Deprimerende situasjon ?

Er en deprimerende situasjon det samme som å være deprimert?
Jeg syns ikke det.. Men allikevel blir jeg anklaget for å være deprimert, og at det er årsaken til mine andre plager..
Jeg tenker vel heller at situasjonen min er deprimerende, og plagene mine er årsaken til tristheten...

Hei!

Jeg tenker at det er litt flytende overganger her. Depresjon er en sykdom, altså ikke en "normaltilstand" for å kalle det for det. Derimot er det normalt å reagere med tristhet og nedstemthet på forskjellige situasjoner. Så kan en slik normal reaksjon likevel gå over i å bli sykdom, og dermed depresjon.

I ditt tilfelle, tenker jeg følgende:
Dersom situasjonen er relativt fersk (ikke har vart så lenge), du kjenner på en nedstemthet som åpenbart knyttes mot situasjonen (mens du i andre situasjoner kan kjenne på glede og andre følelser) og du ser for deg at du bare trenger litt tid på deg til å sortere/håndtere følelser og tanker, så er du på beina igjen - så holder jeg helt med deg i at det høres ut som noe situasjonsbetinget.

Dersom du derimot har hatt denne reaksjonen over lenger tid, du har problemer med å finne glede/nytte i andre deler av livet, ikke ser for deg at dette blir bedre de neste ukene og har vansker med konsentrasjon, energi, søvn og lignende - da vil jeg si at det høres ut som om du iallfall er på vei over i den andre kategorien.

Begge deler kan gå over, begge deler kan man få hjelp til å håndtere og begge deler er vanlig. Dersom du har gode og nære folk rundt deg som mener at du kanskje tilhører sistnevnte kategori, kan det jo kanskje være nyttig å lytte til dem? Det skader jo aldri å ta slik opp med fastlegen, samtale litt rundt situasjonen din og høre hva hen mener som fagperson? Det er aldri et nederlag!

Jeg syns denne er litt god, her finner du både litt info og en selvtest som du kan ta for deg selv - det er kanskje ikke alltid like lett å se helheten selv:
https://www.ung.no/psykisk/4332_Test_om_du_er_deprimert.html

Uansett hva du kommer frem til, så ønsker jeg deg masse lykke til! Ting blir bedre :)
Varme tanker og god klem herfra! :Heartred
 
Hei!

Jeg tenker at det er litt flytende overganger her. Depresjon er en sykdom, altså ikke en "normaltilstand" for å kalle det for det. Derimot er det normalt å reagere med tristhet og nedstemthet på forskjellige situasjoner. Så kan en slik normal reaksjon likevel gå over i å bli sykdom, og dermed depresjon.

I ditt tilfelle, tenker jeg følgende:
Dersom situasjonen er relativt fersk (ikke har vart så lenge), du kjenner på en nedstemthet som åpenbart knyttes mot situasjonen (mens du i andre situasjoner kan kjenne på glede og andre følelser) og du ser for deg at du bare trenger litt tid på deg til å sortere/håndtere følelser og tanker, så er du på beina igjen - så holder jeg helt med deg i at det høres ut som noe situasjonsbetinget.

Dersom du derimot har hatt denne reaksjonen over lenger tid, du har problemer med å finne glede/nytte i andre deler av livet, ikke ser for deg at dette blir bedre de neste ukene og har vansker med konsentrasjon, energi, søvn og lignende - da vil jeg si at det høres ut som om du iallfall er på vei over i den andre kategorien.

Begge deler kan gå over, begge deler kan man få hjelp til å håndtere og begge deler er vanlig. Dersom du har gode og nære folk rundt deg som mener at du kanskje tilhører sistnevnte kategori, kan det jo kanskje være nyttig å lytte til dem? Det skader jo aldri å ta slik opp med fastlegen, samtale litt rundt situasjonen din og høre hva hen mener som fagperson? Det er aldri et nederlag!

Jeg syns denne er litt god, her finner du både litt info og en selvtest som du kan ta for deg selv - det er kanskje ikke alltid like lett å se helheten selv:
https://www.ung.no/psykisk/4332_Test_om_du_er_deprimert.html

Uansett hva du kommer frem til, så ønsker jeg deg masse lykke til! Ting blir bedre :)
Varme tanker og god klem herfra! :Heartred
Det er en sak som har pågått i 8 år, etter en bilulykke. Jeg finner glede i familien, god mat, å gå turer, gode filmer og spill. Selve forsikringssaken og deres evne til å ignorere fakta derimot er deprimerende.
 
Back
Topp