Bkno4157420
Andre møte med forumet
Hei!
Jeg har vært lite aktiv på forumet, men har nå noe jeg ønsker å dele. Jeg er nå 34+2 og er 100% sykmeldt frem til jeg går ut i permisjon. Har stått lenge i en krevende arbeidssituasjon, hvor konflikt med nærmeste leder har vært utfordringen. Konflikten ser dessverre ut til å være uløselig, så tenker å søke meg ny jobb i løpet av permisjonstiden. Valget om å gå for sykmelding har virkelig ikke vært enkelt, og jeg har kjent på skamfølelse over å ikke klare å stå i det lengre. Nå når det har gått noen uker siden sykmeldingen startet, så kjenner jeg hvor mye det har tynget meg å stå i arbeidet og hvor mye det har kostet å tåle behandlingen jeg har fått. Nå må jeg starte prosessen med å bygge meg selv opp igjen.
Tenker at alle mennesker opplever utfordrende situasjoner i løpet av livet, det seg være store eller små ting, og at de fleste har noe som gnager. Jeg har alltid tenkt at uansett om livet pr nå er problemfritt eller ei, så er det viktig å være bevisst på de gode sidene av tilværelsen. Dette har jeg dessverre mistet fokuset på det siste halvåret, men nå er tiden inne for å ta fatt på dette igjen.
Jeg ønsker å mer bevisst verdsette de små og store positive tingene som rører seg i livet mitt. Tenker det kan være fint å fokusere på slikt i forkant av fødsel og den store omveltningen som kommer.
Jeg er takknemlig for:
- At jeg har en raus og omsorgsfull samboer som støtter meg
- At jeg har gode venner rundt meg som også er i småbarnsfasen
- At jeg har ting på stell (sånn foruten om jobben
)
- At jeg har familien nært meg
- At helsa er god
- At samboer stryker på magen min og snakker med lillejenta som vi gleder oss til å møte
- At jeg fant en enklere måte å klippe tånegler på. Magen er maks i veien og har klipt meg til blods ved et par anledninger! Trikset er å sitte på nederste trappetrinn med beina godt fra hverandre.
Hva er du takknemlig for i dag?
Jeg har vært lite aktiv på forumet, men har nå noe jeg ønsker å dele. Jeg er nå 34+2 og er 100% sykmeldt frem til jeg går ut i permisjon. Har stått lenge i en krevende arbeidssituasjon, hvor konflikt med nærmeste leder har vært utfordringen. Konflikten ser dessverre ut til å være uløselig, så tenker å søke meg ny jobb i løpet av permisjonstiden. Valget om å gå for sykmelding har virkelig ikke vært enkelt, og jeg har kjent på skamfølelse over å ikke klare å stå i det lengre. Nå når det har gått noen uker siden sykmeldingen startet, så kjenner jeg hvor mye det har tynget meg å stå i arbeidet og hvor mye det har kostet å tåle behandlingen jeg har fått. Nå må jeg starte prosessen med å bygge meg selv opp igjen.
Tenker at alle mennesker opplever utfordrende situasjoner i løpet av livet, det seg være store eller små ting, og at de fleste har noe som gnager. Jeg har alltid tenkt at uansett om livet pr nå er problemfritt eller ei, så er det viktig å være bevisst på de gode sidene av tilværelsen. Dette har jeg dessverre mistet fokuset på det siste halvåret, men nå er tiden inne for å ta fatt på dette igjen.
Jeg ønsker å mer bevisst verdsette de små og store positive tingene som rører seg i livet mitt. Tenker det kan være fint å fokusere på slikt i forkant av fødsel og den store omveltningen som kommer.
Jeg er takknemlig for:
- At jeg har en raus og omsorgsfull samboer som støtter meg
- At jeg har gode venner rundt meg som også er i småbarnsfasen
- At jeg har ting på stell (sånn foruten om jobben
)- At jeg har familien nært meg
- At helsa er god
- At samboer stryker på magen min og snakker med lillejenta som vi gleder oss til å møte
- At jeg fant en enklere måte å klippe tånegler på. Magen er maks i veien
og har klipt meg til blods ved et par anledninger! Trikset er å sitte på nederste trappetrinn med beina godt fra hverandre.Hva er du takknemlig for i dag?
