Hvis dere hadde lest videre så hadde dere sett at jeg setter spørsmål ved hvorfor foreldrenes meninger/innvendinger skal trumfe barnets beste. Det blir jo helt feil. Om det nødvendigvis er det beste for barnet å bli ammet av fostermor må vurderes i hver enkelt sak det måtte være en problemstilling. Umulig å si noe helt generelt der da omstendighetene rundt et opphold i fosterhjem, som dere selv skriver, varierer.
Dersom man kan inkludere biologiske foreldre i omsorgen er jo det bare bra og det vil jeg tro etterstrebes, men deres meninger skal prinsipielt ikke gå på bekostning av hva som er best for barnet.
Nå vet jeg ikke hvor mange andre måter jeg kan formulere dette på for å gjøre meg forstått. Blir litt provosert over å skulle bli belært om at verden ikke er svart hvitt og at ikke alle foreldre som blir fratatt omsorgsretten er monstre - har aldri sagt noe i den retningen i det hele tatt.
Det er barna som er sårbare og skadelidende i disse situasjonene uansett hva som måtte menes om foreldrene, og det er barnas behov som skal ivaretas først og fremst. Kan ikke forstå at noen seriøst kan mene det motsatte, og det tror jeg vel egentlig ikke dere gjør heller.
Et fosterbarn er ikke skadelidende om det får mme på flaske fremfor å bli ammet av fostermor!
Det er jo mange prinsipper, hensyn, lover som kommer inn her. Som nevnt, så kjenner jeg ikke alt til det juridiske, men noe.
Når det gjelder samtykke på vegne av fosterbarn, så er det i utgangspunktet barnevernet som har det når det f.eks kommer til større medisinske beslutninger. Mer dagligdagse ting kan fosterforeldre beslutte. Og vedtakene er ikke alltid like for de ulike fosterfamiliene. Dermed er det ikke alltid slik at biologiske foreldre ikke skal kunne uttale seg.
Så over til barnets beste. Jeg tror jo de fleste er enig i at det er et riktig prinsipp. Likevel tenker jeg på det som en slags «overskrift», men at dette ikke er millimeter presisjon. Både for fosterhjem og andre familier gjelder «good enough parenting». Jeg tør påstå at INGEN foreldre til en hver tid gjør det som er til det beste for barna. Alle foreldre gjør småting hele tiden som kunne ideelt sett vært gjort bedre, men at det samlet sett er bra nok. Så i dette konkrete tilfellet, så er både morsmelk og mme godt nok! Dersom det f.eks er snakk om en viktig operasjon barnet må ha for å fungere/ikke tape funksjon etc, så er det jo klart at en operasjon er til barnets beste, uavhengig av hva fosterforeldre og biologiske foreldre har å si (barnevernet kan samtykke til behandlingen).
Det biologiske prinsipp står ganske sterkt. Mange bioologiske foreldre har rett til å treffe barna sine, en del blir tilbakeført. Så klart skal også biologiske foreldre få lov å uttale seg.