♡ IKM uke 32 ♡

[Førstegangslykke85]

11DPO.
Stadig ingen åpenbar strek, men skyggen blir sterkere de siste tre dagene. I dag gjenkjente appen testen som mulig positiv fordi streken ble registrert av AI.
Føler meg gravid i form at av jeg er utrolig hormonell. Er så irritert på samboer at jeg har vurdert å tuppe han ut av huset. Mest lei meg når jeg prøver å vise han testene og jeg stiller opp med litt optimisme og håp, og han skyter det ned umiddelbart med negativitet og har såvidt tid til å vente de små fem minuttene testen tar før han er ut av døra i ett eller annet ærend. Den følelsen av å være forstått og sett har fløyet ut vinduet og jeg føler meg egentlig bare helt aleine i prosessen. Aldri hatt dette ekstreme reaksjonsmønsteret før.. Skjønner at det må være noe hormoner ute å går her, i en eller annen retning, men følelsen er jo der uansett. Får ikke bare oversett eller lata som ingenting heller.. Så det er litt dritt.

Det oppleves så ille for meg akkurat nå at jeg gruer meg litt til å fortelle han hvis det kommer en tydelig strek, for jeg greier ikke å se for meg at det blir noe hyggelig. Da vil jeg heller bare holde det for meg selv og glede meg uten hans negative innspill om at streken enten er for svak, eller at det enda er så tidlig at det kan gå begge veier. Må vel ta en prat med han om det i dag. Vi pleier å være gode å løse flokene, men jeg er så sur og meggete akkurat nå at jeg ikke har lyst til å ta initiativet til å få bedre stemning.
Dere som har vært gjennom dette en gang eller fem. Har mennene deres vært like «på» i DPO-perioden som dere selv? Og har dere vært like sur og meggete vel vitende om at dette ikke er «deg»?

Greia er at jeg til vanlig oppfører meg som en voksen og er ganske god på å håndtere negative følelser og prate om ting før det blir en greie. Nå føler jeg meg som en furten fjortiss som er tverr og nekter å prate om noe. Hadde lyst til å slamre dører i går liksom, det er jo ikke normalt

Skjønner deg og følelsene dine veldig godt
Jeg er også helt alene om testingen og stort sett alt som har med prøvingen å gjøre. Minus aksjeleggingen da men det blir mye skuffelse og følelser å håndtere alene. Virker som at veldig mange har det på samme måte og at det kanskje er litt for fjernt eller vanskelig å forholde seg til for mennene..?

 

[Tuuli]

Vi har hatt mange samtaler i starten om vi skal gjøre dette eller ikke. Etter at vi ble enige om at vi skulle gå i gang så har vi hatt fine samtaler om både navn, at det kan ta tid, hvordan hverdagen med en liten vil bli, hvordan familiene våre skal være inkludert i livet til lille siden hans foreldre bor lengre unna, og jeg har spesifikt spurt om han vil vite når jeg tester, og om det er viktig for han at vi finner ut om graviditeten sammen. Da svarte han egentlig litt unnvikende som jeg egentlig tolker som «det går litt for det samme». I tillegg har vi snakka masse om at dette nok blir mer oppslukende for min del enn for hans, både fordi det er min kropp, men også fordi personligheten min er litt sånn at jeg blir oppslukt i ting når jeg har et mål.

Jeg opplever han bare nå (spesifikt de siste to døgn) som uinteressert og apatisk. Og uten empati for at dette er en stor følelsesmessig greie for meg uansett hvilken vei det går. Jeg vet at det ikke er riktig, og at han nok bare ikke «vet bedre» og på ingen måte gjør meg noe vondt med viten. Så det er jo denne endringen i hvordan jeg oppfatter han som har endret seg, ikke hvordan han faktisk er. Jeg greier bare ikke late som ingenting, så da er jeg ei megge, da. Selv om jeg vet det ikke kommer noe godt ut av det heller

Eg blir også sikkelig oppslukt i dette. Klarer ikkje å vente dei to ukene etter eggløsning uten å måtte vite om det gikk eller ikkje. Ein blir lei seg om den andre ikkje viser like mykje interesse. Har slit så masse med følelser når det ikkje har fungert over lang tid også føler eg meg så aleine om da.

 

[Elleah]

11DPO.
Stadig ingen åpenbar strek, men skyggen blir sterkere de siste tre dagene. I dag gjenkjente appen testen som mulig positiv fordi streken ble registrert av AI.
Føler meg gravid i form at av jeg er utrolig hormonell. Er så irritert på samboer at jeg har vurdert å tuppe han ut av huset. Mest lei meg når jeg prøver å vise han testene og jeg stiller opp med litt optimisme og håp, og han skyter det ned umiddelbart med negativitet og har såvidt tid til å vente de små fem minuttene testen tar før han er ut av døra i ett eller annet ærend. Den følelsen av å være forstått og sett har fløyet ut vinduet og jeg føler meg egentlig bare helt aleine i prosessen. Aldri hatt dette ekstreme reaksjonsmønsteret før.. Skjønner at det må være noe hormoner ute å går her, i en eller annen retning, men følelsen er jo der uansett. Får ikke bare oversett eller lata som ingenting heller.. Så det er litt dritt.

Det oppleves så ille for meg akkurat nå at jeg gruer meg litt til å fortelle han hvis det kommer en tydelig strek, for jeg greier ikke å se for meg at det blir noe hyggelig. Da vil jeg heller bare holde det for meg selv og glede meg uten hans negative innspill om at streken enten er for svak, eller at det enda er så tidlig at det kan gå begge veier. Må vel ta en prat med han om det i dag. Vi pleier å være gode å løse flokene, men jeg er så sur og meggete akkurat nå at jeg ikke har lyst til å ta initiativet til å få bedre stemning.
Dere som har vært gjennom dette en gang eller fem. Har mennene deres vært like «på» i DPO-perioden som dere selv? Og har dere vært like sur og meggete vel vitende om at dette ikke er «deg»?

Greia er at jeg til vanlig oppfører meg som en voksen og er ganske god på å håndtere negative følelser og prate om ting før det blir en greie. Nå føler jeg meg som en furten fjortiss som er tverr og nekter å prate om noe. Hadde lyst til å slamre dører i går liksom, det er jo ikke normalt

Jeg har også slitt veldig med humørsvingninger de siste syklusene mine, helt grusomt. Sinne, irritasjon, nedstemthet - aldri vært plaget med dette tidligere. Ble anbefalt Nattlysolje fra gynekolog, 1 kapsel hver dag. Vet ikke om det er tilfeldig, men har ikke kjent noe særlig til humørsvingningene denne gangen

Jeg skal ikke snakke for andre menn, men min mann er litt svart/hvitt, enten er man gravid eller ikke. Tolking av tester og synsing om graviditet er ikke noe for han
Jeg hadde strek i 2-3 dager nå før jeg sa det til han i går. Pining å ikke si noe, men måtte få sikker strek først (selv om jeg ikke viste testen til han)

Har du bilder av testene dine?

 

[drømmeromførstespire]

Vi er i helt samme båt vi da Håper det er vår tur nå, til tross for blenda hvite tester i går!

Ja, håper virkelig det


Har bare liggende makesure og rfsu strimler nå. Ingen av de er tidligtester. Står at begge har sensitivitet på 25, men noen som har noen formening om hvilken som viser strek først?

 

[LivetsFørsteBarn]

Her er testen fra i går etter jobb og i morges før jeg dro (ser jeg må tørke over benken på badet i dag ). Må jobbe for å se det, så er bare svake skygger enda. Kan godt være bare ønsketenkning og at jeg har naturlig hcg som slår ut som skygge. Men jeg vet ikke.. jeg synes den blir litt tydeligere. Ser den dog bedre på bilde enn i virkeligheten, så jeg er forsiktig optimist enda.

Veldig betryggende å høre at flere har «samme mann». Skjønner at det er vanskelig å forholde seg til for han når det er så uvisst, og han ikke står i kroppen det skjer ting i.. Jeg ønsker meg vel bare litt mer forståelse og empati i grunn. I stedet for å eplekjekt si «hvis du må redigere bildet for å se noe, så er den negativ» så hadde det vært fint med «jeg ser ikke noe nå, men kanskje den kommer i morgen».

 

[Heffalomp]

Men om du tok test for 1,5 - 2 veker siden som nesten var negative så er sjansen liiiten asså. Fra eg testa svakt negativ til dei var blanke gjekk det kun nokre dagar og då var eg 19 veker gravid då eg mista. Så eg har ein feeling på at du e gravid igjen, ville ha testa på ny i måro og sett om det stige spennende iallefall!

Røyk på en test, med 25 i styrke da, og ikke tidligtest som igår. Skiiiimter en strek, men det er jo umulig å si om det er rester av hcg, eller ny hcg enda Den er så svak at jeg tror det er litt rester enda som gjør det men eggløsningtest fremdeles ganske sterk på 0.4, synes det er rart de ikke synker etter el, for de var svakere enn dette før el, nede på 0.2..

 

[Elleah]

Vis vedlegget 466138Vis vedlegget 466139

Her er testen fra i går etter jobb og i morges før jeg dro (ser jeg må tørke over benken på badet i dag ). Må jobbe for å se det, så er bare svake skygger enda. Kan godt være bare ønsketenkning og at jeg har naturlig hcg som slår ut som skygge. Men jeg vet ikke.. jeg synes den blir litt tydeligere. Ser den dog bedre på bilde enn i virkeligheten, så jeg er forsiktig optimist enda.

Veldig betryggende å høre at flere har «samme mann». Skjønner at det er vanskelig å forholde seg til for han når det er så uvisst, og han ikke står i kroppen det skjer ting i.. Jeg ønsker meg vel bare litt mer forståelse og empati i grunn. I stedet for å eplekjekt si «hvis du må redigere bildet for å se noe, så er den negativ» så hadde det vært fint med «jeg ser ikke noe nå, men kanskje den kommer i morgen».

Jeg ser streken
De testene der er skikkelig treige på å slå ut, så dette lover jo bra

 

[LivetsFørsteBarn]

Jeg ser streken
De testene der er skikkelig treige på å slå ut, så dette lover jo bra

Jeg tenkte det samme og brente av en CB i desperasjon i morges. Men den var negativ. Må bare vente å se, men føler det er tydeligere på ettermiddag enn på morgen. I natt var jeg oppe, men lot være å gå på do for at jeg skulle «spare». Men tror ikke det hadde noen effekt

 

[Tuuli]

Det tok tid å få første barnet også men ikkje like lenge. Eg hadde så sterkt ønske om barn at eg såg alltid på finn og barneklær butikkar. Eg samlet på nøstebarn klær som eg kjøpte på finn med håp om at eg skulle få kle opp eget barn med gode ullklær. Eg kjøper forsatt eit par baby tøy av og til for å håpe på at det skal komme ein ny baby som eg kan kle opp med disse klærne. Det er jo egentlig veldig unødvendig men det har vert min måte å takle ventetida litt. Eg strikker også masse og har laga tepper og tøy til baby av og til

 

[LivetsFørsteBarn]

Skjønner deg og følelsene dine veldig godt
Jeg er også helt alene om testingen og stort sett alt som har med prøvingen å gjøre. Minus aksjeleggingen da men det blir mye skuffelse og følelser å håndtere alene. Virker som at veldig mange har det på samme måte og at det kanskje er litt for fjernt eller vanskelig å forholde seg til for mennene..?

Eg blir også sikkelig oppslukt i dette. Klarer ikkje å vente dei to ukene etter eggløsning uten å måtte vite om det gikk eller ikkje. Ein blir lei seg om den andre ikkje viser like mykje interesse. Har slit så masse med følelser når det ikkje har fungert over lang tid også føler eg meg så aleine om da.

Jeg har også slitt veldig med humørsvingninger de siste syklusene mine, helt grusomt. Sinne, irritasjon, nedstemthet - aldri vært plaget med dette tidligere. Ble anbefalt Nattlysolje fra gynekolog, 1 kapsel hver dag. Vet ikke om det er tilfeldig, men har ikke kjent noe særlig til humørsvingningene denne gangen

Jeg skal ikke snakke for andre menn, men min mann er litt svart/hvitt, enten er man gravid eller ikke. Tolking av tester og synsing om graviditet er ikke noe for han
Jeg hadde strek i 2-3 dager nå før jeg sa det til han i går. Pining å ikke si noe, men måtte få sikker strek først (selv om jeg ikke viste testen til han)

Har du bilder av testene dine?

Får bare bite i meg litt fremover da. Ble så sur i går av kommentaren om at jeg juksa det til ved å endre lysstyrken på bildet, at jeg trampa meg inn på badet for å se på testen aleine, og ropte til han i gangen på vei ut døra «æ gidd faen ikkje prøve å vise dæ meir! Du får finne ut av det sjøl, men kom faen ikkje å klag til mæ om du blir for sein å søke foreldrepenga!» og det var mer eller mindre det siste jeg gadd å si til han… Også var jeg furten i hele går, og er det fortsatt. Drømmedame.

 

[Tuuli]

Får bare bite i meg litt fremover da. Ble så sur i går av kommentaren om at jeg juksa det til ved å endre lysstyrken på bildet, at jeg trampa meg inn på badet for å se på testen aleine, og ropte til han i gangen på vei ut døra «æ gidd faen ikkje prøve å vise dæ meir! Du får finne ut av det sjøl, men kom faen ikkje å klag til mæ om du blir for sein å søke foreldrepenga!» og det var mer eller mindre det siste jeg gadd å si til han… Også var jeg furten i hele går, og er det fortsatt. Drømmedame.

Å prøve å få barn skal jo vere spennende og ein ganske stort øyeblikk av livet deres sammen så er jo dumt om det er bare negativitet

 

[LivetsFørsteBarn]

Å prøve å få barn skal jo vere spennende og ein ganske stort øyeblikk av livet deres sammen så er jo dumt om det er bare negativitet

Joda.. men har selvinnsikt nok til å innse at jeg bidrar godt til negativiteten mellom oss til tider.. jeg er bare også for stolt og hissig akkurat nå til å faktisk ta første steget til husfred igjen.

Det ER mer spenning for oss damene enn for de som mer eller mindre bare blir fortalt om det går eller ikke. Jeg vil bare ha empati i stedet for en eplekjekk type som kommer med kontante bemerkninger når jeg er på mitt mest sårbare.

 

[ElskerJesus♡]

11DPO.
Stadig ingen åpenbar strek, men skyggen blir sterkere de siste tre dagene. I dag gjenkjente appen testen som mulig positiv fordi streken ble registrert av AI.
Føler meg gravid i form at av jeg er utrolig hormonell. Er så irritert på samboer at jeg har vurdert å tuppe han ut av huset. Mest lei meg når jeg prøver å vise han testene og jeg stiller opp med litt optimisme og håp, og han skyter det ned umiddelbart med negativitet og har såvidt tid til å vente de små fem minuttene testen tar før han er ut av døra i ett eller annet ærend. Den følelsen av å være forstått og sett har fløyet ut vinduet og jeg føler meg egentlig bare helt aleine i prosessen. Aldri hatt dette ekstreme reaksjonsmønsteret før.. Skjønner at det må være noe hormoner ute å går her, i en eller annen retning, men følelsen er jo der uansett. Får ikke bare oversett eller lata som ingenting heller.. Så det er litt dritt.

Det oppleves så ille for meg akkurat nå at jeg gruer meg litt til å fortelle han hvis det kommer en tydelig strek, for jeg greier ikke å se for meg at det blir noe hyggelig. Da vil jeg heller bare holde det for meg selv og glede meg uten hans negative innspill om at streken enten er for svak, eller at det enda er så tidlig at det kan gå begge veier. Må vel ta en prat med han om det i dag. Vi pleier å være gode å løse flokene, men jeg er så sur og meggete akkurat nå at jeg ikke har lyst til å ta initiativet til å få bedre stemning.
Dere som har vært gjennom dette en gang eller fem. Har mennene deres vært like «på» i DPO-perioden som dere selv? Og har dere vært like sur og meggete vel vitende om at dette ikke er «deg»?

Greia er at jeg til vanlig oppfører meg som en voksen og er ganske god på å håndtere negative følelser og prate om ting før det blir en greie. Nå føler jeg meg som en furten fjortiss som er tverr og nekter å prate om noe. Hadde lyst til å slamre dører i går liksom, det er jo ikke normalt

Du kan jo spør gjengen min dei siste dagane om eg e så veldig hyggelig å være rundt
Hissig deluxe på desse hormonene, men det er vanlig for meg i hormonskifte uansett om eg e gravid eller ikkje.
Gidde som oftast ikkje å vise nestenstreker til mannen, dei har generelt lite interesse av slikt og kan fort bli svart kvite. Pluss eg orke ikkje hans synsing om slikt nei, då er forumet hundre ganger bedre.

Men, mannen har heller ikkje, og har aldri hatt forståelse for at hormoner påvirker humør. Han berre evne ikkje å forstå det eller ha rom for det, og det e berre eg som e sur og teit. Han får gjennomgå endo meir då for å sei det mildt... mannfolk forblir mannfolk tenke eg, og prøve å ha meir rom for han enn han har for meg iallefall. Ikkje vits at begge e nek

 

[Veslejente]

7DPO ganske blenda. Føøler jeg skimter noe, men tror bare det er syner. Ikke tidligtest. Så kanskje litt tidlig med 7 dpo?

 

[lilleperle]

Nei den er ikke på gang, ikke enda ihvertfall.. men har litt tr følelse i magen med kramper og bevegelser liksom..

Nå har jeg ikke flere tidlig tester igjen, bare vanlig makesure. Så det er vel ikke noe vits å ta en test i dag på 9dpo..

Men sist kjemisk så trodde jeg oppriktig at mens kom, men så roet det seg. Var det ikke sånn til deg? Kjennes så likt ut, så kan gå begge veier, så kramper og bevegelser kan være bra. Glad den hodepinen ikke er der enda hvertfall Flere her inne virker å ha inntrykk av at vanlig er nesten like følsom som tidligtesten. Men du får gjøre det du føler blir best Krysser fingre for strek neste test, eller den etter der, eller etter der

 

[Førstegangslykke85]

Men sist kjemisk så trodde jeg oppriktig at mens kom, men så roet det seg. Var det ikke sånn til deg? Kjennes så likt ut, så kan gå begge veier, så kramper og bevegelser kan være bra. Glad den hodepinen ikke er der enda hvertfall Flere her inne virker å ha inntrykk av at vanlig er nesten like følsom som tidligtesten. Men du får gjøre det du føler blir best Krysser fingre for strek neste test, eller den etter der, eller etter der

Njææ ved min kjemiske så mistenkte jeg faktisk at jeg var gravid pga endring i utflod. Men den gang gikk jeg ikke på progesteronstøtte som nå, så det er et tydelig og tidlig symptom for meg som jeg ikke kan se etter lenger Blødningen kom ganske ut av det blå..kunne ikke tro det da jeg gikk på do og så blod

Men ja du har jo helt rett, alle tr symptomer kan jo også være graviditetssymptomer Er det rart man blir kokko Jeg er sykt irritabel disse dagene da. Men det tror jeg er mest mannen sin skyld og ikke hormonene mine

10dpo i morgen og hvis jeg ikke ser antydning til strek da, så er det nok kjørt er jeg redd

 

[lilleperle]

Njææ ved min kjemiske så mistenkte jeg faktisk at jeg var gravid pga endring i utflod. Men den gang gikk jeg ikke på progesteronstøtte som nå, så det er et tydelig og tidlig symptom for meg som jeg ikke kan se etter lenger Blødningen kom ganske ut av det blå..kunne ikke tro det da jeg gikk på do og så blod

Men ja du har jo helt rett, alle tr symptomer kan jo også være graviditetssymptomer Er det rart man blir kokko Jeg er sykt irritabel disse dagene da. Men det tror jeg er mest mannen sin skyld og ikke hormonene mine

10dpo i morgen og hvis jeg ikke ser antydning til strek da, så er det nok kjørt er jeg redd

Jeg måtte sette «lattersmiley» for det du skrev om at mannen har skylda

Ja man blir kokko! Åjaa du får ikke sett etter dette tegnet nå lenger nei Enda mer uvitende og spenning i ventetiden da vettu.. Jeg vet det føles sånn her inne at alt er over hvis ikke strek innen 9/10dpo, men 11 er en fin dag og Når så du positiv strek ved kjemisk?

 

[Tuuli]

Fyyy har så vondt I eggstokkane og Bekken. Måtte ha varme flaske og ligge med ned for å skrike av smerte. Hadde endeleg positiv eggløsningstest I går morges så no må jo egget bli slipt. Heile 10 dager etter eg hadde forventa eggløsning og da har aldri skjedd før

 

[Koalabjørn]

Røyk på en test, med 25 i styrke da, og ikke tidligtest som igår. Skiiiimter en strek, men det er jo umulig å si om det er rester av hcg, eller ny hcg enda Den er så svak at jeg tror det er litt rester enda som gjør det men eggløsningtest fremdeles ganske sterk på 0.4, synes det er rart de ikke synker etter el, for de var svakere enn dette før el, nede på 0.2..

Hcg kan slå ut på LH tester så det kan være hcg rester som gjør at LH testene fremdeles er nokså sterke.

 

[Havfruen90]

11 dpo i dag, skulle vente til i morgen....klarte ikke det. Jeg ser en strek og i lyset ser den ikke grå ut. Mtp skygge, blir spennende i morgen!