**TW** Veldig tung periode. Trenger råd..

[Babygirl93]

Okei jenter, bær med meg når jeg skriver alt dette. Jeg vet ikke hvor ellers jeg skal poste dette, og om det passer seg her. Jeg er i en utrolig tung periode nå, og trenger alle råd, perspektiv og støtte jeg kan få. Det er så utrolig vanskelig og føler meg SÅ utakknemlig som tenker sånn, når jeg vet hva andre sliter med. Men jeg er SÅ i tvil. Føler det blir feil uansett hva jeg velger Er redd for å angre uansett hva valget blir..

Har begynt å tenke mer og mer på dette den siste uka. Har tre barn på 11, 9 og 3 år. Er 9 uker på vei med nr 4 som dere vet. De to eldste barna er hos meg/far annenhver uke, og han minste er her 100% siden barnefar og jeg bor sammen. Jeg har jo ønsket et søsken til minstemann, da han er "alenebarn" annenhver uke, og han er begynt å skjønne litt at de største barna har en annen far. Men akkurat nå har jeg litt panikk og har begynt å tenke om jeg kommer til å takle et fjerde barn... fire barn er jo mange barn. Selv om jeg ikke har alle barna fulltid. De skal jo uansett følges opp. Jeg er så i tvil, og føler at tiden renner ut siden jeg allerede er 9 uker. Er redd for å angre hvis jeg tar abort, men er også redd for å ta på meg for mye... Trenger noen gode råd og perspektiv. Vær snille

 

[Miss-babysyk]

sender deg en stor klem
Har bare 1 barn så kan ikke sette meg inn i hvordan du har det og hvordan ting kan bli, håper noen med mange kan hjelpe deg til en avgjørelse.
Selv vokst opp med 3 søsken, de største dine begynner jo å bli nokså selvstendige.
Har du snakket med mannen eller noen andre om det ?

 

[Mumsy]

Dette virker som vanskelige tanker å være alene med, siterer Miss-babysyk her, og tenker at det er lurt at du snakker med noen om det Nå husker ikke jeg om dere har prøvd aktivt for å bli gravid, men dersom det var en plan, vet du jo at dette er noe som dere tenkte igjennom før hormonene ble i ubalanse og gjør ting skikkelig vanskelig for deg. Jeg tror mange kjenner på lignende tanker, både førstegangs og flergangs, fordi det er overveldende å skulle ta vare på (enda) et barn. Men når det er sagt, så får de aller fleste til det godt nok, uavhengig av antall barn man velger å få. Stor klem til deg

 

[takknemlig]

Hei! Skriver aldri noe her inne, men er ofte innom og kikker Men tenkte jeg kunne svare på denne. Jeg har fem (!) barn og venter nr 6 nå i desember. Det har vært noen tunge tak innimellom, spesielt i graviditet og nyfødttid... Har alle barna alltid her hos oss og vi er så glad for å ha nr 4 og 5. De sprer så masse glede og er (nesten) bare et pluss for de eldre søsknene. Hverdagen fungerer fint, jeg jobber redusert. De har masse glede av hverandre, men selvfølgelig også krangling. Noe som er sunt, tenker jeg da. Har hatt lignende tanker som du ang denne graviditeten, bare at jeg ikke har vurdert å avslutte. Det har vært tøft og jeg har nesten angret hver dag på at vi valgte å få en til. Er spent på alt fremover, men jeg tror mye henger sammen med hormonene som raser i kroppen nå, at man føler seg mer redusert enn vanlig. Da tror jeg tankene om "Orker jeg dette?" eller: "Klarer jeg å ta vare på en til og i tillegg være en god mor for de andre?" kommer mer fram enn de ellers ville ha gjort (?). I tillegg er det jo et stort ansvar å få barn og man ofrer mye, så det er ikke lett. Men jeg synes det er det mest meningsfulle jeg noen gang har gjort og jeg kommer helt sikkert til å bli veldig glad for dette barnet også. Selv om det er tøft nå og jeg av og til kan kjenne på panikkfølelse. Håper du har gode folk rundt deg som kan hjelpe og at du kan kjenne på trygghet, glede og forventning i det som kommer

 

[Sofiegirl92]

Klem ja <3
Jeg tenker at man angrer ikke på de barna man får, men kanskje på de man ikke fikk.

Ingen kan ta avgjørelsen for deg, men jeg har tro på at du klarer det.. som miss babysyk nevner så begynner jo de to eldste å bli såpass store- og kan jo også hjelpe til litt.
Vil også råde deg til å prate med mannen din- og andre som står deg nær.

 

[Nukis]

.

 

[tiriltunge]

Hei har stådd i det samme bare med barn nr 5, fire barn har vært helt supert, fikk to med 16 mnd mellomrom å siste etter det 4 år etter nr 3! Har jobbet i full stilling og tatt videre utdanning ! Synes fire barn har vært travelt med samtidig sååå fint ! Fire er ett så fint tall da jeg fant ut om nr 5 å innså at d blir 12 år mellom nr 4 og nr 5 å 21 år mellom eldste å nr 5 så fikk jeg panikk! Har enda ikke helt forsonet meg med det men det går bedre å bedre, er 26 uker snart å må rett og slett bare takle det ! Tror når barnet er her så glemmer jeg alt sånt håper du finner en løsning som passer for dere og at du ikke ser helt mørkt på det

 

[Nukis]

Jeg er uplanlagt gravid med nr 4 nå, tok tilogmed nødprevensjon - så har også hatt mange vanskelige tanker de siste 8 ukene.. håper jeg får en positiv boost snart ♡

 

[Siste sjanse]

Mange gode klemmer til deg. Det er en tøff situasjon å stå i. Kjenner meg på mange måter igjen i det du skriver og hva du er redd for. Som flere skriver her, tror også jeg det kan være lurt å snakke med noen om dette. Få opp alle tanker og bekymringer og gjøre et veloverveid valg. Enkelt blir det sikkert ikke uansett

 

[Pion91]

Okei jenter, bær med meg når jeg skriver alt dette. Jeg vet ikke hvor ellers jeg skal poste dette, og om det passer seg her. Jeg er i en utrolig tung periode nå, og trenger alle råd, perspektiv og støtte jeg kan få. Det er så utrolig vanskelig og føler meg SÅ utakknemlig som tenker sånn, når jeg vet hva andre sliter med. Men jeg er SÅ i tvil. Føler det blir feil uansett hva jeg velger Er redd for å angre uansett hva valget blir..

Har begynt å tenke mer og mer på dette den siste uka. Har tre barn på 11, 9 og 3 år. Er 9 uker på vei med nr 4 som dere vet. De to eldste barna er hos meg/far annenhver uke, og han minste er her 100% siden barnefar og jeg bor sammen. Jeg har jo ønsket et søsken til minstemann, da han er "alenebarn" annenhver uke, og han er begynt å skjønne litt at de største barna har en annen far. Men akkurat nå har jeg litt panikk og har begynt å tenke om jeg kommer til å takle et fjerde barn... fire barn er jo mange barn. Selv om jeg ikke har alle barna fulltid. De skal jo uansett følges opp. Jeg er så i tvil, og føler at tiden renner ut siden jeg allerede er 9 uker. Er redd for å angre hvis jeg tar abort, men er også redd for å ta på meg for mye... Trenger noen gode råd og perspektiv. Vær snille

Jeg tror du aldri kommer til å angre på at du fikk fire barn på lang sikt. Kanskje det blir litt tøft i starten, men jeg tror egentlig ikke det. Hvis barnet er friskt og sover noen Lunde om nettene, så har du jo tre barn som i stor grad klarer seg selv. De forstår hva du mener når du forklarer at babyen må henge på armen/puppen og lignende. 3, snart 4 kanskje når babyen kommer (?), er jo ganske stort igrunn. Gjerne slutta med bleie, spiser selv, kler på seg selv, blir bært minimalt osv. Jeg tror det kan bli fint at minstemann får en til som ikke er i så ulik alder.

Jeg tror dere kommer til å få det flott med det valget dere tar.

Personlig sitter jeg her med en på 2 1/2 mnd og gleder meg til vi kan begynne å prøve på fjerdemann. Håper alderen på de andre når babyen kommer er ca. 5-6 år, 4-5 år og 1 1/2-2 år.

 

[Babygirl93]

sender deg en stor klem
Har bare 1 barn så kan ikke sette meg inn i hvordan du har det og hvordan ting kan bli, håper noen med mange kan hjelpe deg til en avgjørelse.
Selv vokst opp med 3 søsken, de største dine begynner jo å bli nokså selvstendige.
Har du snakket med mannen eller noen andre om det ?

Klem ja <3
Jeg tenker at man angrer ikke på de barna man får, men kanskje på de man ikke fikk.

Ingen kan ta avgjørelsen for deg, men jeg har tro på at du klarer det.. som miss babysyk nevner så begynner jo de to eldste å bli såpass store- og kan jo også hjelpe til litt.
Vil også råde deg til å prate med mannen din- og andre som står deg nær.

Dette virker som vanskelige tanker å være alene med, siterer Miss-babysyk her, og tenker at det er lurt at du snakker med noen om det Nå husker ikke jeg om dere har prøvd aktivt for å bli gravid, men dersom det var en plan, vet du jo at dette er noe som dere tenkte igjennom før hormonene ble i ubalanse og gjør ting skikkelig vanskelig for deg. Jeg tror mange kjenner på lignende tanker, både førstegangs og flergangs, fordi det er overveldende å skulle ta vare på (enda) et barn. Men når det er sagt, så får de aller fleste til det godt nok, uavhengig av antall barn man velger å få. Stor klem til deg

Mange gode klemmer til deg. Det er en tøff situasjon å stå i. Kjenner meg på mange måter igjen i det du skriver og hva du er redd for. Som flere skriver her, tror også jeg det kan være lurt å snakke med noen om dette. Få opp alle tanker og bekymringer og gjøre et veloverveid valg. Enkelt blir det sikkert ikke uansett

Takk Har snakket med mannen om dette, og vi har jo bestemt oss for å beholde. Men det er hodet og psyken min som er helt på bærtur. Så veldig mange tanker. Han sier at han støtter meg uansett, og at det helst kommer til å gå bra. Det er jo selvfølgelig kos for minste med et søsken i lik alder! Men så kommer de praktiske tankene og lurer i bakhodet.. nei huff altså, håper det bare er en tung periode og at tankene lysner opp etterhvert <3

 

[Babygirl93]

Jeg er uplanlagt gravid med nr 4 nå, tok tilogmed nødprevensjon - så har også hatt mange vanskelige tanker de siste 8 ukene.. håper jeg får en positiv boost snart ♡

Jeg tror og håper disse tankene er normale, og at det vonde svinner bort etterhvert og at de positive tankene tar over Men akkurat nå er det litt jævlig.. håper jeg klarer å glede meg litt mer etterhvert. Har ikke fortalt nyheten til noen, er bare meg og mannen som vet det, rett og slett fordi jeg har vært- og er så usikker. Hadde tenkt å si det flere ganger til svigers, men har trukket meg i siste liten..

 

[Mumsy]

Takk Har snakket med mannen om dette, og vi har jo bestemt oss for å beholde. Men det er hodet og psyken min som er helt på bærtur. Så veldig mange tanker. Han sier at han støtter meg uansett, og at det helst kommer til å gå bra. Det er jo selvfølgelig kos for minste med et søsken i lik alder! Men så kommer de praktiske tankene og lurer i bakhodet.. nei huff altså, håper det bare er en tung periode og at tankene lysner opp etterhvert <3

Hvis den tunge perioden varer lenge, kan det kanskje være verdt det å sjekke om kommunen har et slikt lavterskel samtaletilbud? Vi har i alle fall noe som heter rask psykisk helsehjelp, og da er det mulig å snakke med behandlere for «småting», så lenge som man måtte ha behov for det

 

[Nukis]

Jeg tror og håper disse tankene er normale, og at det vonde svinner bort etterhvert og at de positive tankene tar over Men akkurat nå er det litt jævlig.. håper jeg klarer å glede meg litt mer etterhvert. Har ikke fortalt nyheten til noen, er bare meg og mannen som vet det, rett og slett fordi jeg har vært- og er så usikker. Hadde tenkt å si det flere ganger til svigers, men har trukket meg i siste liten..

Ikke mange som vet her heller enda

 

[beibisen]

Må være utrolig tøft å stå i dette, anbefaler å oppsøke kommunens psykiske helseteam å prate ut hvis du er åpen for det
Jeg har ingen barn og null erfaring. Men sånn som jeg ser det rundt meg, er det flere som har fått et barn ekstra etter de trodde de var ferdige.
Og de er glade og heller vil «angre» på å få barnet enn å angre på at man ikke fikk det. Ønsker deg lykke til i beslutningen, dere må hvertfall ta det som er riktig for dere

 

[K Junior]

Okei jenter, bær med meg når jeg skriver alt dette. Jeg vet ikke hvor ellers jeg skal poste dette, og om det passer seg her. Jeg er i en utrolig tung periode nå, og trenger alle råd, perspektiv og støtte jeg kan få. Det er så utrolig vanskelig og føler meg SÅ utakknemlig som tenker sånn, når jeg vet hva andre sliter med. Men jeg er SÅ i tvil. Føler det blir feil uansett hva jeg velger Er redd for å angre uansett hva valget blir..

Har begynt å tenke mer og mer på dette den siste uka. Har tre barn på 11, 9 og 3 år. Er 9 uker på vei med nr 4 som dere vet. De to eldste barna er hos meg/far annenhver uke, og han minste er her 100% siden barnefar og jeg bor sammen. Jeg har jo ønsket et søsken til minstemann, da han er "alenebarn" annenhver uke, og han er begynt å skjønne litt at de største barna har en annen far. Men akkurat nå har jeg litt panikk og har begynt å tenke om jeg kommer til å takle et fjerde barn... fire barn er jo mange barn. Selv om jeg ikke har alle barna fulltid. De skal jo uansett følges opp. Jeg er så i tvil, og føler at tiden renner ut siden jeg allerede er 9 uker. Er redd for å angre hvis jeg tar abort, men er også redd for å ta på meg for mye... Trenger noen gode råd og perspektiv. Vær snille

Starter med en stor klem
Jeg har også gått med litt tanker disse ukene, selv om denne graviditeten var planlagt..
Jeg har to barn fra før på 12 og 18, men møtt en mann som ikke har barn fra før, så da blir det en attpåklatt selv om jeg egentlig var fast bestemt for flere år siden at jeg var ferdig..
Sliter også av og til med tanker om dette er rett å om jeg tar meg vann over hode, men vet jo at disse tankene ikke var dær før jeg ble gravid, å vet jeg ikke kunne tenkt meg å være uten sistemann når den er kommen

 

[Blaalyset]

Okei jenter, bær med meg når jeg skriver alt dette. Jeg vet ikke hvor ellers jeg skal poste dette, og om det passer seg her. Jeg er i en utrolig tung periode nå, og trenger alle råd, perspektiv og støtte jeg kan få. Det er så utrolig vanskelig og føler meg SÅ utakknemlig som tenker sånn, når jeg vet hva andre sliter med. Men jeg er SÅ i tvil. Føler det blir feil uansett hva jeg velger Er redd for å angre uansett hva valget blir..

Har begynt å tenke mer og mer på dette den siste uka. Har tre barn på 11, 9 og 3 år. Er 9 uker på vei med nr 4 som dere vet. De to eldste barna er hos meg/far annenhver uke, og han minste er her 100% siden barnefar og jeg bor sammen. Jeg har jo ønsket et søsken til minstemann, da han er "alenebarn" annenhver uke, og han er begynt å skjønne litt at de største barna har en annen far. Men akkurat nå har jeg litt panikk og har begynt å tenke om jeg kommer til å takle et fjerde barn... fire barn er jo mange barn. Selv om jeg ikke har alle barna fulltid. De skal jo uansett følges opp. Jeg er så i tvil, og føler at tiden renner ut siden jeg allerede er 9 uker. Er redd for å angre hvis jeg tar abort, men er også redd for å ta på meg for mye... Trenger noen gode råd og perspektiv. Vær snille

Sender deg en stor klem! Er og gravid med nr 4. Selv om de jeg har fra før er 16,19 og 22 og klarer seg stort sett selv så har jeg hatt masse vanskelige følelser de siste ukene. Mannen min som er 50 og ikke har barn fra før tenker mye på at han er for gammel. Og jeg tenker stadig at det kanskje er dumt å beholde. At han kanskje ikke er klar for dette. At vi er for gamle osv. Jeg har ingen svar til deg. Men sender masse gode klemmer. Det er så vondt med den usikkerheten...

 

[Babygirl93]

Sender deg en stor klem! Er og gravid med nr 4. Selv om de jeg har fra før er 16,19 og 22 og klarer seg stort sett selv så har jeg hatt masse vanskelige følelser de siste ukene. Mannen min som er 50 og ikke har barn fra før tenker mye på at han er for gammel. Og jeg tenker stadig at det kanskje er dumt å beholde. At han kanskje ikke er klar for dette. At vi er for gamle osv. Jeg har ingen svar til deg. Men sender masse gode klemmer. Det er så vondt med den usikkerheten...

Klem til deg også! Er kjempevanskelig dette her.. føler at vi har 1 uke igjen å bestemme oss på om dette er noe vi virkelig vil eller ikke. Selv om det høres helt absurd ut å si..

 

[Nukis]

Klem til deg også! Er kjempevanskelig dette her.. føler at vi har 1 uke igjen å bestemme oss på om dette er noe vi virkelig vil eller ikke. Selv om det høres helt absurd ut å si..

Har du 1 uke igjen til uke 12? Når er grensa egentlig, er det for seint om man får time på sykehuset og de måler baby til 12+0? Og alt før den tid er ok uten spørsmål? Dette kan jeg ingenting om, ønsker ikke å google det heller..

 

[Babygirl93]

Har du 1 uke igjen til uke 12? Når er grensa egentlig, er det for seint om man får time på sykehuset og de måler baby til 12+0? Og alt før den tid er ok uten spørsmål? Dette kan jeg ingenting om, ønsker ikke å google det heller..

Jeg er 10+0 idag. Men OM vi bestemmer oss for å avslutte vil jeg gjøre det raskest mulig før jeg er for langt på vei..jeg er fram og tilbake flere ganger om dagen Skal ta en skikkelig prat sammen i morgen Dette er helt forferdelig vanskelig, ene øyeblikket føler jeg på en skikkelig glede over dette, mens i neste øyeblikk vil jeg ikke mer. Huff altså..

Man kan vel ta selvbestemt abort frem til uke 18+0 nå mener jeg? Men det synes jeg (personlig) er altfor sent.