Er baby fornøyd med å ligge alene?

S

Sekiro

Glad i forumet
Novemberbarna 19
Julegavene 2019
Sprell er nå 6 uker og hun liker å ligge på sofaen "alene". Hun prater og spreller med bena og lager masse godlyder. Tar jeg henne opp kan hun protestere.

Er det greit å la henne ligge slik?

Nr.1 var veldig intens og reaktiv så det å ligge en plass og være fornøyd var aldri en mulighet, så det føles rart å bare sitte i sofaen og gjøre mine ting, mens sprell koser seg ved siden av meg (men uten direkte kontakt).
 
Så lenge hun koser seg ville eg bere latt ho ligge :) her har ho eit par gonga for dagen kor ho berre vil sitte i vippestolen for seg sjølv ellers hyle ho, kjempe uvant etter storebror som aldri kunne leggast ned og føles liksom så feil :p men så lenge dei er fornøyd tenker eg :D
 
Samme greia her! Storebror kunne ikke ligge i ro i mer enn et par sekund før det ble klaging. Trengte å bli bært eller ha nærkontakt konstant. Så det føles veldig uvant med frøkna som fint kan ligge å pludre for seg selv ganske så lenge :p
 
Jeg lar egentlig ikke babyen ligge så mye alene, fordi jeg ønsker å ha henne mest mulig "in arms". Men det hender hun våkner opp og bare ligger der og titter rundt seg. Veldig stor kontrast til min første som var var veldig intens og ville at noe skulle skje hele tiden.
 
Å heldige deg! Her nekter mini å ligge alene med noe som helst, og han er 12 uker gammel! Han kan ligge i babygym, men da må jeg eller mannen sitte ved siden av og snakke med han og vifte med leketøy. Det eneste stedet han sitter fint alene er i nyfødtsetet i tripp-trappen. Der har jeg hengt en uro han kan slå på :p
 
Storebror kunne aldri legges fra seg.. Jeg gjorde ALT med han fast i bæreselen på magen:hungover: Han var misfornøyd med alt..
Så veldig stor kontrast til lillesøster, som helst vil ligge ned å kikke rundt seg. Ikke trenger hun at vi sitter å ser på henne heletiden heller. Hun vil helst også sove alene, ikke i armene eller i bæresjal.
Vet nesten ikke hva jeg skal ta meg til når hun ligger på sofaen å spreller og pludrer alene:bag:
 
Kan legge henne fra oss på stellebordet, da ligger hun og slår i lekene som henger over seg og spreller kjempefornøyd. Da kan jeg godt ta meg en tur på do, vaske og kle på meg, etc, hive på en klesvask.
Babygymmen er ikke like kul. Hun ligger og spreller i senga på morgenen og herjer fornøyd med seg selv, det er fint.
 
Som oftest trenger han ikke så mye aktivisering av meg, men han har dager hvor han viser større nærhetsbehov enn ellers (idag feks). Søstera kunne aldri legges ned, så sånn sett er det mye enklere med han enn med henne :p
 
Har nådd et nytt nivå av alenetid på frøkna her nå, hun ligger så mye alene og koser seg at jeg får dårlig samvittighet.. hun sier fra når hun er lei eller vil ha selskap og «snakke» litt, men hun er stort sett ganske happy med å ligge og se på lekene sine/på babygym den tiden hun er våken og ikke skal spise. Vet jo at det er et luksusproblem, men hva gjør man da? Er jo ofte borte og snakker og koser med henne, prøver å vise nye leker osv, men ikke hele tiden.. er redd for at tilknytningen blir dårligere eller noe?
 
blåveispiken1207 skrev:
Har nådd et nytt nivå av alenetid på frøkna her nå, hun ligger så mye alene og koser seg at jeg får dårlig samvittighet.. hun sier fra når hun er lei eller vil ha selskap og «snakke» litt, men hun er stort sett ganske happy med å ligge og se på lekene sine/på babygym den tiden hun er våken og ikke skal spise. Vet jo at det er et luksusproblem, men hva gjør man da? Er jo ofte borte og snakker og koser med henne, prøver å vise nye leker osv, men ikke hele tiden.. er redd for at tilknytningen blir dårligere eller noe?
Klikk for å utvide …
Neida, tvert imot, hvis hun er trygg på at du kan gå bort og at hun stoler på at du kommer tilbake er det veldig god tilknytning :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp