I morgen starter jeg på letrozol!!!!
Merker jeg er sykt gira, men likevel veldig redd for at det blir kræsj ifht reising midt i el. Redd for å ta letrozol, glede meg til nytt håp, også blir det ingen aksjer pga at vi er slitne, stresset og midt mellom kofferter.
Så jeg håper jo da. Planlegger i midt eget hode når vi skal få lagt inn aksjer også håper jeg det er nok.
Huff. Merker jeg synes det er vanskelig når mannen tar «så lett på det»
Har liksom prøvd å forklare, men igjen. Jeg har vært klar i mange år for dette, han har for ikke mange mnd bestemt seg. Så for han har vi akkurat begynt, jeg begynte for mange år siden jeg…
Men men. Dette blir bra. Ikke snakke meg ned nå da.