Flere av samme kjønn

Noddy86

Andre møte med forumet
Har nettopp vært på ultralyd og fått bekreftet at jeg har en liten gutt i magen.:dummy: Det blir tredje gutten våres og i utgangspunktet siste planlagte svangerskap. Jeg har hatt gutt på følelsen og var derfor mentalt forberedt på det. Likevel tenkte jeg på forhånd at det hadde vært veldig hyggelig med en jente denne gangen. Misforstå meg rett, det aller viktigste er og har hele tiden uansett vært at babyen er frisk :)
Noen andre her med flere av samme kjønn som kan kjenne seg igjen og som kanskje har noen tanker/erfaringer å dele? :anyone
 
Jeg har en gutt på snart 3 år fra før, og venter lillebror nå. Dette er også mitt siste svangerskap, da samboer har 2 fra før (14 og 19år) og de er også gutter. Jeg prøver å vende meg til at det er lillebror i magen, selv om jeg ønsket sterkt en liten jente - kanskje også fordi jeg ble frarøvet mi jente pga triploid i forrige svangerskap og måtte ta senabort…

Mye fordeler med gutter og søsken, så prøver å tenke på det positive.. men en del av meg vil nok alltid drømme om ei jente, selv om det ikke vil bli mulighet til det…
 
Jeg har en gutt på snart 3 år fra før, og venter lillebror nå. Dette er også mitt siste svangerskap, da samboer har 2 fra før (14 og 19år) og de er også gutter. Jeg prøver å vende meg til at det er lillebror i magen, selv om jeg ønsket sterkt en liten jente - kanskje også fordi jeg ble frarøvet mi jente pga triploid i forrige svangerskap og måtte ta senabort…

Mye fordeler med gutter og søsken, så prøver å tenke på det positive.. men en del av meg vil nok alltid drømme om ei jente, selv om det ikke vil bli mulighet til det…

Takk for at du deler! Det er akkurat dette jeg også kjenner på. Jeg er veldig glad for gutten i magen og jeg vet at brødrene kommer til å bli i ekstase når de får vite i ettermiddag. Samtidig kjenner jeg på en sorg over det jeg ikke får… Før jeg ble gravid var det nesten en selvfølge i hodet mitt at jeg kom til å få to gutter og en jente. Aldri noe alternativ. Veldig dumt tenkt selvfølgelig, ser jeg nu i ettertid…
De her tankene tør jeg nesten ikke å si høyt, føler at folk så lett kan misforstå.
 
Takk for at du deler! Det er akkurat dette jeg også kjenner på. Jeg er veldig glad for gutten i magen og jeg vet at brødrene kommer til å bli i ekstase når de får vite i ettermiddag. Samtidig kjenner jeg på en sorg over det jeg ikke får… Før jeg ble gravid var det nesten en selvfølge i hodet mitt at jeg kom til å få to gutter og en jente. Aldri noe alternativ. Veldig dumt tenkt selvfølgelig, ser jeg nu i ettertid…
De her tankene tør jeg nesten ikke å si høyt, føler at folk så lett kan misforstå.
Jeg sier dem høyt, fordi det er nettopp det det er; følelser! Og vi har lov til å føle både det ene og det andre, og vi begge føler oss litt skuffet. Men samtidig superglad for at barnet i magen er frisk! :) har ikke fått noen vonde tilbakemeldinger for at jeg føler meg skuffet, de fleste sier at det blir jo supergøy for storebror og de kan få ett tett bånd sammen opp igjennom oppveksten.
 
Takk for at du deler, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi har to gutter fra før og jeg vil ikke gi opp min siste håp om en jente ved å finne ut kjønn nå. Samtidig så planlegger jeg for at denne babyen er også en gutt (fokuserer mest på guttenavn, kjøper ingen andre klær da vi ha alt igjen fra lillebror). Tenker at det blir til slutt helt fantastisk med tre gutter, men det er vanskelig å gi opp den drømmen om å få en jente.
 
Jeg er helt ærlig på at jeg ønsker meg veldig en jente nå som jeg har gutt fra før, og det er fortsatt en god stund til oul. Det tok mange år før det klaffet med førstemann så jeg hadde god tid til å drømme om ei lita jente. Men ble helt fra meg av glede at det kom en gutt. Det jeg synes er mest slitsomt er «alle» rundt som har en mening; nå kommer jenta! Du blir vel skuffa hvis det kommer en gutt til! Håper vi kan strikke rosa nå! Osv...
 
Jeg har en gutt på snart 3 år fra før, og venter lillebror nå. Dette er også mitt siste svangerskap, da samboer har 2 fra før (14 og 19år) og de er også gutter. Jeg prøver å vende meg til at det er lillebror i magen, selv om jeg ønsket sterkt en liten jente - kanskje også fordi jeg ble frarøvet mi jente pga triploid i forrige svangerskap og måtte ta senabort…

Mye fordeler med gutter og søsken, så prøver å tenke på det positive.. men en del av meg vil nok alltid drømme om ei jente, selv om det ikke vil bli mulighet til det…
❤❤❤klem!
 
Det er så utrolig fint å høre at vi er flere med de samme tankene og følelsene. Det gjør det litt lettere å tenke at dette er helt normale følelser og deretter la de passere. :love7 Jeg ville vite kjønn tidlig denne gangen for å venne meg til tanken lenge før baby kommer og for å unngå kommentarer som det som nevnes her ovenfor: «nå kommer vel endelig jenta» osv osv. Det er litt sårt kjenner jeg.

I går kveld fikk brødrene og nærmeste familie vite kjønnet. Brødrene var helt i ekstase og sa at de begynte å glede seg enda mer til babyen kommer. Det hjalp veldig! :love017
 
Jeg er litt motsatt. Har 3 gutter og har aldri følt på noe savn etter jente. Vi var ferdige, men ble overraskende gravid med nr.4. Det er nesten helt sikkert en gutt til i magen. Virker som alle rundt meg antar at jeg er skuffet, eller egentlig ville hatt jente. Jeg syntes det må være lov å føle begge deler, men for min egen del blir jeg faktisk litt sur sår første kommentaren er " nå kommer vel jenta". Jeg stortrives som guttemamma, nå er to av de ganske store, og må si det er fantastisk å se disse små gutta bli ungdommer og snart menn. Huset fullt av guttas kompiser nesten til enhver tid, , lite drama og de er fortsatt kosete mammadalter Det er lov å føle seg litt skuffet for å ikke få oppleve begge kjønn, men å være kun guttemamma er ganske så unikt og fantastisk det og.
 
:banghead:
Jeg er litt motsatt. Har 3 gutter og har aldri følt på noe savn etter jente. Vi var ferdige, men ble overraskende gravid med nr.4. Det er nesten helt sikkert en gutt til i magen. Virker som alle rundt meg antar at jeg er skuffet, eller egentlig ville hatt jente. Jeg syntes det må være lov å føle begge deler, men for min egen del blir jeg faktisk litt sur sår første kommentaren er " nå kommer vel jenta". Jeg stortrives som guttemamma, nå er to av de ganske store, og må si det er fantastisk å se disse små gutta bli ungdommer og snart menn. Huset fullt av guttas kompiser nesten til enhver tid, , lite drama og de er fortsatt kosete mammadalter Det er lov å føle seg litt skuffet for å ikke få oppleve begge kjønn, men å være kun guttemamma er ganske så unikt og fantastisk det og.

Jeg er veldig enig med deg i at det må være lov å føle begge deler og jeg er enig med deg i at lite gjennomtenkte kommentarer fra andre er utrolig provoserende! :banghead: Selv om jeg føler det motsatte, blir jeg også veldig irritert når andre kommenterer: «nå kommer vel jenta» eller «å, en gutt til? Da blir det vel 4 barn på dere?!». Da føler æ for å være ordentlig trass og svare: «ja, en gutt til og det gjør trekløveret våres komplett» og «nei, ingen planer om en fjerde»… Min svigermor (som jeg egentlig ikke har såå god kontakt med) var derimot helt fantastisk når vi fortalte kjønnet. Ho ble oppriktig SÅ glad og hun har 3 gutter selv med akkurat samme aldersforskjell som vi får. Da ble æ skikkelig rørt og glad! :happy:
 
Sniker fra mai 2022.
Vi har også fått rede på at det er gutt nr. 3 på vei og det er rart. Men mest fordi jeg vet at vi aldri skal ha noe jente. Dette er siste mann. Og jeg har alltid sett for meg en datter... men elsker guttene våre mer enn noe annet og vet at gutt nr 3 også blir helt topp men er lov å være litt skuffa.

Men gleder meg til å fortelle de to storebrødrene, da blir nok alt mye bedre for det blir stas med en lillebror
 
Kjenner meg godt igjen, har to gutter fra før, og er nå på vei med nummer tre. Trodde virkelig jeg skulle være slik at jeg ønsket meg jente, men så gjøre jeg ikke det. Og det føles litt rart egentlig. Ingen spesielle ønsker på kjønn,, det føles nesten tryggere å få gutt, for det "kan jeg" fra før av, på en måte.. :)
 
Har nettopp vært på ultralyd og fått bekreftet at jeg har en liten gutt i magen.:dummy: Det blir tredje gutten våres og i utgangspunktet siste planlagte svangerskap. Jeg har hatt gutt på følelsen og var derfor mentalt forberedt på det. Likevel tenkte jeg på forhånd at det hadde vært veldig hyggelig med en jente denne gangen. Misforstå meg rett, det aller viktigste er og har hele tiden uansett vært at babyen er frisk :)
Noen andre her med flere av samme kjønn som kan kjenne seg igjen og som kanskje har noen tanker/erfaringer å dele? :anyone


Jaaa, håpte veldig på jente denne gangen da eg har 3 guta fra før.
Men blir visst gutt denne gangen og:eek::hilarious:
Tenke det e heilt lov å ønske det eine eller andre, ekje dermed sagt at enn ønske barnet mindre av den grunn om det blir d motsatte:)
 
Back
Topp