Hvordan «forsvare» å ikke amme?

[Novembersprout]

Kjenner jeg er helt motløs. Hadde en tøff fødsel som endte med hastekeisersnitt og baby på neo. Fikk derfor ikke lagt lille til brystet, og var i dårlig form selv så kom seint i gang med pumping og amming. På barsel fikk vi veldig sprikende råd ang ammingen, og baby reagerte med hyl og skrik og det ble en kamp hver gang vi skulle amme. Derfor var ikke ammingen etablert når vi reiste hjem. Takket være IHERDIG pumping har jeg fått opp melkeproduksjonen og jeg pumper nå ca 1 liter i døgnet på 8-9 pumpinger. I tillegg prøver jeg å legge baby til brystet så ofte som mulig, men jeg gruer meg til hver amming, faktisk så mye at jeg blir kvalm. Alltid ønsket å amme, og har så innmarri lyst, men han vil bare ikke ta brystet. Han er nå 4 uker. Vurderer å bare innse at ammingen ikke fungerer, og kun gå over til å pumpe og gi han på flaske, men synes det er så utrolig tungt å «forsvare» dette valget overfor familie og venner som har sterke meninger om hva man burde gjøre. Føler samtlige mener jeg gir opp for fort. Har kommet til det punktet at jeg får tårer i øynene bare noen spør om amming. Vet alle mener det godt, men jeg føler meg allerede som verdens mest mislykka mamma og orker ikke forklare situasjonen flere ganger til folk som åpenbart ikke forstår hvor hardt jeg prøver. Hva kan man si for å «forsvare» at man evt slutter å amme og går over til kun pumping? Jeg er nok ganske sart og sår på dette temaet, så tåler liksom ikke noe akkurat nå...

 

[Aaavinter]

Kjenner jeg er helt motløs. Hadde en tøff fødsel som endte med hastekeisersnitt og baby på neo. Fikk derfor ikke lagt lille til brystet, og var i dårlig form selv så kom seint i gang med pumping og amming. På barsel fikk vi veldig sprikende råd ang ammingen, og baby reagerte med hyl og skrik og det ble en kamp hver gang vi skulle amme. Derfor var ikke ammingen etablert når vi reiste hjem. Takket være IHERDIG pumping har jeg fått opp melkeproduksjonen og jeg pumper nå ca 1 liter i døgnet på 8-9 pumpinger. I tillegg prøver jeg å legge baby til brystet så ofte som mulig, men jeg gruer meg til hver amming, faktisk så mye at jeg blir kvalm. Alltid ønsket å amme, og har så innmarri lyst, men han vil bare ikke ta brystet. Han er nå 4 uker. Vurderer å bare innse at ammingen ikke fungerer, og kun gå over til å pumpe og gi han på flaske, men synes det er så utrolig tungt å «forsvare» dette valget overfor familie og venner som har sterke meninger om hva man burde gjøre. Føler samtlige mener jeg gir opp for fort. Har kommet til det punktet at jeg får tårer i øynene bare noen spør om amming. Vet alle mener det godt, men jeg føler meg allerede som verdens mest mislykka mamma og orker ikke forklare situasjonen flere ganger til folk som åpenbart ikke forstår hvor hardt jeg prøver. Hva kan man si for å «forsvare» at man evt slutter å amme og går over til kun pumping? Jeg er nok ganske sart og sår på dette temaet, så tåler liksom ikke noe akkurat nå...

jeg synes ikke dette er noe du skal ha behov for å forsvare. Det aller viktigste er har baby får mat i en eller anen form og at du som mamma har det bra dere har hatt en tøff start på mange måter og det er heller ikke så vanlig at en slik tøff start påvirker slike ting etter alle jeg har snakket med som har vært i noenlunde lignende situasjon.

mamming before amming;-)

om noen spør så er det jo bare si at det er slik det ble for at dere begge skulle ha det bra

 

[dagosi]

Kjenner jeg er helt motløs. Hadde en tøff fødsel som endte med hastekeisersnitt og baby på neo. Fikk derfor ikke lagt lille til brystet, og var i dårlig form selv så kom seint i gang med pumping og amming. På barsel fikk vi veldig sprikende råd ang ammingen, og baby reagerte med hyl og skrik og det ble en kamp hver gang vi skulle amme. Derfor var ikke ammingen etablert når vi reiste hjem. Takket være IHERDIG pumping har jeg fått opp melkeproduksjonen og jeg pumper nå ca 1 liter i døgnet på 8-9 pumpinger. I tillegg prøver jeg å legge baby til brystet så ofte som mulig, men jeg gruer meg til hver amming, faktisk så mye at jeg blir kvalm. Alltid ønsket å amme, og har så innmarri lyst, men han vil bare ikke ta brystet. Han er nå 4 uker. Vurderer å bare innse at ammingen ikke fungerer, og kun gå over til å pumpe og gi han på flaske, men synes det er så utrolig tungt å «forsvare» dette valget overfor familie og venner som har sterke meninger om hva man burde gjøre. Føler samtlige mener jeg gir opp for fort. Har kommet til det punktet at jeg får tårer i øynene bare noen spør om amming. Vet alle mener det godt, men jeg føler meg allerede som verdens mest mislykka mamma og orker ikke forklare situasjonen flere ganger til folk som åpenbart ikke forstår hvor hardt jeg prøver. Hva kan man si for å «forsvare» at man evt slutter å amme og går over til kun pumping? Jeg er nok ganske sart og sår på dette temaet, så tåler liksom ikke noe akkurat nå...

Å kjære deg! For et trist innlegg å lese. Tenk at du tror du er en dårlig mamma?! Du pumper 8-9 ganger i døgnet for at babyen din skal få mat, hvordan kan det være dårlig?! At de i familien din å av vennene dine som ikke tror du virkelig prøver og har prøvd vet ikke hva du gjør for gutten din. Nei kjøre deg, senk skuldrene og dropp hva alle andre mener. Du er mer enn god nok, og sønnen din har det som plommen i egget hos deg. Han kunne nok ikke drømt om noe bedre sted i hele verden. Jeg synes du skal klappe deg på skuldra og si fra meg, du er mer enn god nok. Om du ønsker å slutte å prøve å amme så støtter jeg deg. Og for hver gang noen mener at du gjør feil, så er jeg sikker på at vi er dobbelt så mange som sier, ditt valg!

 

[Kitty]

Kjære vene! Du fullpumper jo! Det likestilles med fullamming. Babyen din får jo melk fra deg. Sjekk ut gruppa pumpemammaene på Facebook.

Drit i hva de andre sier, du fullammer selv om babyen får melka på flaske! Og senk skuldrene, du er en fantastisk mamma. Stor respekt og mange klemmer herfra

 

[Stolt mamma]

Fullpumping er en mye større jobb enn amming! Vært pumpemamma selv og vet hvor stor påkjenning det er. Jeg ville bare sagt at babyen får morsmelk om det er fra pupp eller flaske er underordnet.

 

[tulips]

Enig med de andre! Og så vil jeg bare nevne at det er verdt å sjekke ut stramt tungebånd og eventuelt prøve å amme med ammeskjold om du vil han skal klare å ta brystet. Eventuelt sjekke for låsninger også. Det er lett for de små å få låsninger under en tøff fødsel, feks ved keisersnitt, styrtfødsel, fødsel tatt med tang/vakuum osv.

 

[Frkfarris]

Du gjør en sykt bra jobb! Fullpumping er fulltidsjobb.
De som mener at du burde amme istedenfor kan ta seg en bolle.
Du bestemmer, og det du bestemmer er det beste for deg og ditt barn

 

[Novembersprout]

Wow! Tusen takk for sinnsykt oppmuntrende svar Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så tungt og emosjonelt å slite med denne ammingen! Men det viktigste er jo at babyen før mat og trives Takk for gode råd!

 

[Andunge]

Vi fikk heller ikke til å amme, det ble bare slit og mini skreik og jeg gruet meg til hver gang.

Vi endte med å pumpe og bruke ammeskjold og noe erstatning innimellom. Og det funket for oss.

Bare du og mini vet hva som funker for dere More power to you!!

 

[Mia_mini]

Det er da ikke noe å forsvare. Din kropp, ditt valg. Du kjenner hva som er best for deg og ditt barn.
Er jo flott at du får til pumping. Det er en mye større jobb å få til enn å amme!

Man skal ikke føle seg som en dårlig mor om ammingen ikke går bra.
Folk har virkelig ikke noe med det.
Jeg hadde nok bare sakt at det funket ikke for oss, også latt vær å svare på flere spørsmål om det. Og hvis de ikke gir seg, rolig fortalt at det er privat sakt og jeg vet best som mor hva som er best for mitt barn. Men takk for innspillene, skal vi prate om noe annet?

 

[Desembermamma88]

Helt enig med alle over! Jeg var innlagt på neo med prematur baby med førstefødte, og vi kravet veldig med amming. Hun var slapp, og hadde veldig kort Tungeband, som ble klippet. Jeg endte fakrisk med å amme med flasketut på puppen et par mnd... Skjold tok hun ikke. Men jeg er veldig "lettmelket". Om du fortsetter pumpingen ville jeg prøvd å legge baby til i bleien, i bakoverlent stilling, hud mot hud når du har fått litt mer overskudd. Det var slik vi gradvis kom oss bort fra flaskesmukken og over til vanlig amming. Hun var vel 2 mnd når jeg begynte med det tror jeg, så du trenger ikke gjøre det nå om du trenger en pause.

Når det er sagt, vil jeg ikke at dette skal leses som at jeg mener du må fortsette å fullpumpe! Jeg har prøvd det selv, og forstår godt om du velger å gå over til mme. Masse lykke til videre, som de andre skriver, mamming før amming!

 

[Isis]

Fullpumping er myr mer jobb enn amming. Du får lov til å slutt med det du vil!

Du kan jo si at:
*du verdsetter at ungen spiser over alt annet
*å risikere svangerskapsdeperasjon over ammekaving ikke er noe du vil
* alle dråper med morsmelk er fantastisk, men mme er et utrolig godt alternativ
* det faktisk ikke er deres sak så de kan holde tankene sine for seg selv

 

[VictoriaH]

Sender deg en god klem
Jeg pumpet selv i 8 uker (pga baby på NFI med sonde), og det er MYE jobb. Fantastisk at du klarer og ønsker fortsette.

 

[PiluttaPilutta]

Du har fått mange støttende svar og her kommer ett til Da jeg fikk mitt første barn var hun slapp og fikk ikke til å suge. Det ble mye hyl, skrik og kaving. Jeg fikk tabletter, nesespray og jeg pumpet og brukte skjold. Det funket likevel ikke. Jeg endte opp med å delamme til hun var ca 7 mnd, da sluttet hun selv. Hun fikk hele tiden mer mme enn morsmelk, morsmelk fikk hun mest for kosen (eller for min skyld da). Da jeg ble gravid igjen i år, 11 år etterpå, bestemte jeg meg raskt for at hvis det ble likens denne gangen så kom jeg til å droppe ammingen. Hverken mor eller barn er tjent med at mor kjører seg selv ned i grusen på grunn av amming. Jeg har en flott og frisk 11,5 åring som ikke har tatt skade av flaskemating og mme. Ble veldig glad da ammingen fungerte denne gangen, men er også veldig glad for at jeg hadde en rolig og bestemt tilnæring til at det kunne hende at jeg ikke klarte det. Familiemedlemmer som blander seg og kommenterer kan ta seg en bolle! Lykke til, ta det valget som blir mest rett for både deg og lille

 

[Marty94]

Uff, det er trist og dårlig gjort av familie og venner å sette deg i en situasjon hvor du føler du må forsvare dine valg. Her synes jeg du har gjort en kjempe jobb for å forsøke å få amminga til å fungere! Det finnes mange grunner for at folk slutter å amme og den viktigste er fødseldepresjon, ved fødseldepresjon blir jo amming regelrett frarådet ettersom det er så psykisk utmattende. Så egentlig burde ikke noen som ikke har form for ammeveldnings utdanning uttale seg på dette! Når min datter ble født i sommer ble ammingen et stort problem, jeg var sår og hun var mest interessert i sove. Endte med at hu gikk masse ned i vekt og vi var på barselspol i nesten to mnd gjevnelig for å få dette til å fungere. Jeg hadde selv et stort ønske om å fullamme, men fikk tilslutt beskjed av jordmoren der at delamming var like bra. Det som er trist og synd i dag er at når jeg ser tilbake til de første 8 ukene ser jeg bare stress og utmattelse og ikke hvordan det var å bli mamma for første gang, og det synes jeg er trist. Som om du har bestemt deg for at du heller ønsker å gi flaske, så hadde jeg bare sagt at i vår situasjon er dette det beste for oss og det ønsker vi ikke å diskutere!

 

[Ardadine]

Kjære deg, for en innsats du legger ned! Jeg er oppriktig imponert, for det krever så mye å få opp produksjonen med pumping. Godt jobba Og jeg ville bare si at jeg droppet også amming/pumping etter en stund, og jeg merket null forskjell på ungen. Han kunne ikke brydd seg mindre, så lenge han var mett. Forskjellen var bare at jeg fikk det mye bedre! Jeg mener virkelig ikke å oppfordre til det ene eller det andre, kun du vet hva som blir riktig. Men jeg ville bare si at det er mange av oss som kjenner på presset om amming, og som syns det er utrolig sårt når det ikke funker. Og ammehjelpens Facebook-gruppe er veldig nyttig, med mange støttende og kloke mammaer som gjør alt fra fullamming til ingen amming. Ønsker deg alt godt.

 

[Novembersprout]

Jeg blir så rørt og glad over hvor støttende alle sammen er Jeg fullpumper fortsatt og må si jeg føler virkelig både jeg og baby har fått det tusen ganger bedre nå når jeg har sluttet mer og mer med å prøve å legge han til brystet (med tvang og skrik). Jeg var helt utslitt og gråt konstant over hvor tungt vi hadde det en stund der. At babyen får mat og at vi begge to har det bra er til syvende og sist det aller viktigste Og jeg vil så gjerne kunne tenke tilbake til barseltiden med gode minner og ikke bare en tåke av stress og mas og sorg. Tusen takk for alle fine ord

 

[Sillynelly]

Kjenner jeg er helt motløs. Hadde en tøff fødsel som endte med hastekeisersnitt og baby på neo. Fikk derfor ikke lagt lille til brystet, og var i dårlig form selv så kom seint i gang med pumping og amming. På barsel fikk vi veldig sprikende råd ang ammingen, og baby reagerte med hyl og skrik og det ble en kamp hver gang vi skulle amme. Derfor var ikke ammingen etablert når vi reiste hjem. Takket være IHERDIG pumping har jeg fått opp melkeproduksjonen og jeg pumper nå ca 1 liter i døgnet på 8-9 pumpinger. I tillegg prøver jeg å legge baby til brystet så ofte som mulig, men jeg gruer meg til hver amming, faktisk så mye at jeg blir kvalm. Alltid ønsket å amme, og har så innmarri lyst, men han vil bare ikke ta brystet. Han er nå 4 uker. Vurderer å bare innse at ammingen ikke fungerer, og kun gå over til å pumpe og gi han på flaske, men synes det er så utrolig tungt å «forsvare» dette valget overfor familie og venner som har sterke meninger om hva man burde gjøre. Føler samtlige mener jeg gir opp for fort. Har kommet til det punktet at jeg får tårer i øynene bare noen spør om amming. Vet alle mener det godt, men jeg føler meg allerede som verdens mest mislykka mamma og orker ikke forklare situasjonen flere ganger til folk som åpenbart ikke forstår hvor hardt jeg prøver. Hva kan man si for å «forsvare» at man evt slutter å amme og går over til kun pumping? Jeg er nok ganske sart og sår på dette temaet, så tåler liksom ikke noe akkurat nå...

Vet du, jeg synes ikke du skal tenke på at du må forsvare å ikke amme. Det høres ut som du pumper mye, og at babyen allerede har fått i seg godt med morsmelk. Det har gitt ham et godt utgangspunkt, enten du velger å fortsette med amming, pumping, mme eller en kombinasjon.

Jeg kjenner meg forøvrig igjen i det du skriver. Utgangspunktet er et annet, men jeg synes også ammingen er en belastning, og vurderer å slutte med den og gå over til en kombinasjon av pumping og erstatning.

Jeg har også vært vitne til både familiemedlemmer og venner som har opplevd ammingen som så vanskelig, men også som et absolutt krav fra omgivelsene, at de har holdt det gående i månedsvis til tross for at det ikke har fungert skikkelig. For noen av dem gikk det nok til slutt på bekostning av relasjonsbygging til babyen. Livet deres ble bare fokusert på ammingen.

Så nei, gjør som du føler er riktig for deg og lille. Og husk, du var gjort wt skikkelig forsøk, og han har fått mye verdifull morsmelk fra deg allerede. Lykke til med valget .

 

[Novembersprout]

Vet du, jeg synes ikke du skal tenke på at du må forsvare å ikke amme. Det høres ut som du pumper mye, og at babyen allerede har fått i seg godt med morsmelk. Det har gitt ham et godt utgangspunkt, enten du velger å fortsette med amming, pumping, mme eller en kombinasjon.

Jeg kjenner meg forøvrig igjen i det du skriver. Utgangspunktet er et annet, men jeg synes også ammingen er en belastning, og vurderer å slutte med den og gå over til en kombinasjon av pumping og erstatning.

Jeg har også vært vitne til både familiemedlemmer og venner som har opplevd ammingen som så vanskelig, men også som et absolutt krav fra omgivelsene, at de har holdt det gående i månedsvis til tross for at det ikke har fungert skikkelig. For noen av dem gikk det nok til slutt på bekostning av relasjonsbygging til babyen. Livet deres ble bare fokusert på ammingen.

Så nei, gjør som du føler er riktig for deg og lille. Og husk, du var gjort wt skikkelig forsøk, og han har fått mye verdifull morsmelk fra deg allerede. Lykke til med valget .

Takk for gode ord Etter å ha hatt disse problemene selv har jeg også opplevd å høre fra mange andre som også har slitt og har kavet på i månedsvis. Det er jo klart det er supert med morsmelk, men det er synd hvis presset blir så stort at det går på bekostning av psyke og trivsel både for mor og barn. Vi har funnet et system som fungerer godt med pumping nå, men kjenner fortsatt på en slags «skam» over at det ikke gikk på den vanlige måten (selv om jeg jo rasjonelt sett synes det er helt på tryne at man skal føle det sånn)! Håper det går fint med deg og din lille enten med pumping, amming, mme eller hva enn som funker for dere

 

[Veslejenta88]

Jeg hadde nok glefsa. Trur også jeg gjorde det med de to eldste. Både nr 1 og nr 2 fikk nan. Det var så sinnsykt vondt å amme dem. Nr 1 var det ikke noe galt med utenom refluks. Nr 2 har litt stramt tungebånd. Nr 3 ammes. Det viktigste er at både du og baby har det bra. Hva andre tenker kan de egentlig holde for seg selv. Var barsel som ødela for amming med nr 1. Så nå når nr 3 ble født så sa mannen klart ifra at vi ikke trengte hjelp til amming. De kan stresse folk såpass at det går galt desverre.
Jeg har kjent på de følelsene slev. Holdt på ekstra med nr 1 pga det men det bare skadet mitt forhold til babyen. Så jeg burde ha gitt meg før med hu. Nr 3 fikk gulsot og trengte derfor mme ved siden av amming. Jeg var helt knust fordi jeg endelig fikk det til. Men at babyen hadde det bra var viktigere enn hva jeg ville. Fordelen med flaske er at man får tidligere hjelp. Ser mine nieser sover hos svigers m, de er 4 mnd yngre enn min nr 3. De får flaske men min får mm så han må være med meg hele tiden. Nr 2 sov første gang hos svigers 6 uker gammel( pga sykdommer så skreik han døgnet rundt. Da trengte jeg og nr 1 en pause. Han ble hasteoperert 8 uker gammel).