Angst for å spy

Cornelialill

Elsker forumet
Altså, jeg har så angst for å spy. Det har jeg hatt i hele mitt liv. Jeg var ikke så fryktelig dårlig med førstemann. Litt småkvalm, men ikke i nærheten av å spy. Spydde én gang da, men veldig usikker på om det var matforgiftning eller hva det var. Tror magen min ikke tåler det samme som gravid som ellers.

Men da jeg mistet i MA ble jeg skikkelig kvalm og klarte nesten ikke få i meg noe og lå på sofaen og pustet meg gjennom det. Denne gangen er jeg også sånn. I kveld ble jeg så kvalm at jeg var redd jeg skulle spy bare jeg åpnet munnen. Var dårlig i magen da og satt på do og grein i redsel for å spy. Det kom heller andre veien og da gikk det over heldigvis. Så slapp unna enn så lenge. Men jeg er så redd for å spy og det er så slitsomt. Er det flere?
 
Det er ikke gøy og spy eller kaste opp.
Har den følelsen av og til, men som gubben sier.. Bedre og få det opp enn få rundt dårlig. Lettere sagt enn gjort. Jeg prøve å unngå med å kaste opp om jeg kan..,men av og til så har jeg ingen valg. Er konstant sulten og kvalm hele døgnet. Så er vanskelig og få gjort noe.

Gått ned litt i vekt selv om jeg spiser innimellom. Så lenge jeg får i meg væske er det bedre enn ingenting.
Håper det går over snart for deg. :Heartred
 
Eg og hate å spy, men er blitt vane med det etter 3 svangerskap.
Eg blir ikkje bedre av å spy heller så eg unngår å spyr lengst mulig. Har ennå ikkje spydd detta svangerskapet men det kommer nok
 
Uff. Det er ikke noe godt å ha det sånn jeg var sånn i mange mange år, helt til for 3 år siden, da hadde jeg så angst for det at jeg fikk pusteproblemer rett etter det kom opp, sikkert fordi jeg anstrengte halsen så fælt for å stoppe det .

men det jeg begynte å gjøre var å slappe av i kroppen, og i hodet. Tenke at det ikke er farlig, og at det går fort over.

Be legen din om kvalmestillende, og fortell om angsten din? Håper det gir seg. Prøv så godt å slapp av ❤️
 
Det er ikke gøy og spy eller kaste opp.
Har den følelsen av og til, men som gubben sier.. Bedre og få det opp enn få rundt dårlig. Lettere sagt enn gjort. Jeg prøve å unngå med å kaste opp om jeg kan..,men av og til så har jeg ingen valg. Er konstant sulten og kvalm hele døgnet. Så er vanskelig og få gjort noe.

Gått ned litt i vekt selv om jeg spiser innimellom. Så lenge jeg får i meg væske er det bedre enn ingenting.
Håper det går over snart for deg. :Heartred
Ja, det er lettere sagt enn gjort. Sånn er mannen min og. Og mamma og. Men angst er jo irrasjonelt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal være så redd for det, men jeg synes det er helt forferdelig ubehagelig.

Jeg får i meg greit med mat og tror jeg skal klare å ikke spy. Merker at det er sammenheng mellom at jeg blir dårlig i magen og kvalme. Så om jeg klarer å spise lite og ofte og ting som ikke gjør meg forstoppa eller dårlig i magen, så kanskje. Det går jo over..
 
Uff. Det er ikke noe godt å ha det sånn jeg var sånn i mange mange år, helt til for 3 år siden, da hadde jeg så angst for det at jeg fikk pusteproblemer rett etter det kom opp, sikkert fordi jeg anstrengte halsen så fælt for å stoppe det .

men det jeg begynte å gjøre var å slappe av i kroppen, og i hodet. Tenke at det ikke er farlig, og at det går fort over.

Be legen din om kvalmestillende, og fortell om angsten din? Håper det gir seg. Prøv så godt å slapp av ❤️
Takk for fine ord. Ja, jeg prøver å tenke det, men når man spyr så sjelden, så blir man liksom ikke eksponert for det man er redd for og erfare at det er trygt. Hehe.

Skal snakke med legen min neste uke. :)
 
Heisann! Sniker fra juli-gruppen. Jeg har slitt med denne angsten i mange år, og fått behandling for den. Var veldig redd for å bli gravid fordi jeg så for meg at det kom til å bli et kjempeproblem. Nå er jeg 15+0, og til tross for at jeg har vært en del kvalm i svangerskapet, så har jeg aldri kastet opp til nå. :Heartred

For min del har svangerskapet vært en skikkelig god eksponering og øvelse på å godta at jeg ikke har kontroll. På å forstå at ulike ting kan gjøre at man blir kvalm, og at man noen ganger må kaste opp. Det er bare kroppen som gjør det den trenger, og det er ikke farlig. Jeg hadde en episode hvor jeg følte jeg skulle kaste opp ganske tidlig i svangerskapet. Jeg gikk inn på badet, så meg selv i speilet, pustet dypt og sa at dette fikser jeg. Jeg tok totalt kontroll over angsten og frykten, og endte opp med å ikke spy - kan hende det bare var et angstanfall også. Men det ga meg en utrolig mestring.

Jeg håper at svangerskapet kanskje kan gi deg samme erfaring også. Det er ikke farlig å spy, og angsten vår er ikke reell. Det går helt fint, alt går over og hjernen vår tenker som regel worst case scenario. Men så blir det aldri så ille som man kanskje frykter :love7

Vil bare sende deg en kjempestor klem, masse oppmuntrende ord - og jeg er helt sikker på at du kommer deg fint gjennom dette.
 
Sniker fra august. Vet ikke om dette hjelper noe for deg, men for meg er det myyyye mindre ubehagelig å spy i forbindelse svangerskap enn eks omgangssyke…

Kan det evt hjelpe med litt triks for å bedre kvalmen? Spise før du står opp, små hyppige måltider osv, og evt postafen. Det er reseptfritt og helt ufarlig å bruke i svangerskapet. Håper du får det bedre med angsten din og at du kommer deg styrket ut av dette:Heartred
 
*sniker*

Beklager of topic, men når jeg så brukernavnet ditt som trådstarter @Cornelialill , måtte jeg bare inn og gratulere. Vi hadde jo teste-date i mine to siste IKM-grupper, så gøy at du fulgte etter bare en måned senere.

Gratulerer! :happy093
 
Back
Topp