Gratulerer med to små!
Jeg fikk også sjokk da jeg for snart et år siden fikk samme beskjed. Første tanken var at jeg jo ikke ville ha to - jeg hadde sett for meg å alltid ha plass i armene til babyen, sitte å kose masse og alt det der. Jeg har ingen fra før av, så det blir jo ikke helt det samme, men mannen har 3 gutter (minste er 7), så jeg har mange det skal lages middag til, mye klær å vaske, må rydde og støvsuge hver dag osv.
Men etterhvert klarte jeg å glede meg mer over å få to. Tenk hvor heldige man er som kommer ut av et svangerskap med to små! Det er fantastisk at kroppen kan gjøre det.
Og det har gått mye bedre enn forventet. Jeg har vært alene veldig mye i sommer pga utbygging av huset; det har gått dager mellom jeg har sett folk. Ikke har jeg hatt noe hjelp av famile/venner heller. Men vi tre har funnet våre rutiner, og nå er det helt naturlig at alt gjøres to ganger (morgenstell, mating osv). Den første tiden gikk over all forventning. Det er vel heller nå når de er 4,5 mnd og sover mindre på dagtid, må aktiviseres masse, og er frustrerte over at de ikke får til å forflytte seg enda, at dagene ikke gir rom for så mye utenom tvillingene.
Men nå begynner de også å få glede av hverandre, så jeg ser for meg at jeg snart får litt «avlastning» på den måten ved at de kan leke mer sammen.
Vet jeg ikke er i helt samme situasjon, men jeg ville bare si at det «alle» sier kommer til å bli slitsomt og vanskelig, ikke nødvendigvis vil bli det. Mannen mener det var mye mer stress med guttene hans som kom en og en enn det er med tvillingene.