alt var bra. Var sykemeldt pga kvalme og ekstrem trøtthet. Magen hadde begynt å poppe frem.
Ul uke 10 viste at lille sitt hjerte hadde sluttet å slå 9+2.
Tror ingenting kan forbrede en på slike ting. Vi har mistet før, men da har kroppen ryddet opp selv. Var en vondt opplevelse å se bittelille på skjermen, og forstå at det aldri kunne bli noe mer enn knuste drømmer..
 
I de aller fleste tilfeller så stemmer nok det bra, men jeg kan huske jeg leste en artikkel for flere år siden om en kvinne som hadde hatt et dødt foster inni seg i 30 år. Så i noen sikkert svært få tilfeller så ordner ikke kroppen opp, men som oftest så er nok det tilfellet.

Hvis du fikk positiv test også fikk mensen så var du nok gravid da falsk positiv er svært sjelden. Det blir også veldig aktuelt å telle med den gangen i tilfelle dere skulle være så uheldige at det skjer en gang til siden etter tre aborter på rad så har man krav på hjelp. Krysser alt jeg har for at du slipper å gjennomgå det igjen og at det går godt neste gang:Heartred Er man over 35 eller 38 (husker ikke alderen) så har du vel tidligere krav på oppfølging og eventuelle medisiner for å redusere sjansen for abort enn de under denne alderen. Uansett ønsker jeg deg lykke til og håper å se du dele positive nyheter i nær fremtid:Heartred:)

Bare sånn til info. Den damen var en fattig dame som bodde i en landsby langt langt oppi fjellet i Sibir eller noe sånn sted. Og det som faktisk skjedde.. var at fødselen hadde startet, men hun ønsket ikke noe medisinsk hjelp, så hun hadde dratt hjem igjen fra sykehuset. Fosteret hadde dødd av naturlige årsaker (kvelt av surstoff mangel) da hun var langt over termin. Som fattig og uviten hadde hun ikke dratt tilbake til sykehuset før 30 år seinere pga av smerter i magen, de fant da et forkalket fullbåren foster. Så det var verken SA eller MA. (Kan være lurt å lese alt i artikler og ikke bare litt ;) )
 
Bare sånn til info. Den damen var en fattig dame som bodde i en landsby langt langt oppi fjellet i Sibir eller noe sånn sted. Og det som faktisk skjedde.. var at fødselen hadde startet, men hun ønsket ikke noe medisinsk hjelp, så hun hadde dratt hjem igjen fra sykehuset. Fosteret hadde dødd av naturlige årsaker (kvelt av surstoff mangel) da hun var langt over termin. Som fattig og uviten hadde hun ikke dratt tilbake til sykehuset før 30 år seinere pga av smerter i magen, de fant da et forkalket fullbåren foster. Så det var verken SA eller MA. (Kan være lurt å lese alt i artikler og ikke bare litt ;) )
Som jeg skrev for ett år siden da jeg opprettet denne tråden så var det flere år siden jeg hadde lest om det. Helt naturlig å ikke huske alle detaljer fra saken da..
 
Som jeg skrev for ett år siden da jeg opprettet denne tråden så var det flere år siden jeg hadde lest om det. Helt naturlig å ikke huske alle detaljer fra saken da..

hos meg står det at det bare er noen måneder siden. Men greit å uansett ha faktaene i tråden da det kan virke skremmende på noen hvis de tolker det som at de kunne gått et helt svangerskap med livløst foster noe som ikke var tilfelle heldigvis.
 
Jeg fikk beskjed på OUL 25.01 at det ikke var liv lengre. Jeg var da i følge kalenderen i uke 18+3, men etter den foreløpige obduksjonsrapporten sluttet hun å vokse i uke 15+5. Jeg hadde ingen symptomer på at det var en MA, alle symptomene var der fremdeles, hadde ikke hatt noen blødninger annet enn en bitteliten spotteblødning som nesten ikke var synlig. Når jeg var på kontroll dagen etter fortalte de meg at var det helt tomt for fostervann, til og med det hadde jeg ikke merket noe tegn til... venter fremdeles på full rapport slik at jeg får vite hva som gikk galt. Det var visst ikke så vanlig med MA så langt i svangerskapet og enda mer forunderlig at alt fostervannet var borte.. så jeg tror det er veldig forskjellig fra person til person om de merker tegn på MA.
 
Til dere som har opplevd MA: Hadde dere ingen symptomer på dette som i form av at gravidsymptomer dere hadde tidligere ble mindre eller borte? Fortsatte livmoren å vokse? Jeg lurer fordi jeg leser stadig vekk om MA relativt sent i svangerskapet her inne på forumet og blir litt bekymret for er selv i uke 7+4 med symptomer som kommer og går. Har ikke tenkt å ta UL før i uke 12.

Håper noen vil dele sin erfaring:Heartred

Ingen symptomer, kroppen fortsatte å tro at den var gravid og til og med magen vokste:(
 
Jeg hadde manglende graviditetssymptomer sammenliknet med de andre svangerskapene mine, lite/ingen ligamentstrekk eller voksesmerter, og ingen kvalme.
 
Jeg tenker det samme som deg angående tul. Vil ikke få opp forhåpningene ved å se et hjerte slå tidlig for så å gå enda mer i kjelleren om det går galt allikevel. Tenker jeg ihvertfall skal vente til jeg er 10 uker. Men har ikke helt bestemt meg for akkurat når jeg skal på ultralyd enda. Vil ikke i det hele tatt egentlig i frykt av hvilken beskjed vi får :bag: Men samtidig vil jeg jo gjerne finne det ut så tidlig som mulig om noe skulle være galt. Vanskelig valg.
Hva med to tidlige UL?
Forrige gang var jeg på ul i uke 7, da var det liv. Og ny ul i uke 10, da var det ikke liv. Hadde stoppet mellom uke 7-8.
denne gangen blir det ul i neste uke (7+5) og er det liv da så bestillee jeg ny igjen i uke 10. dette fordi hvis det er en Ma så vil jeg vite det så tidlig som mulig for å starte prosessen med å få det ut. Skal reise på ferie ettee første UL, ellers hadde jeg hatt ny i uke 9.
 
Hva med to tidlige UL?
Forrige gang var jeg på ul i uke 7, da var det liv. Og ny ul i uke 10, da var det ikke liv. Hadde stoppet mellom uke 7-8.
denne gangen blir det ul i neste uke (7+5) og er det liv da så bestillee jeg ny igjen i uke 10. dette fordi hvis det er en Ma så vil jeg vite det så tidlig som mulig for å starte prosessen med å få det ut. Skal reise på ferie ettee første UL, ellers hadde jeg hatt ny i uke 9.
Denne tråden er så gammel at ver er det lite trolig å få svar :Heartbigred
Jeg hadde ukentlig TUL med mini og selv da var jeg livredd hver gang.

Det er sjeldent man opplever MA flere ganger på rad, men bestill deg time hos jm for samtale og evt hos lege for blodprøver og henvisning til ekstra ul.

Dette er jo noe man er livredd for om man har opplevd før og det er helt naturlig å kjenne på
 
Ingen symptomer før MA ble oppdaget på TUL. Er nå gravid igjen og livredd for TUL om noen dager, men nå har jeg i hvert fall kvalme. Litt brun utflod, men dette skyldes nok at jeg bruker Cyclogest.

Eneste som jeg ser nå i etterkant var en slags symptom de gangene jeg mistet var at jeg hadde ganske lav hcg. Nå hadde jeg skyhøy hcg helt fra starten og steg veldig mye (188% på 2 døgn), men den er ikke blitt målt siden uke 4.
 
Her er vi alle sikre på at hjerte stoppet samme dag som ul . Var 8+2 målte til 8+1. alt så fint ut , men ingen hjerteslag . Dagen etter forsvant kvalmen og dag to var den borte :( Så her endret det seg fort . Hadde negativ hcg test etter 14 dager etter cytotec.
 
Sist jeg kommenterte i denne tråden gikk jeg gjennom første MA, der symptomene forsvant etter 6 uker. I etterkant har jeg hatt 4 SA/kjemisk, men fått en frisk datter etter dem igjen. Ble gravid på nytt i første pp etter datter, men går sannsynligvis en ny MA i møte nå da jeg ble satt tilbake 2 uker på tul, som ikke kan stemme. Ny kontroll om 4 dager for å få det bekreftet, fordi jeg ikke tror det er liv. Men denne gangen har jeg ingen tegn på at noe er galt. Ingen blødning/spotting, og flere symptomer på graviditet.
 
Back
Topp