Amming av fosterbarn

Hvis dere hadde lest videre så hadde dere sett at jeg setter spørsmål ved hvorfor foreldrenes meninger/innvendinger skal trumfe barnets beste. Det blir jo helt feil. Om det nødvendigvis er det beste for barnet å bli ammet av fostermor må vurderes i hver enkelt sak det måtte være en problemstilling. Umulig å si noe helt generelt der da omstendighetene rundt et opphold i fosterhjem, som dere selv skriver, varierer.

Dersom man kan inkludere biologiske foreldre i omsorgen er jo det bare bra og det vil jeg tro etterstrebes, men deres meninger skal prinsipielt ikke gå på bekostning av hva som er best for barnet.

Nå vet jeg ikke hvor mange andre måter jeg kan formulere dette på for å gjøre meg forstått. Blir litt provosert over å skulle bli belært om at verden ikke er svart hvitt og at ikke alle foreldre som blir fratatt omsorgsretten er monstre - har aldri sagt noe i den retningen i det hele tatt.

Det er barna som er sårbare og skadelidende i disse situasjonene uansett hva som måtte menes om foreldrene, og det er barnas behov som skal ivaretas først og fremst. Kan ikke forstå at noen seriøst kan mene det motsatte, og det tror jeg vel egentlig ikke dere gjør heller.

Et fosterbarn er ikke skadelidende om det får mme på flaske fremfor å bli ammet av fostermor!

Det er jo mange prinsipper, hensyn, lover som kommer inn her. Som nevnt, så kjenner jeg ikke alt til det juridiske, men noe.
Når det gjelder samtykke på vegne av fosterbarn, så er det i utgangspunktet barnevernet som har det når det f.eks kommer til større medisinske beslutninger. Mer dagligdagse ting kan fosterforeldre beslutte. Og vedtakene er ikke alltid like for de ulike fosterfamiliene. Dermed er det ikke alltid slik at biologiske foreldre ikke skal kunne uttale seg.

Så over til barnets beste. Jeg tror jo de fleste er enig i at det er et riktig prinsipp. Likevel tenker jeg på det som en slags «overskrift», men at dette ikke er millimeter presisjon. Både for fosterhjem og andre familier gjelder «good enough parenting». Jeg tør påstå at INGEN foreldre til en hver tid gjør det som er til det beste for barna. Alle foreldre gjør småting hele tiden som kunne ideelt sett vært gjort bedre, men at det samlet sett er bra nok. Så i dette konkrete tilfellet, så er både morsmelk og mme godt nok! Dersom det f.eks er snakk om en viktig operasjon barnet må ha for å fungere/ikke tape funksjon etc, så er det jo klart at en operasjon er til barnets beste, uavhengig av hva fosterforeldre og biologiske foreldre har å si (barnevernet kan samtykke til behandlingen).

Det biologiske prinsipp står ganske sterkt. Mange bioologiske foreldre har rett til å treffe barna sine, en del blir tilbakeført. Så klart skal også biologiske foreldre få lov å uttale seg.
 
Et fosterbarn er ikke skadelidende om det får mme på flaske fremfor å bli ammet av fostermor!

Det er jo mange prinsipper, hensyn, lover som kommer inn her. Som nevnt, så kjenner jeg ikke alt til det juridiske, men noe.
Når det gjelder samtykke på vegne av fosterbarn, så er det i utgangspunktet barnevernet som har det når det f.eks kommer til større medisinske beslutninger. Mer dagligdagse ting kan fosterforeldre beslutte. Og vedtakene er ikke alltid like for de ulike fosterfamiliene. Dermed er det ikke alltid slik at biologiske foreldre ikke skal kunne uttale seg.

Så over til barnets beste. Jeg tror jo de fleste er enig i at det er et riktig prinsipp. Likevel tenker jeg på det som en slags «overskrift», men at dette ikke er millimeter presisjon. Både for fosterhjem og andre familier gjelder «good enough parenting». Jeg tør påstå at INGEN foreldre til en hver tid gjør det som er til det beste for barna. Alle foreldre gjør småting hele tiden som kunne ideelt sett vært gjort bedre, men at det samlet sett er bra nok. Så i dette konkrete tilfellet, så er både morsmelk og mme godt nok! Dersom det f.eks er snakk om en viktig operasjon barnet må ha for å fungere/ikke tape funksjon etc, så er det jo klart at en operasjon er til barnets beste, uavhengig av hva fosterforeldre og biologiske foreldre har å si (barnevernet kan samtykke til behandlingen).

Det biologiske prinsipp står ganske sterkt. Mange bioologiske foreldre har rett til å treffe barna sine, en del blir tilbakeført. Så klart skal også biologiske foreldre få lov å uttale seg.

Les det jeg skriver før du svarer, vær så snill. Du svarer på så mye som ikke er blitt sagt fra min side. Ser ikke helt hvordan det er relevant til det jeg skriver. Jeg har f.eks ikke sagt at et barn er skadelidende hvis det får mme på flaske fremfor å bli ammet av fostermor... Det blir bare for dumt å skulle debattere når det vris og vrenges på ting på den måten. Jeg skrev faktisk helt konkret i forrige innlegg at «om det nødvendigvis er det beste for barnet å bli ammet av fostermor må vurderes i hver enkelt sak det måtte være en problemstilling. Umulig å si noe helt generelt der da omstendighetene rundt et opphold i fosterhjem, som dere selv skriver, varierer.»

Når det gjelder barnets beste er dette et juridisk begrep og et grunnleggende rettslig prinsipp. Det er også grunnlovsfestet så det står ganske mye sterkere enn en «overskrift». Så les deg opp på hva prinsippet faktisk innebærer så skal du se at vi nødvendigvis ikke er så uenige her :)
 
  • Liker
Reactions: HCS
Hvis dere hadde lest videre så hadde dere sett at jeg setter spørsmål ved hvorfor foreldrenes meninger/innvendinger skal trumfe barnets beste. Det blir jo helt feil. Om det nødvendigvis er det beste for barnet å bli ammet av fostermor må vurderes i hver enkelt sak det måtte være en problemstilling. Umulig å si noe helt generelt der da omstendighetene rundt et opphold i fosterhjem, som dere selv skriver, varierer.

Dersom man kan inkludere biologiske foreldre i omsorgen er jo det bare bra og det vil jeg tro etterstrebes, men deres meninger skal prinsipielt ikke gå på bekostning av hva som er best for barnet.

Nå vet jeg ikke hvor mange andre måter jeg kan formulere dette på for å gjøre meg forstått. Blir litt provosert over å skulle bli belært om at verden ikke er svart hvitt og at ikke alle foreldre som blir fratatt omsorgsretten er monstre - har aldri sagt noe i den retningen i det hele tatt.

Det er barna som er sårbare og skadelidende i disse situasjonene uansett hva som måtte menes om foreldrene, og det er barnas behov som skal ivaretas først og fremst. Kan ikke forstå at noen seriøst kan mene det motsatte, og det tror jeg vel egentlig ikke dere gjør heller.
Men ved at foreldrene skal få lære seg å ta gode avgjørelser for barna OG få veiledning til det, så må de få muligheten til å ta noen valg på vegne av barna. Barnets beste er jo at de skal ha foreldre som skal lære seg å ta gode valg og gi barna det beste, det betyr at de skal få ha medbestemmelse på en del ting.
Om barnet får mm eller mme er egentlig revnende likegyldig i denne diskusjonen, for det etiske i det er at det er noe foreldrene selv må få bestemme. det er vel strengt talt kun premature barn som er i sterk behov av mm?
 
Les det jeg skriver før du svarer, vær så snill. Du svarer på så mye som ikke er blitt sagt fra min side. Ser ikke helt hvordan det er relevant til det jeg skriver. Jeg har f.eks ikke sagt at et barn er skadelidende hvis det får mme på flaske fremfor å bli ammet av fostermor... Det blir bare for dumt å skulle debattere når det vris og vrenges på ting på den måten. Jeg skrev faktisk helt konkret i forrige innlegg at «om det nødvendigvis er det beste for barnet å bli ammet av fostermor må vurderes i hver enkelt sak det måtte være en problemstilling. Umulig å si noe helt generelt der da omstendighetene rundt et opphold i fosterhjem, som dere selv skriver, varierer.»

Når det gjelder barnets beste er dette et juridisk begrep og et grunnleggende rettslig prinsipp. Det er også grunnlovsfestet så det står ganske mye sterkere enn en «overskrift». Så les deg opp på hva prinsippet faktisk innebærer så skal du se at vi nødvendigvis ikke er så uenige her :)

I barnevern saker er det flere gjeldende prinsipper. Også det biologiske
 
Les det jeg skriver før du svarer, vær så snill. Du svarer på så mye som ikke er blitt sagt fra min side. Ser ikke helt hvordan det er relevant til det jeg skriver. Jeg har f.eks ikke sagt at et barn er skadelidende hvis det får mme på flaske fremfor å bli ammet av fostermor... Det blir bare for dumt å skulle debattere når det vris og vrenges på ting på den måten. Jeg skrev faktisk helt konkret i forrige innlegg at «om det nødvendigvis er det beste for barnet å bli ammet av fostermor må vurderes i hver enkelt sak det måtte være en problemstilling. Umulig å si noe helt generelt der da omstendighetene rundt et opphold i fosterhjem, som dere selv skriver, varierer.»

Når det gjelder barnets beste er dette et juridisk begrep og et grunnleggende rettslig prinsipp. Det er også grunnlovsfestet så det står ganske mye sterkere enn en «overskrift». Så les deg opp på hva prinsippet faktisk innebærer så skal du se at vi nødvendigvis ikke er så uenige her :)

Det er jo du som avsluttet avsnittet ditt med sårbare og skadelidende barn
 
I barnevern saker er det flere gjeldende prinsipper. Også det biologiske
Det trumfer ikke barnets beste som er styrende
Det er jo du som avsluttet avsnittet ditt med sårbare og skadelidende barn
Ja, det er de som er sårbare og skadelidende i situasjonen der det er snakk om omsorgssvikt og fosterhjem, ref. tidligere innlegg.
 
Jeg tenker at dette bør du avklare med barnevernet. Det kan være grunner til at barnet ikke skal ammes. Men at det blir vanskelig å skilles fra puppen senere tror jeg nok ikke vektlegges. Det er ikke puppen babyen primært savner når de flyttes, de savner den eller de som var omsorgspersoner, enten de er biologiske foreldre eller fosterforeldre. Jeg tenker helt automatisk at en fosterforelder eller beredskapshjem SKAL gå "all inn" og knytte bånd med barnet, og ikke holde tilbake fordi barnet en dag kan bli tilbakeført.

Og så tenker jeg at det ikke er noen av oss som vet noe om situasjonen vak,og det skal heller ikke legges ut her. Vi vet ikke om barnet kan eller skal tilbakeføres en dag, eller om det er helt utenkelig. Det er i alle fall klart at de fleste foreldre som får barnet plassert i fosterhjem ikke kan bestemme hvordan omgangen mellom barn og fosterfamilie skal være. Det kan helt sikkert tenkes unntak for kultur og religion, men det er fosterfamilien som har det daglige ansvaret for barnet og som dermed tar en hel rekke avgjørelser for barnet, det kan hende amming eller ikke amming av fosterbarn er en slik ting fosterforeldre også bestemmer. Dette synes jeg barnevernet bør spørres om for å være sikker.
 
Etisk dilemma:
Hvis du ammer barnet ditt, og bestemmer deg for å ta inn en baby som fosterunge, er det innafor, og i det hele tatt lov å amme denne ungen?
Jeg hadde ikke hatt noe problem med å amme den nye babyen, og hadde syns det var rart at den ikke fikk når min baby som er eldre får... men hadde jeg vært i motsatt situasjon tror jeg at jeg hadde syns det var ubehagelig at en annen kvinne ammet mitt barn. Men jeg vet ikke, og er heldigvis ikke i den situasjonen.
Det hadde også vært en fin måte å få kontakt og nærhet til den nye babyen. Men er det innafor? Sikkert litt delte meninger her, men få høre litt for- og imot :)

Jeg hadde håpet at denne andre kvinnen tok like godt vare på mitt barn som jeg burde ha klart, og at hun derfor hadde ammet.
Såfremt det ikke var helsemessige eller lovmessige årsaker til ikke å amme, hadde jeg ammet et fosterbarn selv også.
 
Det trumfer ikke barnets beste som er styrende

Ja, det er de som er sårbare og skadelidende i situasjonen der det er snakk om omsorgssvikt og fosterhjem, ref. tidligere innlegg.

om du leser deg opp på de siste dommene fra emd- så er jaggu meg ikke barnets beste styrende lengre. Helt sykt hvor mye barn skal tåle nå, fordi familielivet skal vernes så sykt om.
 
om du leser deg opp på de siste dommene fra emd- så er jaggu meg ikke barnets beste styrende lengre. Helt sykt hvor mye barn skal tåle nå, fordi familielivet skal vernes så sykt om.
Rettspraksis fra internasjonale domstoler er ikke rettskapende for norsk rett. Norske domstoler henter argumenter derfra, men en avgjørelse fra emd endrer ikke norsk lov. I Norge er fortsatt barnets beste et grunnleggende prinsipp og avgjørende i barnevernssaker.
 
Jeg hadde ikke ønsket at andre skulle ammet barnet mitt.
Så klart skal man tenke på barnas beste, men jeg personlig synes biologiske foreldre skal få lov å være de som bestemmer om deres eget biologiske barn skal drikke melk av en annen persons bryst, en annen persons kroppsvæske.
Vet noen drar frem parallell til kumelk, synes ikke det er helt sammenlignbart likevel. De fleste har ikke den samme relasjonen til Tine eller andre melkekuer :p

Vel da får man definere hva problemet er. Du nevner her «en annen persons kroppsvæske» - noe mme også er. MME er kroppsvæsken til en ku som har stått i en nedriti stall. Det fascinerer meg bare, at man kan kjøre så kognitiv dissonans at man synes det er «ekkelt om barnet mitt ammes av annen persons kroppsvæske» mens det er helt ok å helle innpå med kroppsvæske fra et dyr som er henta ut i skikkelig gufne tilstander.

Hvis man snakker om tilknytning til bryst: er det virkelig slik at barn kjenner forskjell på pupper? Once you go fostermom you never go back? Er det forskning på dette, eller bare en antakelse? Og om det faktisk ER slik, mvil det selvsagt være mulig å pumpe ut egen melk og gi via flaske. Gitt at barnet tar flaske da.

Fascinerer meg bare, at man snakker så mye om prinsipper og kroppsvæsker men man er helt likegyldig til melkens opphav og implikasjoner. Forøvrig en viss ironi i det hele, at man snakker om barn som blir tatt vekk - all den tid produksjonen av mme direkte betyr at en mor har blitt fratatt sitt barn.
 
Vel da får man definere hva problemet er. Du nevner her «en annen persons kroppsvæske» - noe mme også er. MME er kroppsvæsken til en ku som har stått i en nedriti stall. Det fascinerer meg bare, at man kan kjøre så kognitiv dissonans at man synes det er «ekkelt om barnet mitt ammes av annen persons kroppsvæske» mens det er helt ok å helle innpå med kroppsvæske fra et dyr som er henta ut i skikkelig gufne tilstander.

Hvis man snakker om tilknytning til bryst: er det virkelig slik at barn kjenner forskjell på pupper? Once you go fostermom you never go back? Er det forskning på dette, eller bare en antakelse? Og om det faktisk ER slik, mvil det selvsagt være mulig å pumpe ut egen melk og gi via flaske. Gitt at barnet tar flaske da.

Fascinerer meg bare, at man snakker så mye om prinsipper og kroppsvæsker men man er helt likegyldig til melkens opphav og implikasjoner. Forøvrig en viss ironi i det hele, at man snakker om barn som blir tatt vekk - all den tid produksjonen av mme direkte betyr at en mor har blitt fratatt sitt barn.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så er det greit for MEG at mitt barn får MM utpumpet (fikk det op nyfødt intensiv). Men ikke fra bryst

Jeg kan likevel forstå at ANDRE har andre tanker, at det både kan være selve ammingen eller det faktum at det er fostermorens brystmelk for de. De fleste er ikke like nær som en fostermor.
Poenget er at biologiske foreldre kan ha flere ulike grunner til at de ikke ønsker barnet deres ikke skal ha mm eller bryst fra fostermor.
 
Rettspraksis fra internasjonale domstoler er ikke rettskapende for norsk rett. Norske domstoler henter argumenter derfra, men en avgjørelse fra emd endrer ikke norsk lov. I Norge er fortsatt barnets beste et grunnleggende prinsipp og avgjørende i barnevernssaker.

nei, det endrer ikke norsk lov, men den er faen så styrende på barnevernet sin jobb i forkant av en fylkesnemndbehandling!
 
Om baby skal få mm så ville jeg helst sett at det var av flaske, da mamma kan erstatte den som holder flaska. Men hvor det vil være vanskelig for en mamma som mister sitt barn å erstatte puppen til fostermor. I tilfeller hvor mammaen til barnet er klar på at barnet ikke skal tilbake til henne de første årene så kan man gi pupp. Men så fremst mamma ennå sloss for å få retten tilbake på sin baby bør ikke barnet bli vant til å få pupp av andre, er min mening. Ser selv hvor knyttet min sønn er til flaska (fordi jeg ikke fikk til å amme) Tenk om han skulle vært like knyttet til noen andres pupp?! Å tenk så knusende det er for mammaen som allerede har mistet x antall tid med babyen sin å så i tillegg ikke kunne tilby den samme tryggheten som barnet har hatt mens mammaen ikke fikk være der for babyen. Når min sønn er hos bestefar noen timer så kan bestefar låne flaska som en ekstra trygghet å kos til sønnen min mens jeg er borte, det er ikke det samme som når han får flaska hos meg, men den trøster likevel litt mer enn om jeg til vanlig hadde ammet og han ikke hadde hatt hverken pupp eller mamma. Samme tenker jeg blir litt greia med fosterbarn vs pupp eller flaske.
 
Når man mister omsorgsretten for ett barn er det vektige grunner for det. Å si noe annet blir for useriøst og enkelt. Det er snakk om en av de mest inngripende tiltakene vi har her i landet - å skille barn fra sine biologiske foreldre, og det stiller strenge krav til lovgrunnlag og bevisbyrde. Det skal også være siste utvei. Så kan det tenkes at det er tilfeller hvor den avgjørelsen ikke har vært riktig og blir omgjort, men nå er dette en generell diskusjon og generelt mister man omsorgsretten fordi det ikke er i barnets interesse å bli værende hos den som måtte ha omsorgsrett. Foreldrene kan ha gode intensjoner og ønske alt godt for barnet sitt uten at det nødvendigvis er i tråd med barnets-beste-prinsippet. Det er ikke min bastante mening, det er loven, men det er selvsagt lov å være uenig i hvordan den praktiseres.
En venninne av meg opplevde å plutselig miste barna pga en bekymringsmelding fra Bhg. Bekymringen var helt og holdent falsk og feil(veldig lang historie) , men det tok faktisk flere mnd før ungene kom seg tilbake dit de hørte hjemme pga ting tar tid med slike instanser.
 
En venninne av meg opplevde å plutselig miste barna pga en bekymringsmelding fra Bhg. Bekymringen var helt og holdent falsk og feil(veldig lang historie) , men det tok faktisk flere mnd før ungene kom seg tilbake dit de hørte hjemme pga ting tar tid med slike instanser.

With all due respect, jeg tror ikke på at barn blir røska ut av et hjem "med en flask melding", og at det ikke foreligger noen konkrete holdepunkter eller observasjoner. Hvis barn blir tatt vekk er det graverende årsaker som ligger til grunne, ikke bare random meldinger. Selv ikke fra en barnehage.

Jeg har meldt i fra til barnevernet om barn som BURDE vært tatt ut av sine hjem, hvor barnevernet ikke har gjort en dritt eller ikke kunne gjøre noe fordi "minimumskravene" alltid ble oppfyllt av en dame som kunne snakke godt for seg selv. Har selv vært flere ganger i det hjemmet, hvor jeg ikke en gang hadde lyst å sette meg på sofaen som var så skitten, og søppelposer hang foran vinduene. De jeg kjenner som jobber i barnevernet er seriøse mennesker med et ønske om det beste for barna, som hele tiden må balansere på et lovverk som stadig endrer seg eller blir tilpasset - basert på økonomi og budsjett. Det er ikke heksene fra Roald Dahls historie som hater barn.
 
With all due respect, jeg tror ikke på at barn blir røska ut av et hjem "med en flask melding", og at det ikke foreligger noen konkrete holdepunkter eller observasjoner. Hvis barn blir tatt vekk er det graverende årsaker som ligger til grunne, ikke bare random meldinger. Selv ikke fra en barnehage.

Jeg har meldt i fra til barnevernet om barn som BURDE vært tatt ut av sine hjem, hvor barnevernet ikke har gjort en dritt eller ikke kunne gjøre noe fordi "minimumskravene" alltid ble oppfyllt av en dame som kunne snakke godt for seg selv. Har selv vært flere ganger i det hjemmet, hvor jeg ikke en gang hadde lyst å sette meg på sofaen som var så skitten, og søppelposer hang foran vinduene. De jeg kjenner som jobber i barnevernet er seriøse mennesker med et ønske om det beste for barna, som hele tiden må balansere på et lovverk som stadig endrer seg eller blir tilpasset - basert på økonomi og budsjett. Det er ikke heksene fra Roald Dahls historie som hater barn.
Det trodde ikke jeg heller kunne skje, før dette skjedde. De er midt i en sak mot Bhg og barnevern for den horrible behandlingen de fikk å de fra barnevernet har beklaget seg På det STERKESTE. De tegnene som barnet viste som var «tegn på mishandling» var på grunn av ting som skjedde i Bhg. Barnet var livredd for å gå i Bhg. Han gråt til han spydde. Foreldrene prøvde å være i dialog med Bhg om dette, å fikk bekymringsmelding tilbake. Å dette gjaldt kun den ene avdelingen med det ene barnet. De andre 2 barna gikk andre plasser og de som jobbet med de kunne ikke kjenne igjen noe av det. Så ja. Det skjer faktisk, tro det eller ei.
Er selv vokst opp i eg hjem der barnevernet skulle ha henta meg, uten at det skjedde, så ja det går begge veier
 
Last edited:
With all due respect, jeg tror ikke på at barn blir røska ut av et hjem "med en flask melding", og at det ikke foreligger noen konkrete holdepunkter eller observasjoner. Hvis barn blir tatt vekk er det graverende årsaker som ligger til grunne, ikke bare random meldinger. Selv ikke fra en barnehage.

Jeg har meldt i fra til barnevernet om barn som BURDE vært tatt ut av sine hjem, hvor barnevernet ikke har gjort en dritt eller ikke kunne gjøre noe fordi "minimumskravene" alltid ble oppfyllt av en dame som kunne snakke godt for seg selv. Har selv vært flere ganger i det hjemmet, hvor jeg ikke en gang hadde lyst å sette meg på sofaen som var så skitten, og søppelposer hang foran vinduene. De jeg kjenner som jobber i barnevernet er seriøse mennesker med et ønske om det beste for barna, som hele tiden må balansere på et lovverk som stadig endrer seg eller blir tilpasset - basert på økonomi og budsjett. Det er ikke heksene fra Roald Dahls historie som hater barn.

Jeg er i utgangspunktet enig, men det kan bli en akutt sak hvis det er mistanke om vold eller overgrep med risiko for forspillelse av bevis.. Kjenner også til et tilfelle hvor barn ble plassert i beredskapshjem grunnet mistanke, men hvor mistanken etterhvert ble avkreftet. Det skal jo være reell mistanke. Jeg synes barnevernet for det meste gjør en veldig god jobb. Jeg er glad vi har et barnevern. Likevel, så kommer man ikke bort fra at de som jobber der er mennesker som på lik linje med alle andre gjør feil av og til. Det skjer i alle yrker hvor mennesker jobber. Jeg er ikke for hetsing av barnevern (mener ikke at du eller andre i tråden gjør det heller)
 
Tror det spørsmålet må rettes mot barnevern og Bufetaten. Det er dem som har ansvar for barnet når den er plassert. Og så mor til barnet.
 
Det trodde ikke jeg heller kunne skje, før dette skjedde. De er midt i en sak mot Bhg og barnevern for den horrible behandlingen de fikk å de fra barnevernet har beklaget seg På det STERKESTE. De tegnene som barnet viste som var «tegn på mishandling» var på grunn av ting som skjedde i Bhg. Barnet var livredd for å gå i Bhg. Han gråt til han spydde. Foreldrene prøvde å være i dialog med Bhg om dette, å fikk bekymringsmelding tilbake. Å dette gjaldt kun den ene avdelingen med det ene barnet. De andre 2 barna gikk andre plasser og de som jobbet med de kunne ikke kjenne igjen noe av det. Så ja. Det skjer faktisk, tro det eller ei.
Er selv vokst opp i eg hjem der barnevernet skulle ha henta meg, uten at det skjedde, så ja det går begge veier
Når de fikk bekymringsmelding har de plikt til å undersøke, og det høres ut som de har gjort det. Så spørsmålet om at barn bare blir tatt av ingen grunn et dermed oppklart. - NEI, barnevern gjør ikke det. Med mindre bekymringene blir bekreftet. At ingen tok deg er leit, men da har kanskje ingen sendt bekymring. Dessuten kan barnevern fra 20/30 år siden ikke sammenlignes med barnevern i dag.
 
Back
Topp