Tekopps tanker

Jeg føler at det har blitt bedre etter barn, men tror kanskje det kommer av at jeg flytta sørover (bor ikke nord for polarsirkelen lengre) og at jeg er flinkere til å være ute når det er lyst nå.
Hjelper nok også å ha mer struktur på livet generelt.

Må sette meg ned på og se etter lamper etterpå *notere i boka* ;)
Vanskelig å vite hvilken faktor som har hjulpet da, men flott at det er bedre
 
29+4 (76 dager igjen til termin!)

Jeg har fått påvist diabetes i svangerskapet.
Starta med at jeg slo ut på sukker hos jordmor, måtte ta glukosebelastning allikevel, og fikk ganske høye tall på den. Som i godt over referanseverdien for "vanlig" svangerskaps diabetes.

Fikk henta ut ett blodsukkermålingsapparat i går, og begynt å se på hvordan blodsukkeret mitt ligger. Samt at jeg har prøvd så godt jeg kan de siste dagene å spise helt riktig (noe som er vanskelig når man ikke vet hvordan riktig egentlig er, greit nok at man skal kutte sukker, men er en klementin greit feks? masse spørsmål...)

Har time nå førstkommende mandag på sykehuset, en uke etter jeg fikk beskjeden, og får forhåpentligvis litt mer svar da. Blir ekstra ultralyd, samtale med lege og jordmor.

Er bare litt vanskelig å takle alle tankene og følelsene rundt dette om dagen. Ble brått mye mer bekymringer, både for meg og for babyen. Hva vil dette si? For meg fremover, for fødsel, for baby, for amming?
Jo mer jeg leter etter svar, jo flere spørsmål får jeg.

Og oppi alt leser jeg jo selvsagt at det er kjempeviktig at jeg spiser godt, sover godt og er fysisk aktiv. Men det er vanskelig, kjennes ut som jeg kommer meg gjennom dagene på ren viljestyrke, heller enn noe annet. Jeg sover knapt, mat som jeg har jobbet i årevis for å få ett ok forhold til igjen er blitt en fiende, og jeg orker egentlig ikke tanken på å røre på meg.
Sukk.

Dette ble mye klaging, og jeg håper virkelig jeg kommer meg ovenpå igjen snart. Selvsagt er jeg glad for at dette har blitt fanga opp, og håper at jeg blir å kjenne meg trygg med oppfølginga som kommer. Men akkurat nå svever jeg fortsatt i uvisse i så stor grad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.
 
stor klem
Du skal jo ha ordentlig oppfølging og veiledning og enda mer jo mer blodsukrene "avviker" eller er vanskelig å få kontroll på. Og da skal du til folk som er vant til å følge opp gravide med diabetes/svangerskapsdiabetes så satser på at du får en oppfølging som trygger deg og er til hjelp.
Hovedregelen er at diabetes under svangerskap er et problem kun når man ikke vet om det og det da ikke blir behandlet. Det jeg har lest i utenlandsk litteratur sees uhyre sjeldent i Norge
 
stor klem
Du skal jo ha ordentlig oppfølging og veiledning og enda mer jo mer blodsukrene "avviker" eller er vanskelig å få kontroll på. Og da skal du til folk som er vant til å følge opp gravide med diabetes/svangerskapsdiabetes så satser på at du får en oppfølging som trygger deg og er til hjelp.
Hovedregelen er at diabetes under svangerskap er et problem kun når man ikke vet om det og det da ikke blir behandlet. Det jeg har lest i utenlandsk litteratur sees uhyre sjeldent i Norge
Takk :Heartred
Ja, går ut i fra at det blir bedre når jeg får snakka med ekspertene, for fastlegen min er helt lost når det kommer til dette. Blir som sagt forhåpentligvis bedre når jeg får mer svar på mandag :)
 
36+0
Lenge siden jeg har skrevet her nå...
Går på insulin (hurtig og langtidsvirkende) for diabetesen nå, + litt metformin.

Har vært litt tøft å forholde seg til, men nå begynner jeg å se enden på visa.

I utgangspunktet hadde vi ett vekstavvik på +18% men nå har det gått ned til +10%.

Det blir allikevel igangsetting i uke 38, så har bare noen uker igjen, eller kortere om ting starter av seg selv. Fikk dato for igangsetting i dag, så nå begynner det å kjennes veldig ekte ut.
 
Frøkna kom 11/2 - og barseltiden så langt med nr 2 er vesentlig mer chill enn med nr 1. Er deilig å være lit tryggere på ting.
Diabetesen er enn så lenge ute av systemet, må følges opp litt av lege på sikt.

Men vi ammer og koser oss her :)
 
Back
Topp