Klagetråd!

Er frustrert over at man går hver pp og håper på positiv test, følelsesmessig berg og dalbane i flere mnd. Og når man endelig får positiv test går man og er nervøs flere uker i frykt for SA/MA. Kjenner det tærer litt på psyken. Vet ikke om man blir litt "miljøskadet" her inne også siden det virker som nesten samtlige her inne har vært gjennom SA/MA og statistisk sett så går jo egentlig mange svangerskap bra :oops: Sa i går til samboeren at jeg skulle ønske jeg kunne blitt lagt i koma til uke 13 slik at jeg vet at alt går bra :hilarious::dead:
 
Jeg er lei av å være oppblåst, og føle meg som en hval når jeg er på stranda :hilarious: Det ser ut som at jeg er i uke 20 o_O Håper for guds skyld at det ikke varer lenge...
 
Jeg er lei av å være oppblåst, og føle meg som en hval når jeg er på stranda :hilarious: Det ser ut som at jeg er i uke 20 o_O Håper for guds skyld at det ikke varer lenge...
Jeg er igså veldig oppblåst og føler meg bare BLEHH i alt. Buksene strammer ikke eller noe, men kjenner at alt liksom buler ut her og der. Og puppene hopper jo ut av alle bhene mine. Noe som gjør at man ser mye større ut enn man er...
 
På familiebesøk 2 timer unna, så sykt kvalm at jeg går å gulper i munnen min sånn ukontrollert og får så sinnsykt halsbrann :yuck::yuck::yuck::yuck:
 
Så kvalm, og trøtt! Føler ut som man e syk hele tia:wacky: ligg bare i senga når muligheten e dær:hilarious:
 
Jeg er frustrert over at jeg alt nå sliter med å sove pga bekkenplager. Sist, når jeg hadde termin i februar, så kom bekkenplagene i uke 10 etter harde dager på jobb, og jeg var fullt sykemeldt fra starten av oktober, der jeg nesten ikke klarte å gå, og kunne ikke snu meg selv i senga engang.
Nå har jeg merket det siden uke 5, og jeg har hatt ferie, så har ikke overanstrengt meg, likevel gjør det alt så vondt at det forstyrrer søvnen. Håper virkelig ikke jeg blir helt invalid denne graviditeten
 
Jeg er frustrert over at jeg alt nå sliter med å sove pga bekkenplager. Sist, når jeg hadde termin i februar, så kom bekkenplagene i uke 10 etter harde dager på jobb, og jeg var fullt sykemeldt fra starten av oktober, der jeg nesten ikke klarte å gå, og kunne ikke snu meg selv i senga engang.
Nå har jeg merket det siden uke 5, og jeg har hatt ferie, så har ikke overanstrengt meg, likevel gjør det alt så vondt at det forstyrrer søvnen. Håper virkelig ikke jeg blir helt invalid denne graviditeten
Prøvd sånn bekkenbelte? Det hjalp meg en del til å holde leddene sammen da det stod på som verst
 
Er allerede lei av å være oppblåst. Jeg har like stor mage som jeg hadde i uke 25 med nummer 1 :facepalm: Er livredd for å legge på meg mye og ese ut, da jeg enda ikke hadde tatt av de 5 ekstra kiloene som satt igjen etter første :( Tenker ALTFOR mye på vekta. HELE TIDEN!
 
Sååå lei av å være uggen!:sorry: Og det verste har ikke kommet enda en gang(mest sannsynlig)
Gruer meg til jobb på mandag. Jobber i butikk,og skal være glad og serviceinnstilt. Men det er ikke lett når mann er kvalm og redd for å spy når som helst.
Til vanlig hadde jeg ikke stresset,for vi er somregel flere på jobb om gangen.
Men nå når folk har ferie,så er vi av og til bare to,så da må jeg jo være på plass.
 
Jeg må tisseeeeeeee! Og venter i ladekø:hungover: og det er føøøøøøkkings varmt:hilarious:

Holdt på å klikke på ei dame i en kaotisk ladekø på et senter i stad. Ho blokkerte hele veien for INGENTING, for var ikke noe i nærheten av å bli ledig. Så stoppa opp hele køen, OG presterte å holde på å rygge i meg TO ganger for ho trodde ho kunne få en ledig lader, og da bare forventa at jeg skulle rygge i takt med henne, men jeg hadde biler bak meg fordi ho stoppa alt opp i flere minutter!:mad: tutta og kjefta og kjørte videre til en mindre traffikert ladeplass for jeg ble så sinna. I varmen gjelder det å PASSE SEG FOR HORMONELLA!:laughing002
 
Svimmel og helt utkjørt etter en heelt rolig natt på jobb. Selv etter å ha sovet 6 t og spist så måtte krype til korset og ringe meg inn syk :smiley-angry017:smiley-ashamed005

Hadde tenkt å prøve å skjule graviditeten litt lenger fra jobb, men det er visst ikke mulig :singing:
 
Idag har jeg ikke følt på ett eneste symptom… 7+3 eller 7+4 når som klokka er over 00:pEr så lei av å bli stressa hele tiden.. skulle ønske jeg klarte å slappe mer av…
 
(8+1) jeg føler meg så jævlig at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare dette svangerskapet. Jeg er kvalm, svimmel, kaster opp, får ikke i meg nok næring eller væske. Utrolig sliten, hodepine og rar i kroppen. Har sett frem til dette sykt lenge så er fælt å ikke ha kapasitet til å glede seg. Noen som har noen oppløftende ord?
 
(8+1) jeg føler meg så jævlig at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare dette svangerskapet. Jeg er kvalm, svimmel, kaster opp, får ikke i meg nok næring eller væske. Utrolig sliten, hodepine og rar i kroppen. Har sett frem til dette sykt lenge så er fælt å ikke ha kapasitet til å glede seg. Noen som har noen oppløftende ord?

Håper det snart gir seg for deg! Hadde det likt forrige svangerskap og det var helt jævelig så føler veldig med deg. Hos meg gikk det over i uke 19-20 og så var jeg i superbra form resten av svangerskapet. Kanskje det blir sånn for deg også, men håper det går over tidligere altså. Snakk med legen din om det er noe som kan hjelpe og be om tett oppfølging.
Selv om det kjennes fjernt ut nå kommer premien du får til slutt til å være såååå verdt det
 
Håper det snart gir seg for deg! Hadde det likt forrige svangerskap og det var helt jævelig så føler veldig med deg. Hos meg gikk det over i uke 19-20 og så var jeg i superbra form resten av svangerskapet. Kanskje det blir sånn for deg også, men håper det går over tidligere altså. Snakk med legen din om det er noe som kan hjelpe og be om tett oppfølging.
Selv om det kjennes fjernt ut nå kommer premien du får til slutt til å være såååå verdt det

Takk! Håper virkelig det blir verdt det til slutt! Var hos legen å fikk afipran, men får en del bivirkninger av det og det virker ikke så bra lengere. Skal tilbake igjen på fredag. Må vurdere å ta kontakt tidligere hvis dette fortsetter. Kanskje det kan hjelpe å få litt væske intravenøst.
 
Er så frustrert over 8 åringen min som har ADHD. I dag er dagen der alt er galt. Å da MÅ han klage og krangle om alt. Får han det ikke på sin måte så true han med at «da drar jeg til pappa». Hjelpe jo så på når man går å engster seg for om dette blir å gå eller ikke. Kjenner på hver en smerte/murring og løper på do hver andre time for å skjekke om det er blod eller utflod som gjør det klamt i trusa. Var overlykkelig med positiv test. Nå er jeg nervevrak.
 
Diagnostisert med HG og innlagt på sykehus for å få væske. Det var ikke sånn denne graviditeten skulle gå! :(
 
Back
Topp