5-års plan

FruOfelia

Glad i forumet
August 2018
Hei!
Inspirert av Julie på Mammabanden i går lurer jeg på om noen av dere har 5-årsplaner for livet?

Vi har vel kanskje hatt det tidligere, da mannen min begynte å studere for 4 år siden for å kunne finne seg en litt mer familievennlig jobb. Jeg startet på noen kurs for å spisse kompetansen min for å øke sjansen for å få ny jobb jeg også. Etterhvert fant vi også ut at vi ville flytte nærmere familie siden vi ønsker oss barn nr 2 og trengte mer hjelp. Det var ikke så veldig detaljert, mer sånn at vi (sammen med en rådgiver på familievernkontoret) satt oss ned og snakket sammen om hva som er viktig for oss i livet og hva vi ønsker. Det var veldig nyttig!

Nå har vi fått lillebror og flytta (for to år siden snart) og om ei uke er mannen min ferdig med bachelorgraden sin og skal søke nye jobber. Samtidig har livet gitt oss noen knyttneveslag: jeg ble syk rett etter jeg starta i ny jobb i fjor høst, mannen min fikk MS for et par måneder siden, korona satte alle jobbsøkerprosesser han var i gang med på vent, jeg får ikke forlenget kontrakten min når den går ut i juli og søker nå AAP.

Livet er altså veldig usikkert og uforutsigbart akkurat nå. Men det er det jo egentlig for alle. Så kanskje det hadde vært godt å ta en ny runde med: hva ønsker vi oss? Hva trenger vi for å ha et godt liv?

Er nysgjerrig på hva dere evt hadde skrevet om dere hadde lagt noen planer for årene fremover?
 
Få et barn til, det er min plan, ikke mannens :p
 
Så trist at du har fått så mye motgang ❤️


Min 5-årsplan er enkel: jobb, et barn til, rekkehus/hus (med hage) og mindre sykdom :)
 
Min plan er å flytte nærmere familie, det er ikke mannen helt med på. Men hvis vi får et barn nummer to og han skal fortsette å jobbe så sinnsykt mye som han gjør, så må jeg enten kutte ned på min jobb eller flytte slik at vi kan få hjelp av familie.
 
Vanskelig... Jeg mangler mål og mening, og har lite påvirkningskraft i hvordan dette livet skal utvikle seg. Trodde vi var på vei i en retning for to år siden, men ikke en døyt har skjedd.
 
Fast jobb og eie ett hus istedet for leie. Og en god skolestart på eldstemann.
 
Min plan er å flytte nærmere familie, det er ikke mannen helt med på. Men hvis vi får et barn nummer to og han skal fortsette å jobbe så sinnsykt mye som han gjør, så må jeg enten kutte ned på min jobb eller flytte slik at vi kan få hjelp av familie.
Det høres veldig kjent ut, bare at vi endte opp med å flytte. Og så kom korona og det er ikke så lett med hjelp fra familie lengre :wtf:
 
Hvorfor føler du det? ❤️
For litt over 2 år siden ble vi enige om å flytte nærmere familie. På den tiden har samboer søkt på akkurat en jobb. Jeg har laget liste til ham over mulige arbeidsgivere og oppmuntret til åpne søknader eller iallfall kommunikasjon med dem, men ingenting skjer. Nå begynte lille gutten min i barnehage denne uka, og det hadde jeg aldri trodd ville skje her, hvor vi ikke skal bo.

Det er 100 ting jeg ville gjort annerledes med huset her mtp å tilpasse det til oss og hunder og barn, men føler det ikke er vits i å gjøre noe siden "vi snart skal flytte".

En stor livsdrøm jeg hadde ble knust tidligere i år, og etter det har jeg følt meg ganske nummen og fortapt.

Alt i alt blir det bare litt mye når man blir slått i bakken, og ikke har noe nettverk til å hjelpe seg mens man arbeider gjennom det.

Det høres ut som en god idé å ta en ny gjennomgang på hvor dere vil og hvordan dere skal komme dere dit! :Heartred
 
Min 5 årsplan - Bytte jobb til dagstilling, etablere oss i den skolekretsen vi ønsker, eie en enebolig (tomanns nå).
 
For litt over 2 år siden ble vi enige om å flytte nærmere familie. På den tiden har samboer søkt på akkurat en jobb. Jeg har laget liste til ham over mulige arbeidsgivere og oppmuntret til åpne søknader eller iallfall kommunikasjon med dem, men ingenting skjer. Nå begynte lille gutten min i barnehage denne uka, og det hadde jeg aldri trodd ville skje her, hvor vi ikke skal bo.

Det er 100 ting jeg ville gjort annerledes med huset her mtp å tilpasse det til oss og hunder og barn, men føler det ikke er vits i å gjøre noe siden "vi snart skal flytte".

En stor livsdrøm jeg hadde ble knust tidligere i år, og etter det har jeg følt meg ganske nummen og fortapt.

Alt i alt blir det bare litt mye når man blir slått i bakken, og ikke har noe nettverk til å hjelpe seg mens man arbeider gjennom det.

Det høres ut som en god idé å ta en ny gjennomgang på hvor dere vil og hvordan dere skal komme dere dit! :Heartred
Kjenner veldig godt til hvordan det er å møte mye motgang uten nettverk rundt seg. ❤️
Håper ting løser seg for deg!
 
Burde sikkert hatt en ordentlig plan, men ikke noe sånt føler jeg
 
Ble også skikkelig inspirert. Vi har stampet litt i i en smørje av misnøye i det siste. Akkurat nå er livet litt slitsomt for oss. Mannen er ikke så glad i småbarnsfasen, så alt som skal gjøres med minste er et ork. Men nå begynner de å bli større og denne småbarnsfasen er over innen et par år. (Mannen trives mer med barn 3+ som mer kan bli med på aktiviteter.)

Med all misnøyen fra mannen er det lett å bli sur og misfornøyd selv. Men når jeg begynte å se alt mer i perspektiv 5-7 år fram, så ble det mer overkommelig.

Eldste skal begynne på skolen. Vi skal bygge hus. Vi skal feire 10 års bryllupsdag med cruisebåtferie uten barn i 2022. Og jeg blir ferdig med mastergraden og skal ut i jobb innen et par år.

Disse fine tingene er viktigere enn hverdagsmaset og får meg til å se litt mer fram, enn alt som ikke er helt fantastisk akkurat nå.
 
Har lite konkrete planar, egentlig godt fornøgd med livet slik det er no. Men håpar vi har endå eit barn då (3. og siste), og at eg har ein dagjobb (jobbar todelt turnus no). Og at eg kanskje er litt lettare og litt sprekare :rolleyes:
 
Dette med ny jobb skulle visst ikke være så enkelt.. Herregud så lei jeg er av korona :(
 
Det er ikke så mye store greier i min plan. Om et halvt år tenker jeg starte å gå aktivt ned i vekt til der jeg var for et år siden (etter at minstemann har begynt med fast føde og kanskje etter jul;-) ). Tenker jobbe litt redusert til hun er 3 år, kanskje lenger. Betale ned på leilighetslånet og fortsette følge med på husannonser, men sannsynligvis ikke kjøpe. Så vil jeg trene meg opp til bedre kondis og styrke igjen. Akkurat nå er det trilleturer bare:)
 
Back
Topp