Fordeling av barna ved brudd

det er jo nettopp derfor jeg gjerne vil at han skal flytte tilbake til hjemstedet sitt, uten barna og meg. Problemet mitt er at jeg ikke helt skjønner hvordan jeg kan bevise dette, han er ikke dum nok til å fortelle det til fvk eller hvem det måtte være. Jeg går tilfeldigvis forbi når han skal sette på vask, og har begynt å si feks «så fint at du vasker klær, kan du vaske den buksa mi?» ikke populært, men jeg gidder ikke. Jeg vil helst klare å få han til å flytte og frivillig bli helgepappa, han vil flytte å ta med seg ungene lang vekk. I praksis klarer han å ha ungene når han har ferie, og ellers blir han sur og sliten når han er alene en ettermiddag/kveld/natt fordi at han jobber jo stakkars. Jeg har for all del mine greier med forbedringspotensial, men normal folkeskikk og rettferdighet er noe av det viktigste for meg :)
Sender over en klem jeg, høres tøft ut å leve i dette.
 
Det er umulig å.si hvem som får omsorgen å jeg synes ikke msn skal mene så mye om det på Dørum heller, ville tatt kontakt med advokat jeg.
Lykke til

det er jeg ikke uenig i, spørsmålet er vel heller hva jeg kan gjøre for å bevise hvordan han oppfører seg. Jeg vil ikke at han skal vinne og ta med seg ungene to timer vekk. Her er det mange med forskjellige erfaringer, og mest sannsynlig noen som har opplevd det samme.
 
Det største argumentet ditt her er jo at du er en stabil omsorgsperson med midler til å forsørge deg og dine barn, i tillegg til at du ønsker at de skal fortsette å vokse opp i sitt vante miljø. Og ifølge barnevernloven så skal alle barn høres uansett alder, det er modenhet som avgjør hvor mye det barnet forteller skal vektlegges. Men barn fra 12 år skal høres om ønsket bosituasjon. Og på meg så virker det ikke som at far har en stor eller spesiell grunn til å skulle ta med seg barna og flytte til sine hjemtrakter, som gjør at han har et sterkt argument for å vinne frem noen sak.

Og som du sier, barn forstår mer enn man tenker over, så å gi de muligheten til å prate med noen om hva de ønsker er kanskje godt for alle parter:)

Det er sjeldent at en forelder vinner frem hvis barna ønsker noe annet, og de fleste foreldre vil jo prøve å tilpasse seg barnas ønsker, uansett hvor dårlig bruddet er mellom foreldre!
 
det er jo nettopp derfor jeg gjerne vil at han skal flytte tilbake til hjemstedet sitt, uten barna og meg. Problemet mitt er at jeg ikke helt skjønner hvordan jeg kan bevise dette, han er ikke dum nok til å fortelle det til fvk eller hvem det måtte være. Jeg går tilfeldigvis forbi når han skal sette på vask, og har begynt å si feks «så fint at du vasker klær, kan du vaske den buksa mi?» ikke populært, men jeg gidder ikke. Jeg vil helst klare å få han til å flytte og frivillig bli helgepappa, han vil flytte å ta med seg ungene lang vekk. I praksis klarer han å ha ungene når han har ferie, og ellers blir han sur og sliten når han er alene en ettermiddag/kveld/natt fordi at han jobber jo stakkars. Jeg har for all del mine greier med forbedringspotensial, men normal folkeskikk og rettferdighet er noe av det viktigste for meg :)
Du har ikke tatt der direkte da? Sagt at det blir for dumt, når man bor sammen må begge ta ansvar for alt arbeidet som er å gjøre og hjelpe hverandre. En gang starter den ene klesvask, en annen gang den andre.

Ellers tenker jeg som de andre at den som vil flytte langt vekk sjelden vil få fullt ansvar for ungene når den andre er skikket som forelder. Status quo, å opprettholde slik det er i dag, er vesentlig i barnefordelingssaker. Jeg tenker dere bør begynne på familievernkontoret og høre hvordan ting er, også fordi det er tvungen mekling når dere har felles barn. Begge to vil der få info om hvordan ting er, og hva som er mulig og hva evt begge to må samtykke til. I utgangspunktet kan verken han eller du ta ungene og flytte langt vekk per nå.
 
Du har ikke tatt der direkte da? Sagt at det blir for dumt, når man bor sammen må begge ta ansvar for alt arbeidet som er å gjøre og hjelpe hverandre. En gang starter den ene klesvask, en annen gang den andre.

Ellers tenker jeg som de andre at den som vil flytte langt vekk sjelden vil få fullt ansvar for ungene når den andre er skikket som forelder. Status quo, å opprettholde slik det er i dag, er vesentlig i barnefordelingssaker. Jeg tenker dere bør begynne på familievernkontoret og høre hvordan ting er, også fordi det er tvungen mekling når dere har felles barn. Begge to vil der få info om hvordan ting er, og hva som er mulig og hva evt begge to må samtykke til. I utgangspunktet kan verken han eller du ta ungene og flytte langt vekk per nå.

jeg har vært så direkte man kan være. Jeg har spurt på en normal måte hvorfor han gjør slike ting, og hvordan han tror det gagner noen. Svaret er «fordi han vil flytte hjem.» jeg har sagt at jeg gjerne hjelper han med å flytte, men at ungene og jeg ikke flytter. Har fortalt han at han må velge mellom å oppføre seg normalt her eller å flytte, han kan ikke være her og oppføre seg sånn.

vi har vært på fvk uten at det ga noen nevneverdige resultater over tid. Han har fått forklart av meg og andre fagpersoner at voksne folk er ansvarlig for som egen lykke, men det er ikke alltid man kan få i pose og sekk.

jeg vil gjerne at han skal fungere, for ungene sin del, og det har jeg også forklart han. Jeg har vært veldig direkte på at jeg gjerne vil hjelpe han, men at jeg faktisk ikke kan hjelpe han med alt. Jeg vil det beste for ungene, og det er, for meg, to fungerende foreldre. Han er ikke helt der, IG det sier han selv også.. helt fascinerende QT det går an syns jeg :eek:
 
Hei! Utrolig vanskelig situasjon du står i. ❤️ Jeg ville bare nevne at før en eventuell rettssak må dere gjennom mer megling hos fvk, og hvis saken bringes inn for retten så er det et omfattende løp der også med mye mekling osv. I en sak for retten vil det legges ned mye ressurser i å hjelpe dere med å komme til en avtale før dere eventuelt kan kreve dom i saken, og man har gjerne flere meklingsmøter i retten før selve rettssaken. Så det beste er virkelig om dere klarer å bli enige om noe selv, før dere går inn i en prosess som er krevende både økonomisk og følelsesmessig, og som kan ødelegge enda mer av samarbeidsklimaet mellom dere. Dette er du sikkert klar over selv, men kanskje du kan bruke det som et argument overfor mannen din. Kanskje det kan gjøre det lettere å bli enige hvis dere begge er bevisst på at det ikke er noen «lettvint løsning» å gå til domstolen, men en lang og krevende vei. Tror du at du kan få ham med på en midlertidig avtale der han har dem i helgene? Det kan jo være lettere å selge inn.. Han er i en flytteprosess, må etablere seg på nytt på hjemstedet, det blir uansett en stor omveltning for barna osv. Derfor bør de fortsette å ha sin hovedbase hos deg i hjemmet sitt i starten. Så kan dere evt komme tilbake til saken om 6 mnd eller 1 år. Og innen den tid kanskje han innser at det er en god løsning? :)

Uansett, lykke til ❤️
 
Dette høres vanskelig ut, sender deg en hod klem! Vet de ønsker å fordele omsorgen 50/50 hvis begge foreldre er egnede og vil ha omsorgsretten. Det skal heller ikke være nødvendig for barna å bytte skole/barnehagen pga bruddet, hvis det er mulig å la være. Det er selvfølgelig veldig situasjonsbestemt hva som skjer, men jeg ønsker deg uansett lykke til!
 
For en dust. :rolleyes: Han høres ikke ut som om at han liker å være pappa en gang, og så skal han på død og liv ha hovedomsorg?
 
For en dust. :rolleyes: Han høres ikke ut som om at han liker å være pappa en gang, og så skal han på død og liv ha hovedomsorg?

ja, det vil jeg si han er :eek: han liker det morsomme, men han kan jo ikke bare være kul onkel :eek: når man er pappa må han jo ta de kjipe kampene også..
 
Hei! Utrolig vanskelig situasjon du står i. ❤️ Jeg ville bare nevne at før en eventuell rettssak må dere gjennom mer megling hos fvk, og hvis saken bringes inn for retten så er det et omfattende løp der også med mye mekling osv. I en sak for retten vil det legges ned mye ressurser i å hjelpe dere med å komme til en avtale før dere eventuelt kan kreve dom i saken, og man har gjerne flere meklingsmøter i retten før selve rettssaken. Så det beste er virkelig om dere klarer å bli enige om noe selv, før dere går inn i en prosess som er krevende både økonomisk og følelsesmessig, og som kan ødelegge enda mer av samarbeidsklimaet mellom dere. Dette er du sikkert klar over selv, men kanskje du kan bruke det som et argument overfor mannen din. Kanskje det kan gjøre det lettere å bli enige hvis dere begge er bevisst på at det ikke er noen «lettvint løsning» å gå til domstolen, men en lang og krevende vei. Tror du at du kan få ham med på en midlertidig avtale der han har dem i helgene? Det kan jo være lettere å selge inn.. Han er i en flytteprosess, må etablere seg på nytt på hjemstedet, det blir uansett en stor omveltning for barna osv. Derfor bør de fortsette å ha sin hovedbase hos deg i hjemmet sitt i starten. Så kan dere evt komme tilbake til saken om 6 mnd eller 1 år. Og innen den tid kanskje han innser at det er en god løsning? :)

Uansett, lykke til ❤️


Ja, jeg vil for alt i verden unngå retten :eek: jeg tror ikke gubben skjønner hvor omfattende det er faktisk..

Tusen takk :)
 
Ja, jeg vil for alt i verden unngå retten :eek: jeg tror ikke gubben skjønner hvor omfattende det er faktisk..

Tusen takk :)

Jeg ser ganske mange barnefordelingssaker i jobben min. Og likhetstrekkene er at far krever mye, og sier at han går til retten hvis ikke mor gir seg. I de sakene mor ikke gir seg, så gjør far det. Ender sjeldent i retten.. Ut i fra hvordan du beskriver denne pappaen, ser jeg for meg at dette er noe han syns er greit å true deg med, men ikke like greit å gjennomføre..
 
Back
Topp