Liker du svigermor?

Liker du svigermor?

  • Ja

    Votes: 140 74,5%
  • Nei

    Votes: 48 25,5%

  • Antall som har svart
    188
Jeg har 2. Den ekte er veldig spesiell og jeg synes det er vanskelig å forholde meg til henne. Hun som er inngiftet derimot er veldig hyggelig.
 
Vel, hun har et eller annet mot meg. Aner ikke hva, men hun har aldri vært særlig hyggelig. Ser muligens på meg som en som «tok sønnen hennes»...aner ikke hvorfor for jeg har prøvd hele veien å være hyggelig. Hun viser ingen interesse for meg og mitt, heller ikke sine barnebarn for den saks skyld. Ikke fått et eneste spm om hvordan det går i svangerskapet nå. Heldigvis bor de ikke i nærheten for ja den familien skjønner seg ikke på empati eller relasjon med familiemedlemmer...
Veldig synd man ikke kan velge sin svigerfamilie, hadde glatt byttet dem ut om jeg kunne. Kan ikke forstå hvordan de fikk den sønnen de fikk. Men han er vel formet litt ut fra hvordan han så sin slekt var og valgt å bli annerledes - takk alt for det, ellers hadde vi ikke vært sammen...
Skulle gjerne hatt et nært forhold, men kaldere menneske skal man lete lenge etter...
 
Jeg har et godt forhold til svigermor og det har blitt enda bedre nå som vi har fått barn :) Hun er en super farmor for datteren vår.
 
Tja.. Hun er ikke et svigermonster og hun prøver bare å være snill. Men vi er så forskjellige og har en litt vanskelig kjemi. Vi går greit sammen når/fordi vi må men ikke noe mer enn det. Hun forandret seg negativt når barnebarnet kom.

Høres fryktelig kjent ut!
 
Forholdet her er ekstremt komplisert og jeg likte jo svigermor, selv om ho skremte meg litt og vi hadde veldig forskjellige meninger, spesielt om oppdragelse.
Skulle vi få kontakt igjen tror jeg ikke det vil bli sånn at ho kommer til å være barnevakt, det er hverken jeg eller mannen komfortable med.
Vi har ikke hørt noe noen av gangene da jeg var gravid og hørte heller ingenting da de små kom stille til verden i uke 19 og 15..
 
Jeg kommer vel omtrent like godt overens med svigermor som mannen min gjør, men han og mora hans krangler omtrent konstant dersom de er i samme hus/by. Vi har blitt enige om at hun nok har noen psykiske problemer som vi bare må lære oss å leve med, i tillegg til at hun har en "mild alkoholisme" (tar alltid et glass vin eller et par øl til lunsj og middag, og hvis det finnes sterkere alkohol i huset så er flaska garantert tom neste dag - men hun kjøper ikke inn mengder selv, og opptrer sjelden beruset, hun blir bare ekstra kranglete og vrang). Heldigvis bor hun såpass langt unna at overraskelsesbesøk utgår, så vi får iallefall tid til å forberede oss mentalt før vi møter henne.

Hun sa forøvrig både før barn #2 og før barn #3 at "jeg håper VIRKELIG ikke dere skal ha flere barn nå!", så hun har vært den siste vi har delt den nyheten med også..
 
Jeg er heldig og har ett veldig godt forhold til Svigermor, heldigvis for de er også nærmeste nabo her ute på landet!
Ingen barn enda, men vi har nevøer på hans side så jeg er helt sikker på at hun vil ta like godt imot eventuelle barn hos oss <3
 
Ja, jeg liker henne og vi har et godt forhold, men det kan bli litt mye noen ganger. Hun har et godt forhold til sin sønn og de snakker sammen på telefon opptil flere ganger hver dag og noen ganger kan det fort bli en time eller to. Jeg syntes dette kan bli litt i det drøyeste laget noen ganger og har sagt i fra til samboer at tidsbruken kan begrenses noen ganger. Ihvertfall når vi er alene en kveld og skal se en film, ha middag etc, så er det ikke nødvendig med svigermor på tråden i tillegg. Navlestrengen må klippes av med jevne mellomrom føler jeg med at jeg setter foten ned:p Hun bor forresten bare en time fra oss, så det er ikke snakk om at vi ses sjelden heller.
 
Nei det gjør eg ikke. Hon prøvar styre og blande seg opp i allt runt oss. Allt fra barnen hvordan vi ska ditt og datt til hva vi gjør og reiser allt
 
Både og, har svigermor på en armlengdes avstand. Hun er snill og hyggelig når hun er hyggelig, men er en økonomisk bilkræsj uten like(låner og ikke betaler tilbake blant anna) , røyker som en skorstein(en røyk så ett drag ventoline deretter ny røyk), uinrømmet alkoholiker(det var en full flaske igår, men ikke i dag), smører så tjukt på hvor fælt hun har det(skrev navnet hennes på dåpsinvitasjonen og ikke bestemor og det var super fælt), er super smart, men skal ha korteste og enkleste vei til målet som er alltid den dårligste veien.
Og når alt ramler ned som det har gjort x antall ganger så skylder vi på:
1. Forferdelig barndom(4 andre søsknene er helt normale)
2. Offentlig instanser som jobber imot henne på alt.
Så kan jeg si av og til? :hilarious:
Hun mener hun er super mamma, men har ikke noe problem med å kjøre barna sine i økonomisk ruin som andre slektninger måtte redde dem ut av som hun ikke vil inrømme at har skjedd og deretter presterer å prøve på igjen fordi hun er tom for penger og har kredittanmerkninger på seg...
Ikke aktuelt at hun passer mikro heller noe samboer er helt enig i gudskjelov.
Sorry for lang rant :oops:
 
Last edited:
Svigermoren min er en kjempe flott, og hyggelig dame. Jeg og henne har samme humor og kommer godt overens.
Da vi fikk barn så ble hun utrolig glad, og revet med, og elsker rollen som bestemor. Noe vi såklart er fornøyd med, det er veldig godt å ha en engasjert bestemor tilstede, som spurte om hun kunne ta bleieskift og trilleturer osv.
Men til tider syns jeg hun kan bli litt for kontrollerende, og blande seg litt for mye inn i ting som angår barnet. Men utover det er hun super!:)
 
Jeg er ikke veldig begeistret for svigermor men det har sine grunner. Men la meg si det sånn, jeg liker hu nok kanskje bedre enn dattera hennes, min kone:laughing021
 
Min svigermor er gått bort. Å må si det er mye lettere å like henne nå. Vi var nok trolig litt for lik hverandre, og svigermor så alle sine feil i meg. Noe som ikke havnet i god jord. Så måtte lukke ører og øyne litt for å ikke bygge opp hat mot henne. Og holdt litt mer avstand til henne mot slutten. Lot derimot alltid min mann dra så ofte han kunne på besøk og var også med noen ganger. Men så var jeg også den første kjærringa gubben dro med seg hjem. Så var nok tøft for henne å se at jeg overtok sønnen hennes og tror egentlig ingen ville vært god nok.

Hun rakk aldri bli bestemor til våre barn. Men tror pga helse at det ikke ville ha forandret noe på vårt forhold til hverandre, da hun iallefall ikke hadde så mye med eldre barnebarn å gjøre heller. Mulig at om det er et liv etter døden at hun er en fantastisk flott bestemor for engelen vår, siden det ikke skal være sykdom og alderdom i himmelen.
 
Har ikke like godt forhold til henne som hennes egne døtre har, men vi har et bedre forhold enn meg og min egen mor :rolleyes:
 
Nja... Vi hadde et helt ok forhold før hennes biologiske barnebarn ble født. Ikke spesielt mye kontakt, sånn akkurat passe for min del. Da vi skulle få vårt første biologiske barn sammen, forandret alt seg - til det negative. Plutselig skulle hun være mye på besøk og spilte på følelser for å få viljen sin,og det har blitt litt nok for både meg og mannen. Ingen av oss er spesielt gode på å sette grenser, så vi holder oss unna. Har vært der én gang i år, rett og slett fordi ingen av oss har lyst til å dit og jeg synes ikke det skal være mitt ansvar som mor å ta med barna til svigermor
 
En rar skrue, men liker hun da :p Vi er ikke bestevenner, men kan gjerne være med henne uten mannen og gå på kafe med henne uten problemer :p
 
Back
Topp