HulderBabyer (Gravid)

Tusen takk Vegasus!

Det har vært en del siden nyttår ja, virker som om det er evigheter siden nå.
Legen sa at neste gang skulle jeg få tett oppfølging, tenker jeg kontakter henne etter ikm.
Jeg håper også denne småen klorer seg fast:Heartred:happy:

Så bra! ❤️ Da virker det som du har en god lege :happy: Blir spennende å følge deg videre. :)
 
Tenkte jeg ville legge opp Fertility Friend charten min samt testen fra i går kveld. Med to dager igjen til ikm tror jeg likevel jeg drister meg til å si at jeg er GRAVID igjen:smiley-bounce016
 

Vedlegg

  • 20200616_074417.png
    20200616_074417.png
    220,7 KB · Visninger: 181
  • 20200616_000218.jpg
    20200616_000218.jpg
    28 KB · Visninger: 164
Da er det tid for ny oppdatering. Selv om det er langt mellom dem.

Denne gangen har det gått tregt fordi det har gått slag i slag fra 18 juni, dagen jeg kjørte opp, fikk lappen og kjøpte bil:smiley-bounce012
Det var mye stress såklart og bare to små uker etter det var jeg på plass i vårt nye (leide) hus minst tre timers reisevei fra der jeg er oppvokst, med to hunder og hele flyttelasset. Husbonden ble igjen i leiligheten en uke for å slipe gulvet og male.
I juli var endelig vi begge i huset og hadde fått pakket ut det meste, men mot slutten av måneden fikk jeg vite at min kjære Bestemor i Oslo lå på det siste. Bare dager senere tok lidelsene hennes slutt og begravelse ble lagt til begynnelsen av august. Dette medførte lang reisevei over to dager før min del og det kjente jeg virkelig på kroppen! Jeg var kvalm til den store gullmedalje, utrolig sliten og trøtt. Men jeg ville ikke vært den begravelsen foruten:Heartred Satt i kirka og klarte ikke å synge ned på noen av sangene, men fortalte Bestemor i mitt stille sinn at hun skulle bli oldemor. Hun hadde gledet seg til det! På et vis følte jeg det som om det å fortelle det til henne gjorde begravelsen lettere selv om tårene fortsatte å strømme.
Alt i alt var det en veldig fin opplevelse og da jeg kom hjem for noen dager siden føltes det som om livet endelig kunne gå videre. Og så arvet jeg så utrolig mange av Bestemors møbler og pyntegjenstander. Ting jeg har så utrolig mange god minner fra barndommen knyttet til:Heartred

Jeg har tenkt voldsomt mye på min egen barndom for tida. Til og med gått på raid i mine foreldres bildeskuff som inneholder fotografier helt tilbake til deres ungdom. Fikk tatt noen bilder av et par av mine favoritter som jeg nå har på mobilen.
Håper Husbonden og jeg klarer å gi like mye kjærlighet til vår lille skatt som den kjærligheten jeg så fanget på fotopapiret av de første leveårene mine!
Spesielt et skilte seg ut hvor Pappa og Bestefar hviler middag i hver sin solstol på terrassen på hytta til besteforeldrene mine. To-tre år gamle meg med sløyfe i håret har sneket meg opp og puttet hånda mi i Pappas jakkelommen, sikker for 'ente gang, og han løfter hodet, nok en gang, for å gi meg sin fulle oppmerksomhet samtidig som han holder et trygt fast grep rundt meg.

Det har sikkert litt med hormonene å gjøre, men jeg får tårer i øynene bare jeg tenker på blikket hans på det bildet. Ren foreldre kjærlighet:Heartred
 
Nå har jeg lest gjennom her, og er helt målløs over alt dere har gått gjennom. Så godt å lese at du er gravid igjen :Heartred
 
Nå har jeg lest gjennom her, og er helt målløs over alt dere har gått gjennom. Så godt å lese at du er gravid igjen :Heartred

Hei kjære deg, beklager at det har tatt meg så lang tid å svare! Glemmer nesten denne dagboken etter flyttingen.
Tusen takk! Det var virkelig en glede at ny graviditet skjedde så fort etterpå:Heartred Og alt var bra på tidlig ultralyd:love017
 
Endelig tid for ny oppdatering her!
Uke 12 er endelig trygt passert, for en stund siden, fikk jeg vite etter TUL 14 august. Timen ble framskyndet pga en liten blødning jeg opplevde tidligere den uken. Føler jeg må skrive litt om det som skjedde rundt den for jeg delte ingenting om det i terminforumet. Jeg hadde for klare minner fra sist svangerskap til at jeg klarte å skrive det. Ting blir liksom litt mer ekte når flere vet om det og dette var noe jeg helst ville fornekte. Men her kommer hele historien altså, siden jeg stadig skal huske alt sånt dramatisk som skjer.

12 august.
Jeg hadde vært og tatt blodprøver i forbindelse med 12 ukers kontrollen tidligere på dagen og nå satt jeg og slappet av med film på kvelden. Snart ble jeg fysen på noe så jeg bestemte meg for å lage meg et glass sjokolademelk. Jeg reiste meg og kjente en urovekkende kjent følelse av noe som beveget seg ned skjeden og ut i trusa. Uten helt å tenke stakk jeg ei hånd ned i joggebuksa og kjente på utsida av trusa. Fingrene kom opp igjen med blod på seg.
"Nei. Nei. Ikke igjen! Ikke igjen! Nei! Nei! Nei!" Messet jeg på vei til badet blind av tårer. Der inne rant det litt mer friskt rødt blod ned i toalettet, men jeg kunne tørke bort alt utvendig blod med tre tørk. Kasta klærne til vask, vasket meg og tok med meg et bind opp på soverommet på jakt etter reine klær. Da jeg var kledd igjen gikk jeg inn til Husbonden som gamet med en kompis over nettet. Vanligvis lar jeg han få helt fred når han sitter på det rommet, så han ble overrasket da jeg knirket i døra. Ansiktet mitt var vått av tårer så han skjønte jo at noe var galt, jeg fikk hikstet fram at jeg hadde blødd før jeg sank sammen i en haug med hodet i fanget hans.

Den utrolige Husbonden min mistet aldri troen på at dette skulle gå bra og det skal han aldri få glemme heller!
Han fikk roet meg ned og vi ble sittende i stua og bare snakke litt rundt det som hadde skjedd. Jeg kunne jo ringe jordmor å høre hva hun mente foreslo han.
Det endte opp med at vi ble enige om at det uansett ikke nyttet å sitte å vente på om det skulle gå galt i kveld eller ikke. Det ville ikke gjøre noen av oss noe godt, så han gikk tilbake til Pc-en og jeg til filmen, men først etter at jeg hadde ringt jordmor. Hun spurte hvor mye jeg blødde og om jeg hadde smerter. Jeg hadde ingen smerter, så jordmor ba meg slappe av, ta på meg et bind og la høre fra meg neste dag. Vi kunne komme inn til henne for å se om vi kunne finne hjertelyden da. Hun kunne og se om ultralyden min kunne framskyndes.

Resten av kvelden blødde jeg nok til å fylle et lett bind, men neste dag var det bare brun utflod. Nøyaktig slik jordmor hadde sagt at mest sansynlig kom til å skje. Siden blødningen stoppet og jeg ikke orket tanken på at jordmor ikke skulle finne hjertelyden endte det med at jeg bare ba henne om å framskynde TUL. Den var egentlig satt til mandagen, dette var en onsdag.
Vi fikk ny time til TUL på fredag, noe som gjorde at Husbonden ikke kunne være med desverre, men vi var begge enige om at jeg trengte dette for sjelefred.

Tida fram til den fredagen er den lengste jeg har opplevd noen sinne. Da jeg begynte å skrive dette var jeg sikker på at det måtte ha vært flere dager imellom, men det var det altså ikke. Dramaet utspilte seg kun 12-14 august. Skikkelig merkelig hvordan tida tilsynelatende kan strekke seg sånn.
Mens jeg ventet på at det skulle bli fredag overanalyserte jeg alt som skjedde i livmorområdet. Selvfølgelig var jeg sikker på at jeg hadde vel litt vondt? Det der var vel ikke helt ligamentsmerter som jeg kjente dem? Til slutt var jeg helt sikker på at dette hadde gått galt igjen. Det var noen forferdelige timer!

Fredagen kom endelig og jeg gav meg i vei mot Stord sjukehus. Rundt to timers reisevei med to ferjer. Masse tid til å tenke på veien.
Jeg kom meg vel frem, halvannen time før tida, og gav meg til å vente på verdens minste venterom. Jeg delte det blandt andre med en mor og hennes lille sønn som var verdens søteste! Jeg måtte styre meg for å ikke begynne å grine av hvor utrolig fint det er å betrakte barn som bare er barn. Tok meg i å stryke over magen min flere ganger og håpe intenst på at jeg hadde en sånn liten en snart.

Endelig ble det min tur og jeg stålsatte meg for hva som kom til å skje. I rommet ventet ei jordmor og en lege som skulle utføre ultralyden. Jeg fikk spørsmål om når siste mens var og jeg svarte 16 mai. Legen tok opp det hjulet de bruker til å finne terminen og kikket lurt opp på meg. "Den står på 16 mai. Tilfeldig?" Av en eller annen grunn tok jeg dette som et veldig godt tegn:hilarious: Det at han smilte hjelp nok også såklart, sammen med at jeg skulle slippe innvendig ultralyd.
Jeg satte meg i stolen, brettet kjolen opp, strømpebuksa ned og fikk et håndkle stappet nedi den. Legen røsket strømpebuksa enda lenger ned og satte gel og ultralydapparatet på magen min. Blikket mitt var først stivt festet i taket mens jeg ventet på å høre ekkoet av legen på SUS. Akkurat som sist gang tok jeg meg i det og tenkte at uansett skyldte jeg lille skatten vår å se på skjermen. Forsiktig snudde jeg meg mot den og kunne skimte den mye omtalte bamsemumsen. Bittelille lå helt stille og jeg var sikker på at han var død. Det kom et sukk ifra jordmor: "Det er så nydelig." Og jeg oppdaget et lite blinkende punkt i brystet til den lille krøllen som lå der. Bittelille levde! Og trykket fra ultralydapparatet så ut til å ha vekket ham. Han strakte på armer og bein og vred litt på seg. Bevegelsene var som å se en baby i den virkelige verden. Helt nydelig:Heartred
Med gledestårene dryppende fikk jeg filme både bevegelser og hjertelyd så Husbonden kunne få se. Jeg tror aldri jeg har kjent en glede som den dagen. Det var en helt ubeskrivelig følelse å se at det er et sprellende levende vesen i magen min, men som jeg ikke kan kjenne. Det føltes som en dobbel hemmelighet. Det er bare husbonden og jeg som vet at vi er gravide og denne dagen var det bare Bittelille som visste at han var i live. Vel han og Pappaen:love017
Legen målte fosteret til 6.46 cm og sa at dette stemte fint med 13 uker på vei, i stedet for de 12 jeg trodde. Nå lurer jeg jo på om jeg har tolket feil og at jeg hadde EL den dagen jeg skulle. Vi passet nemlig på å legge in aksjer da også.

Husbonden trodde jo at han kom til å få dårlige nyheter da jeg ringte etter ultralyden. Jeg var nok litt gråtkvalt selv om jeg var så glad. Etter at jeg hadde fått fortalt alt satt vi begge og gråt gledestårene og jeg fikk en velfortjent "hva sa jeg?"
Jeg tror ingen av oss har kjent på en sånn glede før. Det var noe av det samme da vi fikk positiv test, bare skrudd opp 500 hakk.

I dag er det 23 august, over en uke siden alt dette skjedde selv om det føles som lenger. Jeg har fortsatt bittelitt lysebrun utflod, men jordmor har forsikret meg om at det tar lang tid før alt gammelt blod finner veien ut igjen. Velger å stole på henne. Det kommer uansett ikke noe godt utav å bekymre seg. Jeg leste for ikke lenge siden ei som sa at hun ville være så redd i neste svangerskap fordi de opplevde å miste, men skulle hun virkelig ikke glede seg i hele svangerskapet til regnbuebabyen? Det virket jo veldig feil. Jeg vil gjerne gi Bittelille så god start som mulig så da slapper jeg av enn så lenge. Noen små stikk av bekymring er det jo, men Husbondens urokkelige tro på at det går bra hjelper:Heartred

Ultralydbildene vi fikk er stukket inn i ramma på en tegning Husbonden har laget. Tegningen viser to store manneboots med et par bittesmå babysko mellom seg. Tegningen var urelatert til begge graviditetene våre, men har nå fått hedersplassen i stua:Heartred

Når begge våre foreldrepar kommer på besøk snart, hans til uka, skal nyheten deles. Vi gleder oss sånn til det!


Dette ble langt, men det får bare gå. Legger til en TL;DR:
Opplevde blødning før ultralyd, men alt går bra. Ble satt fram ei uke. Nyheten skal deles med familien snart.
 
Last edited:
Svigermor kommer:nailbiting:

Neida, det går fint det:happy: Er vel Husbonden som stresser mest med dette besøket, kanskje ikke så rart siden vi skal dele nyheten om graviditeten i dag:joyful:

Fine husbonden min hadde egentlig tenkt å ta kopi av TUL bildene og legge de i en konvolutt på middags tallerkenen til Svigermor så hun kunne få nyheten sånn. Men scanner/kopimaskinen vår fikk nettopp en oppdatering som gjør at den splitter nye blekkpatronen vi hadde liggende ikke funket likevel:mad: Den var ikke merkevare:banghead: Og butikken var utsolgt for den typen vi trengte. Noen ganger altså!
Løsningen blir å bare vise bildene etter at Svigermor og mannen hennes har fått omvisning i nye huset. Surt når det ikke blir som planlagt, men, men. Gidder ikke stresse mer enn nødvendig med det:happy: Glade skal de nok bli iallefall.

Jeg fikk beskjed av Husbonden om å kle meg i noe som viser magen i dag så det har jeg ordnet. Kunne uansett ikke ha gått i slaskebuksa som er den eneste jeg eier som er behagelig. Tettsittende kjole og strømpebukse er tingen i dag. Strømpebuksa er festet i bh-en med sikkerhetsnåler så den ikke sklir ned og klemmer meg på magen:hilarious: Skikkelig lekker look om jeg skal si det selv.
Resultatet med kjolen på er upåklagelig da.
20200831_104128.jpg



Sist uke sneglet seg avgårde, mest i bekymringer for om dette går bra eller ikke. Tror mye av den frykten kom fordi vi skal dele nyheten og fordi symptomene mine har lettet, litt mindre oppblåst og kvalm. Jeg er liksom i den skumle sonen hvor det er lite av alt å kjenne. Ikke liv fra magen og ikke mye symptomer. Vel det med liv har jeg lurt litt på da. Synes jeg kjenner noe av og til, men det kan være bare tarmbevegelser eller slikt.
I natt drømte jeg at babyen i magen la seg i spikerstilling med hodet inn mot ryggen min og beina ut mot mageskinnet. På denne måten kunne jeg kjenne de bittesmå føttene på utsiden av magen. Jeg stresset med at Husbonden måtte kjenne han og mens jeg ropte igjen og igjen at dette var ikke vanlig så tidlig:hilarious:
Tar det uansett som et bra tegn. Og som sagt jeg synes jeg kjenner noe inni der som ikke er helt vandt. Er jo 16+2 så det begynner jo å nerme seg tida for å kjenne liv:shy:
Skal uansett til svangerskapskontroll hos jordmor neste uke for å høre hjertrlyden til Knøttet. Husbonden som desverre ikke fikk vært med på TUL gleder seg som en unge! Jeg og såklart:happy:

20200814_132417.png

13+0:Heartbigred
 
Håper det gikk fint å fortelle det til svigers! Endelig ser det ut til å bli deres tur. :)

Fant de noen forklaringer på blødningene dine?
 
Håper det gikk fint å fortelle det til svigers! Endelig ser det ut til å bli deres tur. :)

Fant de noen forklaringer på blødningene dine?

Svigers ble kjempeglade:happy: Merket at Svigermor ble litt rørt, hun syntes det var veldig koselig å se bildene. Hun og mannen hennes ville gjerne kjøpe en sånn bedside barneseng til oss når Knøttet kommer til verden. Elsker tanken på dem, men tenkte at vi må være praktiske og kjøpe en seng som varer litt lenge. Så det var jo en utrolig koselig overraskelse:Heartred

Klarer nesten ikke tro det er sant dette her fortsatt! At Husbonden og jeg skal få en liten baby som vi skal være vår:Heartred Er vist litt lettrørt i kveld for bare tanken får tårene til å trille:hilarious:

De sa ingenting om blødningen da jeg var inne på TUL. Det virket heller ikke som om de var videre bekymret eller opptatt av det etter at jeg fortalte dem også at jeg ikke hadde noen smerter i sammenheng med den. Nå i ettertid skulle jeg jo ønske at jeg hadde gravd litt mer. Spurt om morkaken lå forran åpningen eller om det var slimhinner eller mormunn. Det har i det minste ikke skjedd igjen så jeg satser på at alt er bra:happy:
 
17+1

En uke siden svigers dro hjem og jeg har brukt uka på jordmor og lege, bekymringer, bursdagsfeiring og å være syk. Heldigvis ikke kovid da:hilarious:
Jeg er nå nesten helt sikker på at jeg har kjent liv! Små forsiktige dult som er dukker opp hvis jeg drikker noe kaldt eller har spist meg sprekkmett på middag. (Er lett å forspise seg når jeg orker mindre porsjoner enn vanlig:rolleyes:) Er ikke noen regelmessige bevegelser ennå og det kan godt gå noen dager mellom hver gang jeg kjenner det. Men det er så spennende! Gleder meg sånn til det blir tydligere og jeg slipper å spørre meg selv 'var det..?'

Mine foreldre ble og endelig innlemmet i hemmeligheten om HulderBabyen. Ringte dem på bursdagen min, etter at vi hadde hørt hjertelyden hos jordmor og delte nyheten. Jeg må bare nevne at hjertet slo rundt 154 slag i minuttet og var sterkt og klart sa jordmor. Både Husbonden og jeg gråt et par gledestårer.:love017 Det var så utrolig kjekt å ha ham med så han fikk knyte litt mer bånd til lille Knøttet vårt. Han er fortsatt lei seg for at han ikke kunne bli med på den første ultralyden, men vi begge gleder oss til OUL om bare noen dager! Jeg bekymrer meg jo for at de skal finne noe galt med Knøttet, men Husbonden er veldig rolig. Jeg krysser fingrene og klamrer meg til minnet av de fine hjerteslagene og TUL videoen.

I mangel av skikkelige gravidstrømpebukser har jeg klippet til noen gamle jeg hadde så de går under magen og ikke klemmer på. Funker fint så lenge jeg ikke skal jogge i dem:hilarious: Og så fant jeg et gammelt skjørt i en str. som egentlig er litt for stor til vanlig, men som passer perfekt over magen! Koser meg med å se ihvertfal begynnende gravid ut:love7

20200912_081953.jpg
 
Last edited:
17+3

I morgen skal vi endelig på OUL! Vi må opp grytidlig for å kjøre et par timer på en vei vi ikke kjenner så godt og treffe blink på to ferjer. Stress som ikke akkuratt gjør underverker for nervene jeg har for selve ultralyden.
Er så bekymret for at noe skal være galt med lille HulderBabyen:Heartred Hodet mitt har kokt opp e verste scenarier de siste dagene:(

En trøst oppi alt har vært de små dultene jeg har begynt å kjenne fra magen:love017 Spesielt etter måltider og hvis jeg må opp og tisse i løpet av natta. Her om dagen lå jeg på ryggen i senga kl 05.00 etter en slik utflukt og kjente på små dult rett under trusekanten. De var på venstre side og jeg kunne sverge på at jeg kjente et av dem på utsiden til og med! Det har ikke skjedd igjen og jeg kan heller ikke si det er regelmessig liv jeg kjenner. Det var omtrent ingenting å kjenne i går. Er likevel utrolig koselig og gir meg håp om at dette kan gå bra:Heartred
 
Lykke til på ultralyd i dag!

Bevegelser er så herlig! Jeg bruker mye tid hver dag til å kjenne. :)
 
Lykke til på ultralyd i dag!

Bevegelser er så herlig! Jeg bruker mye tid hver dag til å kjenne. :)

Tusen takk! Sitter på andre ferja nå og sitrer av forventning:excited001 Ikke så lenge til timen nå, håper bare lille skatten er frisk og fin:Heartred

Bevegelser er det beste! Skjønner godt du bruker mye tid på å kjenne på dem:joyful: Her en kveld satt jeg og så film og kjente små dytt innefra magen og ble plutselig veldig obs på at jeg ikke var alene. Var så fin følelse:love7
 
Ni timer etter at vi stod opp i dag er vi på vei hjem igjen etter verdens beste OUL.
Vi fikk vite at vi venter ei lita frisk jente rundt 21 februar og alt fra topp til tå var perfekt:Heartpink Som en ekstra bonus ble vi ble satt fram fra 17+4 til 17+6. Lille jenta vår var sjenert i starten og ville ikke vise seg fram, lå med beina over hodet en periode:hilarious: Da legen vår endelig kunne se henne spurte hun oss om vi hadde noen følelse på hvilket kjønn det var. Dette var jo ganske morsomt for Husbonden har vært sikker på at det var ei jente som gjemte seg i magen helt siden begynnelsen:happy:
 
Back
Topp