Hei dere jeg trenger bare å lufte tankene litt. Er ganske hormonell og sliten om dagen og da kommer det også masse tanker. Humøret går i bølgedaler. Men hver gang jeg får en sånn «tankeperiode» så føler jeg meg så sykt alene om det. Vet liksom ikke hvem jeg skal snakke med det om. Tenker på at livet som jeg er så glad i ikke blir det samme igjen når vi får et barn, kroppen blir forandret, hvordan blir forholdet til bf etter barnet kommer? Osv. Og så ender det med dårlig samvittighet for at jeg tenker sånn når jeg er så heldig som har blitt gravid og egentlig gleder meg veldig. Stresser også over andre trivielle ting i livet som jeg vanligvis hadde taklet greit. Jeg vet jo at tankene til en viss grad er hormonstyrte men det er likevel tanker jeg har og kjenner på. Har bare ikke overskudd til å tenke pragmatisk og logisk på det. Vet ikke helt hvor jeg vil.. måtte bare lufte litt. Kanskje noen kjenner seg litt igjen?