Når andre klager

[Poppi]

Når andre klager til deg over graviditeten, at de er slitne og kvalme osv. Dere har jo vært der selv, og det er vel lov å klage. Men hvordan tar dere det? Jeg syntes det er tungt, selv om jeg har vært gravid og født så er jeg vel ikke den beste mottakeren for slikt. Når de vet at du ikke kan bli gravid på vanlig måte, bør de ta ekstra hensyn eller bør jeg heller bare svelge det? (gjør jo det til nå)

 

[Avocado]

Det tar jeg veldig fint nå. Gjorde ikke det før mirakeljenta kom da

 

[Miss_30]

Det er slitsomt å være gravid, så jeg synes det er innafor å klage litt. Hadde nok holdt munn hvis jeg visste det var noen i rommet som hadde prøvd i mange år og fortsatt ikke hadde fått det til.

 

[VictoriaH]

Før vi fikk Leah syns jeg både det var unødvendig og frekt (var ikke noen jeg så på som nære venninner - de kan klage så mye de vil ), men blitt tykkhudet. Nå reagerer jeg ikke veldig men tenker for meg selv at de kan bare være glad de ble gravide og har et normalt forløp uten prøverør, innleggelser og tidlig fødsel. Jeg derimot klager mye til folk på at jeg savner å være gravid (les: få tilbake de 3 månedene jeg mistet).

 

[Ønskeross2]

Veldig blandede følelser her altså! Jeg er jo litt opptatt av at vi slitere skal få lov til å oppleve både svangerskap, barsel og familieliv som slitsomt selv om vi har kjempet for det. For jeg synes det er urimelig at vi skal ta alt på strak arm uansett hvor ønsket det er. Og således vet jeg jo med meg selv at jeg har uffet meg over både kvalme, bekkenløsning, søvnløse netter og viljesterke barn som står i bru på stellebordet.

Samtidig stikker det litt når andre som «kom lett til det» klager. Klarer ikke å la være å føle at de ikke vet hvor heldige de er og at det er urettferdig!

Så konklusjonen min er nok at du har lov til å føle på det, samtidig som jeg egentlig synes de har lov til å klage litt også. Men du kan forvente at de tar hensyn til en viss grad synes jeg. Det er én ting å si at «uff, nå er jeg lei av å henge over doskåla dag ut og dag inn» og noe helt annet å legge ut i det vide og det brede om hvor synd det er på dem når de kjenner din situasjon.

 

[Tåkelur]

Nå er jo jeg selv gravid og har mye plager. Nesten ikke klart å jobbe noe etter jeg ble gravid. Sånn sett er det stort sett bare de nærmeste og terminforum som får min klaging. Jeg synes det er hardt å gå gravid og skulle så gjerne kost meg mer med det! For min del synes jeg faktisk det nesten er like kjipt med de suuuperfriske gravide som klarer alt. Får meg, akkurat nå, til å føle meg enda mer utilstrekkelig. Når det er sagt, så ville jeg ikke klaget veldig hardt til noen jeg visste strevde med å få barn. Men har nok selv blitt mindre sår på dette etter vi fikk første selv, da det svangerskapet heller ikke var noen dans på roser.

 

[~Ønskebarn17&19]

Litt begge deler her, det spørs litt hvilket humør jeg har den dagen spørs og hvem det er som klager og hvem som vet om min reise..

 

[Poppi]

Takk for innspill. Jeg har sikkert klaga litt selv. Men er litt sånn i perioder at man føler litt ekstra på det at man må gjennom nye runder hvis vi skal få søsken at det er litt kjipt når de som får det til på 123 klager. Men er ikke sånn at jeg hår hjem og griner får bare ta meg litt sammen tror jeg..

 

[Lil-17]

Det går helt fint nå når jeg har fått mine to barn. Tok det svært tungt/fikk meg til å gråte da vi hadde mislykket forsøk og flere gravide på jobben klagde over kvalme osv.

Klagde ikke høylytt over mine store bekkenplager da jeg til slutt ble gravid med nr. 2, og skånet en kollega som sliter med å få nr. 3.

 

[WCE]

Reagerer ikke noe særlig på det. Jeg selv synes svangerskap er tøft for kroppen.

 

[LizRachel]

Jeg blir nesten mer irritert over dem som skryter av hvor supert de har det som gravid, hvor enkle barna er og hvor slitsomt det er å passe på å ikke bli gravid

Har en del rundt meg nå som er gravide, og jeg kjenner ingen plass at det plager meg at de syter over forskjellige vondter. Heldigvis
Akkurat nå er jeg glad jeg kan spise og drikke hva jeg vil uten å få halsbrann fra helvete, haha

 

[lmn86]

Har ikke kommet opp i det nå etter at lille kom, men jeg kjente veldig på det før vi lyktes! Irriterte meg grønn over at noen klagde til meg om vondter i svangerskapet, hvertfall når de visste at vi slet! jeg tror kanskje det blir annerledes nå som vi har fått et barn!

Men en ting jeg synes har vært sårt, både i svangerskapet og nå etter fødsel, er å ha blitt møtt med «jaja, det er jo bedre enn at dere fortsatt prøver» eller «jaja, du kan jo ikke klage etter alt dere har vært igjennom» når jeg har nevnt plager/vondter/ting som har vært/er vanskelig eller som jeg sliter med! Akkurat som om jeg ikke har lov til å føle på ting pga prosessen vår!

 

[Gledeståre]

Har ikke kommet opp i det nå etter at lille kom, men jeg kjente veldig på det før vi lyktes! Irriterte meg grønn over at noen klagde til meg om vondter i svangerskapet, hvertfall når de visste at vi slet! jeg tror kanskje det blir annerledes nå som vi har fått et barn!

Men en ting jeg synes har vært sårt, både i svangerskapet og nå etter fødsel, er å ha blitt møtt med «jaja, det er jo bedre enn at dere fortsatt prøver» eller «jaja, du kan jo ikke klage etter alt dere har vært igjennom» når jeg har nevnt plager/vondter/ting som har vært/er vanskelig eller som jeg sliter med! Akkurat som om jeg ikke har lov til å føle på ting pga prosessen vår!

Klart du har lov til å synes ting er vanskelig!

Synd hvis du ikke kan få den støtten og sympatien du trenger! Det er faktisk ekstra tøft når man har strevet så veldig, tør jeg påstå!

Jeg strever selv enda med å akseptere at vi ikke fikk noe hjelp og støtte selv. Vi fikk knapt noen som tok storebror da jeg skulle ta keisersnitt og han var syk, da måtte det overtalelse til.

 

[Evlina]

Det har aldri plaget meg at folk har klaget om ditt og datt ang. graviditeten eller problemer med å bli gravid når de "tross alt har forsøkt i to måneder", fordi det er deres virkelighet og ikke min og man må godta at man ikke deler virkelighet med andre. Det kan sammenlignes med kronisk sykdom, for eksempel. Om noen klager om at de har hodepine til en med kronisk migrene, så er det jo noe vedkomne føler de sliter med til tross for at kronikeren er vant til vondten.

Men det at vi prøverørsdamer ikke skal få føle på de negative sidene ved en graviditet er på jordet! Heldigvis så vokste ryggraden min under graviditeten så hadde noen sagt noe sånt til meg hadde de nok fått høre det! Makan til unødvendigheter!

 

[Poppi]

Har ikke kommet opp i det nå etter at lille kom, men jeg kjente veldig på det før vi lyktes! Irriterte meg grønn over at noen klagde til meg om vondter i svangerskapet, hvertfall når de visste at vi slet! jeg tror kanskje det blir annerledes nå som vi har fått et barn!

Men en ting jeg synes har vært sårt, både i svangerskapet og nå etter fødsel, er å ha blitt møtt med «jaja, det er jo bedre enn at dere fortsatt prøver» eller «jaja, du kan jo ikke klage etter alt dere har vært igjennom» når jeg har nevnt plager/vondter/ting som har vært/er vanskelig eller som jeg sliter med! Akkurat som om jeg ikke har lov til å føle på ting pga prosessen vår!

Helt feil at man ikke får lov til å klage når veien har vært lang! Rart av folk å kommentere sånn.

Og jeg syntes at folk skal få lov til å klage i grunn, men jeg syntes at det er litt rart at jeg reagerer som jeg gjør inni meg, håper det slipper taket etterhvert

 

[Prøver90]

Jeg klager som bare det når jeg går gravid. Spesielt på slutten syns det er tungt og jeg liker egentlig ikke å gå gravid. Men skjønner hva du mener, for jeg tenkte som deg før jeg ble gravid jeg og

 

[solidarisk]

Nå som jeg har vært gravid reagerer jeg ikke så mye på det. Jeg taklet ikke å høre om det da vi slet, det føltes ut og bli spyttet i ansiktet..

Men jeg er nok der at jeg setter ikke pris på syting og klaging uansett. Men det har jeg aldri gjort uansett hvilke plager man har. Altså, helt greit å snakke om ting man sliter med, men å klage og syte til meg for å få sympati er lite vits i. Stammer nok fra en familie der vi prøver å fokusere på det positive selv i en kjip hverdag.

Og jeg skjønner svangerskap kan være kjipe, men når folk klager til meg over dårlige bilder ved OUL eller at legene på sykehuset ikke er "omsorgsfulle" nok, da koker det litt innvendig hos meg.