Dagbok fra min første graviditet

28 + 4. Søknad til NAV unnagjort

Nå har jeg fått sendt inn søknaden til NAV. Var deilig å få det gjort! Måtte jo vente til jeg hadde terminbekreftelsen etter uke 26 av lege/jordmor, og det fikk jeg for et par dager siden :)
Jeg har ikke søkt for hele fellesperioden ettersom jeg ikke helt vet hvordan vi skal fordele den. Samboeren min har en ekstremt fleksibel arbeidsgiver og det kan hende det lønner seg for oss at jeg går noen måneder ulønnet hvor han får noen av fellesukene som han kan fordele akkurat når han vil. Vi får se, vet jo ennå ikke om pappa-permen blir 10, 14 eller 15 uker. Chattet litt med NAV og de sa at jeg fint kunne gjøre endringer med permisjonen senere, så jeg belager meg på å gjøre det.

De siste dagene nå har jeg vært ganske uggen, tidvis kvalm. Det har jeg egentlig vært siden glukose-testen. Kan selvfølgelig ha vært tilfeldig at det inntraff nå, men håper det går over snart. Kjedelig å ikke ha noe særlig matlyst og sove dårlig om nettene på grunn av kvalme.
 
28 + 5. Fødebrev

I går satt jeg og surfet litt på nettet og kom over noe jeg aldri hadde hørt om før, nemlig fødebrev. Det er et skriv man gir til jordmoren på sykehuset når man skal føde. Kan være greit for jordmor å vite hva jeg tenker om fødsel og smertestillende. Kan godt hende det ikke er så lett å kommunisere like bra med meg når jeg ligger i fødesenga :p

Jeg har allerde printet den ut og lagt den i en duffel bag, som skal bli fødebagen etterhvert. Legger ut brevet mitt her i tilfelle det skulle være noen andre som også kunne tenke seg å gjøre det samme og trenger inspirasjon :)



Fødebrev (brev til jordmor)


Hva er viktig for meg at jordmoren vet om meg for å kunne hjelpe meg på en best mulig måte
  • Har tidligere ikke ønsket å ha barn bare fordi jeg er livredd for hvor vondt det er å føde
  • Ønsker absolutt å få smertestillende, da spesielt epidural
  • Om sykehuset tilbyr det ønsker jeg også å få pudinental bedøvelse
    (altså at dere bedøver skjeden når babyen kommer)
  • Dersom mulig kunne jeg tenke meg å prøvd badekar
    (men viktigst av alt er epiduralen, den vil jeg ha!)
  • Er livredd for å revne mellom vagina og anus
  • Vil gjerne ha klyster sånn at jeg forhåpentligvis unngår å bæsje under fødsel
Hvordan reagerer jeg når jeg blir usikker, engstelig eller redd
  • Kan lett ta til tårene med alle disse hormonene
  • Kan bli sint

Hva trenger jeg for å føle meg trygg sammen med jordmoren?
  • At hun er åpen, forteller meg hva hun tenker, og hva som skjer.
  • Jeg reagerer bra på skryt, så skryt gjerne av meg når jeg gjør noe bra
  • At hun tar meg seriøst når jeg sier jeg vil ha smertestillende umiddelbart
  • At hun forteller meg hva jeg skal gjøre for å unngå rifter etc.

Hvordan ønsker jeg at fødselen min skal være?
  • Jeg vil gjerne være aktiv og gå litt rundt eller sitte på ball dersom det skal være bra for fødselen. Det er ikke et “must” for meg å bare ligge I sengen
  • At jeg ikke revner

Hva tenker jeg om ammingen og det å bli mor/far.
  • Har et stort ønske om å få til amming og har vært på ammekurs
  • Jeg ønsker å føle meg velkommen på fødestuen til å være der så lenge jeg selv føler for det
  • Håper jeg får masse tips og hjelp for å få til å amme og få barnet til å sove
  • Verken meg eller barnefar har skiftet en eneste bleie I livene våres så vi tar gjerne imot litt ekstra opplæring
 
Last edited:
29 + 0. Omslagsbodyer

I går var jeg innom Kiwi, Rema 1000 og Apotek1 for å hente de gratis babypakkene jeg bestilte på nettet for noen dager tilbake. Så ut til å være masse nyttige stæsj oppi de! Ikke verst å få alt det gratis.

For noen dager siden var vi på besøk hos ei venninne som fødte for en måned siden, da fire dager på overtid. Hun tipset oss om å kjøpe bodyer som kunne åpnes hele veien (omslagsbody) og ikke bare de man har tre knapper i bunnen på. Spesielt i de minste størrelsene fordi det kan være litt knotete å få på bodyen når man skal tre den over et "lealøst" babyhode hvor nakken ennå ikke har festet seg. Det er noe jeg ikke hadde tenkt over i det hele tatt, så jeg skal ta meg en handletur og skaffe noen omslagsbodyer jeg også i str 50 og 56.

Bestevenninna mi på østlandet fødte en uke siden, hun gikk da ni dager på overtid hvor fødselen ble igangsatt pga høyt blodtrykk. Jeg har egentlig inntrykk at de fleste går over termindato jeg da, så jeg forbereder meg mentalt på at han blir der inne en uke over termindato. Om han skulle komme et par uker før blir det bare en bonus :)

Magen har vokst litt siden forrigje uke synes jeg. Vektoppgang til nå er 11kg.
 
Last edited:
29 + 2. Time hos helsesøster og jordmor

I dag var jeg en tur innom helsesøster etter at jeg åpnet meg for jordmor om problemene jeg har med min mor. Hun tipset meg om at jeg kunne snakke med helsesøster om sånne problemer, at det finnes et lavterskeltilbud i kommunen vår som er gratis for gravide og foreldre med barn under 18 år.
Så i dag var jeg en time hos helsesøster og fikk snakket ut om dette. Det var godt å snakke med noen om det og få råd om hvordan jeg skal håndtere moren min når hun har utbrudd. Det er ikke alltid så lett å se dette selv, spesielt når jeg er veldig følsom med alle disse ekstra hormonene i kroppen.

Etter timen hos helsesøster var jeg hos jordmor for å sjekke symfyse-målet, dette fordi magen var litt liten sist og hun ble litt bekymret for om babyen vokste som han skulle. Heldigvis så gikk det bedre i dag :) Magen har vokst et par cm siden halvannen uke siden. Så nå var målet innenfor det normale området på grafen, selv om magen fremdeles er litt liten.
 
Last edited:
29 + 3. Vandrende vann-zombie

De siste dagene har jeg vært ekstremt trøtt på dagtid. Føler jeg går rundt som en zombie inntil jeg har fått tatt meg en lang høneblund. Det er kanskje ikke så rart når jeg sover så oppstykket som jeg gjør. Sånn som i natt, da brukte jeg først nesten to timer på å sovne for jeg var så sykt varm i kroppen, spesielt i håndflatene og under beina. Etter å ha sovet i fire timer våknet jeg av at jeg var sulten og da sto jeg opp for å ta meg en brødskive med leverpostei. Når jeg gikk og la meg til å sove etter det igjen kom det en kvalmebølge over meg og fikk ikke sove før etter en god stund igjen. I tillegg kommer tissetrangen flere ganger, så føler vel sjeldent at jeg er helt uthvilt når jeg våkner. Selv om jeg kanskje la meg i sengen for ni timer siden. Planen i kveld er at jeg skal ta meg et glass med Cherry Tart juice fra helsekosten som har naturlig melatonin i seg før jeg legger meg.

Beina mine har blitt et levende speilbilde av bukse-sømmene. Altså gjerne opptil en halvtime etter at jeg har tatt av meg buksene så ser jeg tydelig hvor sømmene har vært på lår og legger. I natt så kunne jeg tydelig kjenne rynkene fra lakenet på låret når jeg snudde meg fra en side til en annen :joyful:Så med andre ord så har jeg begynt å få en del vann i kroppen, men det heldigvis ikke noe ubehagelig.

Kvalmen har vært litt verre i dag og jeg valgte å avlyse middagen ute med jentene i kveld for jeg var så trøtt og kvalm. Endte med å sove to timer i senga fra 18-20 og spise riskjeks til middag i stedet. Krysser fingrene for at hvertfall kvalmen forsvinner en dag snart.
 
Last edited:
29 + 5. Herlig vårdag i solen

I dag har vært jeg litt bedre i formen. Nesten ikke kvalm og fikk sovet ganske godt i natt. I tillegg så har det vært knall fint vær i dag hvor jeg fikk besøk av ei venninne. Vi har liggi ute på terrassen i t-skjorte og shorts i hele dag. Dekker magen med hvit skjorte slik at babyen ikke skal bli varm. Har passa på å smørt meg med sf 20 og 50 i dag for å prøve å unngå pigmentflekker. Samboeren hennes kom også innom hvor min kjære da varmet grillen og fiksa grillmiddag til oss. Følte jeg trengte en sånn god og varm vårdag med litt sol og grillings! :flower


I går kveld var han lille i magen veldig aktiv. Skulle tro han tok salto 100 ganger inn i der. Spesielt å tenke på at nå er det under 11 uker igjen! Vi gleder masse til å se han når han kommer ut. Angrer litt på at vi ikke tok 3D bilder når vi var på UL sist, for det hadde vært gøy å sett litt hvordan ansiktet hans ser ut, om han likner mest på mor eller far.
Gleder meg masse til å ha han på brystet for første gang. Lurer også på om vi får en sovebaby, men jeg tviler litt på det egentlig. Jeg tror han kommer til å arve min matlyst (desverre) spesielt mtp at jeg ikke får sove mange timene i strekk før jeg begynner å bli sulten og blir vekt av akrobatikk i magen. Er også spent på hvordan personlighet han får, om han er like rolig som far eller blir en aktiv liten rabagass som da jeg var liten.
 
Last edited:
30 + 1. Forventninger om tiden etter at barnet har kommet

De siste par dagene nå så har formen vært bedre. Kvalmen har heldigvis gitt seg og jeg har fått sovet 7-9 timer hver natt, så det er jo bra! I går var det super fint sommervær med 25 grader og stekende sol nesten hele dagen. Da fikk jeg lurt med meg kjæresten på en fjelltur. Han var veldig skeptisk om jeg kom til å klare å gjennomføre turen med den større magen og bekkenløsninga. Var kjekt å motbevise han :) Altså uten vondter og ubehag var det nok ikke, men ettersom vi gikk i et rolig tempo så gikk det overraskende greit. Setter pris på at jeg er i så grei form ennå, vet at det ikke er en selvfølge! Så nyter det mens jeg kan, plutselig vil jeg ikke være i stand til å bevege meg noe særlig lenger.
Siden det er helligdag i dag og meldt regn hele dagen så blir det nok en innedag med god samvittighet. På planen i dag er det rydding og vasking av hus. Skal bli godt å få det gjort også, for det har ikke blitt gjort på lenge :D Vektoppgang til nå er 11,5kg.


I går kom jeg over et innlegg på forumet hvor mødrene skulle skrive hva som ble annerledes i forhold til forventningene etter at barnet hadde kommet. Så derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive en liste over mine forventninger nå som gravid. Blir spennende å se hvor annerledes det vil være etter at babyen er her.

- Mindre og oppstykket søvn. Søvnunderskudd over lang tid
- At jeg kommer til å kjenne en kjærlighet til barnet som jeg aldri har kjent for noen andre før
- Sikkert litt fortvilet i begynnelsen over alt som er nytt. Er så mye vi ikke vet ennå!
- Håper jeg får til amming. Og at jeg får ammet til han er 6mnd, kanskje lenger
- Jeg vil nok ta ansvaret for mating for flesteparten av nettene, forventer at kjæresten stiller opp med flaske de nettene jeg trenger pause
- Hverdagen vil gå i mye bleie-bytting. Gjerne kjæresten tar mer enn halvparten her siden jeg stiller mest opp på natta
- Standarden på ryddigheten i huset vil nok bli lavere
- Muligens vi leier inn vaskedame ukentlig om vi føler behovet... Er vel litt tabu i dagens samfunn, men det får nå være
- Tror jeg blir litt hønemor, men håper samtidig at jeg klarer å være litt laidback
- Håper babyen klarer å sove godt i "bedside criben" (sprinkelsenga uten en sidevegg) på siden av senga vår
- Tror det kommer til å bli en utfordring for oss begge å sove så lite. Jeg pleier å klare meg ganske ok med dårlig søvn noen netter, men det er verre for kjæresten. Han kan bli i skikkelig dårlig humør når han ikke får sove godt. I verste fall får jeg jage han opp i etasjen over slik at han får en god natts søvn en gang i ny og ne slik at hvertfall en av oss fungerer normalt dagen etter
- Antar at kjæresten trår ekstra til med rydding og vasking i huset. Og ikke minst matlaging. Jeg tror også jeg kommer til å prøve å være den som handler mest mat. Dette fordi jeg er litt kontrollfreak og er ganske kresen i hva slags mat jeg vil ha hjemme
- Tror nok jeg vil miste kontakten med nærmeste jente-gjengen litt, der er det ingen som har planer om få barn de nærmeste året. Det blir sikkert fort litt sånn når vi får forskjellige interesser. Jeg tror også at vi kommer til å få bedre kontakt igjen etterhvert
- Gjerne jeg får andre beskjentskap via barselgruppe og andre venninner i nærheten som har barn som jeg ikke kjenner så godt i dag
- Håper kjæresten og jeg klarer å få til flere treningsøkter i uka selv om vi har en liten baby. At vi planlegger på forhånd hvem som passer han mens den andre trener. Muligens at jeg trener i hjemmegymmen med babyen oppi en vippestol eller babygymmen
- Antar at foreldrene hans kommer til å stille opp og passe han alle gangene vi planlegger det på forhånd. Tror også de kommer til å være veldig interessert i deres nyeste barnebarn
- Min egen mor og far. Forventer å få lite engasjement og hjelp. Bedre å forberede seg på det nå så blir ikke skuffelsen så stor når vi har kommet så langt
- Er nå åpen for å ha dagmamma noen kvelder når babyen har blitt litt større. Viktig å pleie romantikken med min kjære og, selv om det bare en snakk om en liten restaurant-tur en torsdags kveld :)
- Håper både jeg og kjæresten kan fortsette å jobbe skift selv om vi får barn. Er så fint med friperioder. Hvis det ikke går, så går det ikke. Da får en av oss vurdere å gå ned i stilling eller eventuelt bytte stilling. Det tar vi som det kommer
 
Last edited:
30 + 5. Rutiner for sparkebevegelser

Ettersom at morkaka sitter foran på meg så sies det at det gir en del dempning på sparkene til babyen. Da lurer jeg litt på hvordan de andre har det, for jeg kjenner sparkene veldig godt! Spesielt når han holder på å romstere inni der. Noen ganger skulle jeg tro at han strekker både armer og bein samtidig som han stanger med ryggen på andre siden av magen. :p

Ei venninne fortalte at hun kjente masse liv etter at hun hadde spist, hos meg er det ganske omvendt. Han sparker ekstra mye når jeg er sulten. Jo, mer sulten jeg er jo mer intense spark kjenner jeg. Spesielt midt på natta hvor jeg har sovet i kanskje fem timer, altså at jeg ikke har spist på hele fem timer... Da begynner sparkene. Rett etter at jeg har spist pleier det enten å bli helt stille i magen, eller at jeg kjenner hikke-bevegelser i en god stund etterpå.
Et annet unntak er sukker, altså når jeg spiser mat med mye sukker. Som for eksempel Smash eller annen sjokolade, da blir det også godt med liv. Det hender også at han sparker litt når jeg drikker kaffe eller sukkerfri brus.
 
Last edited:
30 + 6. Fødestillinger

I dag har det vært helt fantastisk sommervær ute! Fikk også med meg kjæresten ned til nærmeste strand hvor jeg hadde ambisjoner om å bade. Det ble det ikke noe av for å si det sånn. Var alt for kaldt vann! Uansett var det digg å bare ligge på stranda og slikke sol likevel. Rakk å grille litt før jobb i dag også :flower


Så til et tema som jeg egentlig synes er ganske skummelt. Nemlig fødsel, jeg har begynt å tenke litt mer på dette i det siste nå som det nærmer seg. På en måte føler jeg at jeg er litt klar for å få "det overstått" for jeg har tenkt mye på det. Jeg har vært tydelig med mine venninner som tidligere har født at jeg ønsker kun å vite om solskinns-historier for jeg synes fødsel høres så skummelt ut. Det har de fleste av venninnene mine tatt hensyn til når de har delt sin opplevelse, men ikke alle dessverre. Jeg er klar over at en fødsel kan være forferdelig vondt og at det kan gå veldig galt, men her ønsker jeg ikke å forberede meg på det verste.
Min måte å forberede meg psykisk til det som er i vente er å lese litt om fødsel. Eventuelt se på "Ops, I didn't know I was pregnant" eller "Fødeavdelingen". Det har faktisk hjulpet fødselsangsten min litt. Hvis jeg kan kalle det for angst da.

Så i det siste har jeg lest litt om fødestillinger. Jeg har vel egentlig alltid sett for meg kvinner som ligger på ryggen i sykehus-senga og føder. Har ikke tenkt over at det finnes så mange andre alternativer og at hver stilling har sin egen fordel. Etter å ha lest litt artikler samt forum, så har jeg blitt ganske positiv til tre stillinger. Nå skal det sies at det er vanskelig å planlegge en sånn situasjon, så det får jeg ta som det kommer.
Så de tre fødestillingene jeg har fått litt godt inntrykk av er; føde knestående, sideliggende eller på fødekrakk. Mange på forumet har tidligere skrytt mye av det å føde knestående, så jeg kommer kanskje til å prøve meg på det. Er visst da bekkenet er har stor og god radius også. Kan jo bli slitsomt å stå på alle fire kontra å ligge i en seng. Vi får se hva som skjer :)
 
Last edited:
Gladlaksen_90 skrev:
30 + 6. Fødestillinger

I dag har det vært helt fantastisk sommervær ute! Fikk også med meg kjæresten ned til nærmeste strand hvor jeg hadde ambisjoner om å bade. Det ble det ikke noe av for å si det sånn. Var alt for kaldt vann! Uansett var det digg å bare ligge på stranda og slikke sol likevel. Rakk å grille litt før jobb i dag også :flower


Så til et tema som jeg egentlig synes er ganske skummelt. Nemlig fødsel, jeg har begynt å tenke litt mer på dette i det siste nå som det nærmer seg. På en måte føler jeg at jeg er litt klar for å få "det overstått" for jeg har tenkt mye på det. Jeg har vært tydelig med mine venninner som tidligere har født at jeg ønsker kun å vite om solskinns-historier for jeg synes fødsel høres så skummelt ut. Det har de fleste av venninnene mine tatt hensyn til når de har delt sin opplevelse, men ikke alle dessverre. Jeg er klar over at en fødsel kan være forferdelig vondt og at det kan gå veldig galt, men her ønsker jeg ikke å forberede meg på det verste.
Min måte å forberede meg psykisk til det som er i vente er å lese litt om fødsel. Eventuelt se på "Ops, I didn't know I was pregnant" eller "Fødeavdelingen". Det har faktisk hjulpet fødselsangsten min litt. Hvis jeg kan kalle det for angst da.

Så i det siste har jeg lest litt om fødestillinger. Jeg har vel egentlig alltid sett for meg kvinner som ligger på ryggen i sykehus-senga og føder. Har ikke tenkt over at det finnes så mange andre alternativer og at hver stilling har sin egen fordel. Etter å ha lest litt artikler samt forum, så har jeg blitt ganske positiv til tre stillinger. Nå skal det sies at det er vanskelig å planlegge en sånn situasjon, så det får jeg ta som det kommer.
Så de tre fødestillingene jeg har fått litt godt inntrykk av er; føde knestående, sideliggende eller på fødekrakk. Mange på forumet har tidligere skrytt mye av det å føde knestående, så jeg kommer kanskje til å prøve meg på det. Er visst da bekkenet er har stor og god radius også. Kan jo bli slitsomt å stå på alle fire kontra å ligge i en seng. Vi får se hva som skjer :)
Klikk for å utvide …
Jeg har hørt at fødekrakk stort sety ikke benyttes lenger fordi det øker risikoen for å revne og få alvorlige rifter. Jordmødre har de siste årene hatt mye fokus på begrensing av rifter, og en av dem er å bruke et spesielt grep når hodet kommer ut som på en måte støtter vevet så det ikke får like stor belastning. Antallet alvorlige rifter i dag er ekstremt mye lavere enn for 10 år siden leste jeg[emoji106]
På sykehuset jeg skal føde på forklarte de at de aldri bruker fødekrakk lenger fordi det er veldig vanskelig for jordmor å ha kontroll på akkurat dette med å støtte vevet, rett og slett fordi de har dårligere tilgang.

Men knestående/sideliggende/på alle fire er fortsatt supert å bruke. Selv fødte jeg i klassisk ryggposisjon, mest fordi det gikk så fort så jeg trengte ikke akkurat hjelp av tyngdekraften [emoji4]
 
Lillerose skrev:
Jeg har hørt at fødekrakk stort sety ikke benyttes lenger fordi det øker risikoen for å revne og få alvorlige rifter. Jordmødre har de siste årene hatt mye fokus på begrensing av rifter, og en av dem er å bruke et spesielt grep når hodet kommer ut som på en måte støtter vevet så det ikke får like stor belastning. Antallet alvorlige rifter i dag er ekstremt mye lavere enn for 10 år siden leste jeg[emoji106]
På sykehuset jeg skal føde på forklarte de at de aldri bruker fødekrakk lenger fordi det er veldig vanskelig for jordmor å ha kontroll på akkurat dette med å støtte vevet, rett og slett fordi de har dårligere tilgang.

Men knestående/sideliggende/på alle fire er fortsatt supert å bruke. Selv fødte jeg i klassisk ryggposisjon, mest fordi det gikk så fort så jeg trengte ikke akkurat hjelp av tyngdekraften [emoji4]
Klikk for å utvide …


Såpass ja, godt de har tatt vekk fødekrakken da! Betryggende å høre om reduksjonen i antallet alvorlige rifter også.

Fint at du deler din erfaring :) Hvis fødselen går litt raskt, så er nok helt supert å gjøre det i klassisk ryggposisjon. Er vel mer hvis det går litt tregt at man tester andre fødestillinger for å få hjelp ved bruk av tyngdekraften.
 
31 + 1. Stikkende smerte under ribbeina

I det siste har jeg begynt å oppleve en skarp smerte under ribbeina helt oppe ved brystet når jeg beveger meg. Det kommer gjerne hvis jeg har vært aktiv en dag. For eksempel gått en lengre tur eller vasket i huset. Jeg merker nesten ikke til det hvis jeg ligger i ro, men dersom jeg strekker ut høyre arm eller tar et dypt åndedrag så kan jeg kjenne det.
Først tenkte jeg det kunne være tegn på at magemusklene deler seg, men da tror jeg man heller får vondt i navle-området. I dag nevnte pilates-intruktøren at det høres ut som ligament-smerter og at det issåfall ikke var farlig. Skal dobbeltsjekke dette med jordmor på tirsdag.

Jeg kom også over noen artikler på nettet hvor det sto at dersom man hadde ligament-smerter under bevegelse så kan det hjelpe med sports-teip/ kinesio-teip. Dersom det gjør vondt når man ligger i ro har jeg lest at det kan hjelpe med varmeflaske og paracet.

Eksempel på hvordan man kan bruke sports-teip/kinesio-teip ved forskjellige ligamentsmerter under graviditeten: http://diaryofafitmommy.com/kinesio-taping-during-pregnancy-techniques-for-the-pregnant-belly/
Jeg har planer om å teste det ut en dag og oppdatere det i dagboken her hvordan det gikk :)


Magen har vokst en del de siste to ukene da, endelig! Klarer nok å skjule gravid-magen ennå om jeg har store t-skjorter på meg, men det vil jeg jo ikke. Koselig å vise den fram. Vektoppgang til nå fra begynnelsen av graviditeten er 12 kg.
 
Last edited:
31 + 5. Gravidbilder

For en stund siden kom jeg over noen flotte gravid-bilder av Caroline Berg Eriksen som lå ute på nettet. Da ble jeg litt inspirert til å gjøre det samme sikkert kjekt å ha i ettertid. På nettet ble jeg tipset om å ikke vente særlig lenger enn uke 30 med å ta disse bildene pga magen blir så stor at man lenger ikke føler seg vel på bildene.
Kjæresten foreslo at han kunne ta bildene her hjemme i stedet for å gå til fotograf. I og med at ingen av oss kan noe særlig om foto ville han teste ut litt forskjellige moduser på kameraet først. Så de testa han med meg i bikini.
Altså det å bli tatt bilde av gravid, nesten uten klær er ikke så lett. Man ser fort skavankene for å si det sånn. Så de neste bildene ble med litt mer klær. Vi fikk rigget opp litt her hjemme med laken opp på døra og gulvlampen rettet mot lakenet. Jeg la også fram en haug med klær som jeg kunne skifte til på de forskjellige bildene.

Jeg ble fornøyd med samtlige bilder, men jeg er glad for at vi ikke ventet så mye lenger mtp den voksende magen. Fikk til og med lurt med samboeren til å bli med på noen av bildene på slutten. Ser også at det blir stor forskjell på bildene som er litt redigert og de orginale. Kommer sikkert til å sette meg ned en dag og bruke noen timer på å redigere et fåtall av bildene som jeg har tenkt å bruke i albumet til lillegutt eller til den digitale fotoramma.
 
Last edited:
32 + 0. Kontroll hos jordmor

I går var jeg og kjæresten et par timer på stranda i finværet og der var det stappfullt av folk! Var helt fantastisk vær og nydelig ute. For å passe på at babyen ikke blir for varm inne i magen hadde jeg på meg en hvit og litt stram tank-topp. Når vi gikk opp fra stranda var det ei fremmed dame som sa "gratulerer!" i forbifarten. Synes det var veldig koselig å få en sånn gratulasjon :) Skal bli flinkere på å vise fram magen tenker jeg.


I dag var jeg på ekstra kontroll hos jordmor pga de litt lave sf målene tidligere. Kontrollen gikk ganske greit, blodtrykket var fremdeles noe under normalt, ingenting i urinen og formen min har generelt vært stigende. Nå er det kanskje en måned siden jeg ble vekket om nettene av smerter i nedre mage. Bekkenet er litt bedre, men kjenner det blir raskt verre dersom jeg sitter på en stol lenge om gangen.

Jeg har fremdeles litt vann i beina, men ikke så veldig mye i følge jordmor. Ringene sitter fremdeles litt løst på fingrene, så virker som at mesteparten av vannet i kroppen har samlet seg i beina.
I dag sjekket hun hvordan fosteret lå med det håndholdte UL-apparatet. Alltid så kos å se han på skjermen :Heartred Hun sa at han lå med hodet ned i bekkenet med beina og armer på høyre side av magen (når jeg ser ned på magen min). Det virket også som at hodet hadde festet seg langt nede i bekkenet.

Jeg måtte spørre jm om hvor langt ut i svangerskapet gravide kan bade i basseng, på stranda eller vann i skogen. Hun sa det var bare å bade i vei sålenge vannet ikke hadde gått ennå :)
Når det gjelder de stikkende smertene under ribbeina mente hun at det kunne være kynnere, diastase eller ligamentsmerter... Hva det var er vanskelig å si, men det er ikke farlig for babyen. Bare ubehagelig for meg og et tegn på at jeg må roe litt ned når de opptrer.

Vektoppgang fra starten av graviditeten til nå er 12,1 kg. Med andre ord har vekta nesten stått stille den siste måneden. Dette selv om det er først nå magen har begynt å vokse.
Litt merkelig det der. Husker jeg var litt stressa i begynnelsen når jeg plutselig gikk opp 2 - 3 kg flere uker på rad, kroppen så jo helt lik ut i speilet og magen hadde ikke vokst noe særlig. Vil tro at mesteparten av det bare var vann egentlig.
 
Last edited:
32 + 6. Siste innlegg på en stund

Dette blir nok det siste innlegget mitt på en stund. Jeg har bestemt meg for å fortsette å skrive dagbok på laptopen, da føler jeg at jeg kan skrive mer personlige ting som antageligvis bare interesserer meg uansett :)

Koselig med alle som har fulgt svangerskapet mitt til nå :) Vært koselig med kommentarer som jeg også har fått innimellom! Takker også for støtten og tipsene som jeg har fått her inne tidligere.
 
Har ikke kommentert, men har lest dagboken din :) lykke til videre :D <3
 
Hei igjen :)

Her kommer et siste innlegg som en avslutning på svangerskapsdagboken min. Kopiert fra fødelisten i forumet :)



Kjønn: Gutt

Dato født: 25.07

Uke + dag: 41 + 1

Termin: 21.07

Klokken: 00:11

Vekt: 2920

Lengde: 49

Hodeomkrets: 35

Søsken: 0

Forløsningsmetode: Vaginalt

Annet du vil fortelle:
Dagene i forveien var det svært lite symptomer på at fødselen skulle starte snart. Ingen nedress, null kynnere, ingen slimpropp eller noe vann som hadde gått.

Fødselen startet med rier hjemme i senga klokka fem om natta og etter 32 timer med rier hadde jeg endelig 3cm åpning og kunne få epidural. Noe som var helt fantastiskt å få på det tidspunktet hvor jeg følte smertene var uutholdelige, noe de hadde vært lenge. Femten minutter etter at epiduralen var gitt gikk jeg fra å kjenne grusomme smerter til å ikke ha noe smerter i det hele tatt. Det var en helt ubeskrivelig fin følelse. På det tidspunktet var jeg helt utslitt og hadde lite krefter igjen, så da fikk jeg heldigvis sove et par timer.

Åtte timer etter at epiduralen var gitt, gikk det fra 3cm til full åpning på 10cm. På siste delen av fødselen gikk pulsen til babyen ned i rød sone under hver ri, antageligvis på grunn av en navlesnor i klem. Derfor hastet det å få ut babyen raskt og han ble tatt ut med sugekopp etter 20 minutter med pressing. Alt gikk heldigvis helt fint med gutten min :Heartblue
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp