Amming av fosterbarn
- Trådstarter Mamma til G
- Opprettet
Vet ikke om hun fikk lov til å gi pumpet morsmelk. Hun spurte aldri om det fordi ammingen av eget barn gikk mot slutten og hun hadde lite melk igjen uansett. Men jeg vet at det er ulovlig å gi morsmelk uansett hvordan man gir det i mange andre land.
Jeg tenker også det at man gjør barnet avhengig av seg selv fysisk dersom man ammer. Og når man får et forsterbarn er det ikke fordi man skal ha dette barnet hos seg for alltid. Mange barn gjenforenes med sine foreldre, og skal opprettholde kontakten med sine foreldre. Da er det bedre å gi flaske slik at foreldrene kan involveres i slike viktige oppgaver som å mate barnet sitt. Her mener jeg tilknytning trumfer de eventuelle fordelene morsmelk har.
Jeg har aldri hatt fysiske problemer med å amme. Jeg bare liker det ikke, jeg syns det er kvalmt at barnet mitt drikker min kroppsvæske, jeg syns det er ekkelt at jeg ikke får ha puppene mine i fred, jeg syns det er klaustrofobisk og jeg misliker at det kun er jeg som kan gi barnet mat for en periode. Jeg gjør det kun fordi jeg har lest forskningen som sier det er bra, og jeg har tross alt muligheten. Hadde aldri påtatt meg å amme andre barn fordi jeg vil ikke utsette meg selv for mer psykisk ubehag enn jeg må.
Hvorfor skal man respektere hva de biologiske foreldrene måtte mene? Ser mange her bruker det som argument. Er det ikke barnets beste som gjelder? Flere nevner også loven - generelt er den basert på barnets beste.
De biologiske foreldrene har åpenbart ikke barnets beste i sin interesse ellers ville de ikke blitt fratatt omsorgen for barnet.
Har ikke lest alt her, men merkelig at flere lar seg styre av hva foreldrene måtte mene og er redd for å «tråkke på føtter» fremfor at babyen får den beste mulige næringen (enig at nærhet og trygghet kan oppnås uten puppen). Næring vs. fornærmede (og etter statens skjønn - uegnede) biologiske foreldre sine følelser....
De biologiske foreldrene har åpenbart ikke barnets beste i sin interesse ellers ville de ikke blitt fratatt omsorgen for barnet.
Har ikke lest alt her, men merkelig at flere lar seg styre av hva foreldrene måtte mene og er redd for å «tråkke på føtter» fremfor at babyen får den beste mulige næringen (enig at nærhet og trygghet kan oppnås uten puppen). Næring vs. fornærmede (og etter statens skjønn - uegnede) biologiske foreldre sine følelser....
Hvorfor skal man respektere hva de biologiske foreldrene måtte mene? Ser mange her bruker det som argument. Er det ikke barnets beste som gjelder? Flere nevner også loven - generelt er den basert på barnets beste.
De biologiske foreldrene har åpenbart ikke barnets beste i sin interesse ellers ville de ikke blitt fratatt omsorgen for barnet.
Har ikke lest alt her, men merkelig at flere lar seg styre av hva foreldrene måtte mene og er redd for å «tråkke på føtter» fremfor at babyen får den beste mulige næringen (enig at nærhet og trygghet kan oppnås uten puppen). Næring vs. fornærmede (og etter statens skjønn - uegnede) biologiske foreldre sine følelser....
For absolutt alle omsorgsovertagelser er riktig avgjørelse liksom.
For absolutt alle omsorgsovertagelser er riktig avgjørelse liksom.
Det blir jo en helt annen diskusjon.
Poenget mitt er bare at det er interessant å se hva som legges vekt på i den aktuelle problemstillingen. At foreldrenes behov skal gå foran barnets.
Jeg mener det blir helt feil å vektlegge foreldrenes mening kontra hva som er best for barnet, men om det å bli ammet av fostermor nødvendigvis er best skal jeg ikke si for bastant. Det er vel noe som bør vurderes i den konkrete saken og er vanskelig å si noe om sånn helt generelt. Personlig synes jeg ikke det er feil.
Når du uttaler deg så bastant om at biologiske foreldre som har blitt fratatt omsorg for barna sine ikke har barnets beste i sinne, må du nesten regne med en motreaksjon. Man kan ha blitt fratatt barnet sitt på dårlig grunnlag, og få det tilbakeført. Og man kan faktisk ha barnets beste i sinne, selv om man kanskje ikke evner å gi barnet omsorg selv.
Som jeg nevner over her. Må gjerne gi barnet mitt morsmelk, men ikke fra kilden. Fordi amming er mer enn mat, det er også veldig mye følelser. Min treåring sluttet å die for et par måneder siden, og er enda sykt avhengig av å kose med puppen, skal ha hånda innenfor skjorta mi når han koser. Det hadde vært veldig problematisk med et slikt bånd til fostermor, om barnet av en eller annen grunn må flyttes igjen.
Når man mister omsorgsretten for ett barn er det vektige grunner for det. Å si noe annet blir for useriøst og enkelt. Det er snakk om en av de mest inngripende tiltakene vi har her i landet - å skille barn fra sine biologiske foreldre, og det stiller strenge krav til lovgrunnlag og bevisbyrde. Det skal også være siste utvei. Så kan det tenkes at det er tilfeller hvor den avgjørelsen ikke har vært riktig og blir omgjort, men nå er dette en generell diskusjon og generelt mister man omsorgsretten fordi det ikke er i barnets interesse å bli værende hos den som måtte ha omsorgsrett. Foreldrene kan ha gode intensjoner og ønske alt godt for barnet sitt uten at det nødvendigvis er i tråd med barnets-beste-prinsippet. Det er ikke min bastante mening, det er loven, men det er selvsagt lov å være uenig i hvordan den praktiseres.
Norsk barnevern har fått kritikk av menneskerettighetsdomstolen for å ikke bevare relasjonen og kontakten mellom barn og foreldre mens barn er i fosterhjem. Verden er ikke svart hvitt, og alle barn blir ikke plassert i fosterhjem fordi foreldrene er ondskapsfulle og vil dem vondt. Mange foreldre har bare behov for støtte og veiledning fra barnevernet, og mange får tilbakeført barna sine.
Jeg har selv vært midlertidig fosterhjem i ca 2 mnd for et barn i min nære familie fordi mora drakk. Vi måtte forholde oss til mange av mors ønsker for barnet, fordi det var hennes barn. Ifølge vår kontaktperson i barnevernet var midlertidig fosterhjem hos nær familie med tilbakeføring som mål det aller vanligste. Jeg fikk vite at det er sjeldent omsorgsovertakelsen er permanent, og at da har man såklart VELDIG gode grunner. Mange havner i midlertidig fosterhjem mens barnevernet gjør ytterligere undersøkelser for å finne ut om barnet kan få komme hjem igjen. Man kan også havne i fosterhjem mens man venter på at det skal iverksettes hjelpetiltak i hjemmet.
Fosterforeldre får også kursing i hvordan man skal forholde seg til barnas foreldre, og man skal ikke negativt påvirke barnas relasjon til mor eller far. Å amme andres barn kan potensielt påvirke relasjonen mener jeg. Skal barnet tilbakeføres er det enda en påkjenning for barnet dersom det har knyttet seg til fostermors bryst da dette er nok et bånd som må brytes.
Hadde dette vært meg så hadde jeg nok ikke gjort som noen skriver her så hvis tilfelle skulle være at barnet skal vekk innen kort tid så er jo dette barnet veldig knyttet til og du er nok det samme. Men utennom dette så må man nok føle på hva man føler er riktig å gjøre ovenfor seg selv og babyen. Jeg selv hadde nok ikke klart å amme en baby som ikke var min egen, på grunn av at jeg hadde syntes dette ikke hadde blitt riktig for meg. Jeg ville nok heller valgt å pumpe melk og gitt dette enn å amme babyen. Man er forskjellige og det beste er nok å føle på dette selv
Vil nok være mange forskjellige meninger når det gjelder dette.
Vil nok være mange forskjellige meninger når det gjelder dette.
Last edited:
Litt usikker på hvorfor denne responsen er rettet mot meg da jeg ikke har skrevet noe i retning av det du svarer på.
Alle saker som berører barn skal vurderes ut i fra hva som er barnets beste - og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Dette sporet helt av - som jeg skrev over overrasker det meg bare at så mange legger vekt på foreldrenes synspunkter når det gjelder amming av et fosterbarn vs. hva som er best for barnet. Thats it!
Litt usikker på hvorfor denne responsen er rettet mot meg da jeg ikke har skrevet noe i retning av det du svarer på.
Alle saker som berører barn skal vurderes ut i fra hva som er barnets beste - og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Dette sporet helt av - som jeg skrev over overrasker det meg bare at så mange legger vekt på foreldrenes synspunkter når det gjelder amming av et fosterbarn vs. hva som er best for barnet. Thats it!
Du lurte på hvorfor folk mente at barnets foreldre burde ha noe å si når de tross alt har blitt fratatt sine barn. Jeg forklarte hvorfor jeg mener at man bør ta hensyn til foreldrenes synspunkter
Ja, jeg kan alt for lite om hvordan div. løsninger er når man har fosterbarn. De få jeg vet om/har hørt om har dem fulltid og fikk dem da de var eldre.Dette blir den store påskegåten! Jeg har gått mye frem og tilbake selv, og ser så godt begge sider av en slik sak. Man vil det aller beste for barnet, men samtidig ikke tråkke over grensen til barnets biologiske foreldredet er jo som tidligere nevnt av en annen bare å høre og spørre de, men det er ikke alltid like lett i ett slikt system og ikke alltid at de skal vite hvor og hvem fosterforeldrene er.
STORT SPØRSMÅL
«Tross alt fratatt sine barn», faktisk. Det er barna som er de skadelidende i situasjoner der forholdende tilsier at de må plasseres i fosterhjem, og det er de barna som skal ivaretas først og fremst. Ergo, barnets beste.Du lurte på hvorfor folk mente at barnets foreldre burde ha noe å si når de tross alt har blitt fratatt sine barn. Jeg forklarte hvorfor jeg mener at man bør ta hensyn til foreldrenes synspunkter
Det var for øvrig ikke det jeg lurte på, og synes heller ikke du svarer på det. Jeg stiller spørsmål ved hvorfor foreldrenes meninger prinsipielt skal stå sterkere enn barnets beste. Det er ikke helt det samme, og etter min mening et veldig dårlig argument.
Hvorfor skal man respektere hva de biologiske foreldrene måtte mene? Ser mange her bruker det som argument. Er det ikke barnets beste som gjelder? Flere nevner også loven - generelt er den basert på barnets beste.
De biologiske foreldrene har åpenbart ikke barnets beste i sin interesse ellers ville de ikke blitt fratatt omsorgen for barnet.
Har ikke lest alt her, men merkelig at flere lar seg styre av hva foreldrene måtte mene og er redd for å «tråkke på føtter» fremfor at babyen får den beste mulige næringen (enig at nærhet og trygghet kan oppnås uten puppen). Næring vs. fornærmede (og etter statens skjønn - uegnede) biologiske foreldre sine følelser....
ALLE foreldre ønsker barna sine det beste, MEN det betyr ikke at foreldrene har de evnene til å gi barna den omsorgen de trenger. Ingen foreldre slår fordi de ønsker å skade barna sine, men de mangler andre verktøy for å grensesette barna sine. Oppdragelse går i arv, og vi gjør slik vi er lært av egen oppvekst. Overraskende mange foreldre samtykker til omsorgsovertakelse også, det bare kommer ikke frem. Barnas beste står i fokus hos alle foreldre jeg møter, men ikke alle foreldre har de forutsetningene til å kunne gi god nok omsorg, derfor må barna bo vekk en periode mens barnevernet ruster dem til å få hjem barna sine etterhvert.
Det er da ikke ensbetydende med at foreldrene ikke skal ha medbestemmelse i store helsespørsmål og andre ting for barna sine. Jeg vil anta at amming vil falle under kategorien store helsefaglige spørsmål, uten at jeg er 100% sikker. Det er ikke etisk riktig av en fostermor å gjøre barnet avhengig av puppen, for hva om barnet skal hjem, men puppen ikke følger?
Hvorfor skal man respektere hva de biologiske foreldrene måtte mene? Ser mange her bruker det som argument. Er det ikke barnets beste som gjelder? Flere nevner også loven - generelt er den basert på barnets beste.
De biologiske foreldrene har åpenbart ikke barnets beste i sin interesse ellers ville de ikke blitt fratatt omsorgen for barnet.
Har ikke lest alt her, men merkelig at flere lar seg styre av hva foreldrene måtte mene og er redd for å «tråkke på føtter» fremfor at babyen får den beste mulige næringen (enig at nærhet og trygghet kan oppnås uten puppen). Næring vs. fornærmede (og etter statens skjønn - uegnede) biologiske foreldre sine følelser....
Biologiske foreldre har visse rettigheter og disse varierer, og dermed er det så klart viktig hva de mener
Alt er ikke svart hvitt i slike saker, noen fosterhjem er midlertidig, noen frivillige, noen med plan om tilbakeføring, noen en periode fordi de undersøker saken etc. Selvsagt skal man gjøre det som er barnets beste, men her er ikke forskjellen så stor på mme vs. mm at man nødvendigvis kan forsvare å gå mot biologiske foreldres ønsker. Folk kan ulike grunner til at de ikke ønsker at barnet skal ammes eller få mm fra en annen mor,
På nyfødt intensiv måtte vi signere for at vi ønsket at barnet vårt skulle få melk fra melkebanken.
Vet om noen, som er muslimer (mulig det er derfor) som heller ønsket at barnet skulle få mme.
Det er heller ikke slik at alle foreldre hvor barn kommer i fosterhjem er grusomme monster som ikke vil barnets beste. Mange vil, men får det ikke til
Du skriver så godt!! Akkurat dette jeg prøvde å formulere i mitt innlegg, men ikke klarte like godt.
Biologiske foreldre har visse rettigheter og disse varierer, og dermed er det så klart viktig hva de mener
Folk kan ulike grunner til at de ikke ønsker at barnet skal ammes eller få mm fra en annen mor,
På nyfødt intensiv måtte vi signere for at vi ønsket at barnet vårt skulle få melk fra melkebanken.
Vet om noen, som er muslimer (mulig det er derfor) som heller ønsket at barnet skulle få mme.
Det er heller ikke slik at alle foreldre hvor barn kommer i fosterhjem er grusomme monster som ikke vil barnets beste. Mange vil, men får det ikke til
Hvis dere hadde lest videre så hadde dere sett at jeg setter spørsmål ved hvorfor foreldrenes meninger/innvendinger skal trumfe barnets beste. Det blir jo helt feil. Om det nødvendigvis er det beste for barnet å bli ammet av fostermor må vurderes i hver enkelt sak det måtte være en problemstilling. Umulig å si noe helt generelt der da omstendighetene rundt et opphold i fosterhjem, som dere selv skriver, varierer.
Dersom man kan inkludere biologiske foreldre i omsorgen er jo det bare bra og det vil jeg tro etterstrebes, men deres meninger skal prinsipielt ikke gå på bekostning av hva som er best for barnet.
Nå vet jeg ikke hvor mange andre måter jeg kan formulere dette på for å gjøre meg forstått. Blir litt provosert over å skulle bli belært om at verden ikke er svart hvitt og at ikke alle foreldre som blir fratatt omsorgsretten er monstre - har aldri sagt noe i den retningen i det hele tatt.
Det er barna som er sårbare og skadelidende i disse situasjonene uansett hva som måtte menes om foreldrene, og det er barnas behov som skal ivaretas først og fremst. Kan ikke forstå at noen seriøst kan mene det motsatte, og det tror jeg vel egentlig ikke dere gjør heller.
Nå har Marrylou og LilleUllsokk gitt deg to veldig gode svar, anbefaler at du leser de da de forklarer det jeg skrev på en bedre måte
Du kan gjerne være uenig, men det gjør det ikke mindre sant.
Hvis det er noen trøst er jeg helt enig med deg. Jeg jobber som lærer og har dessverre sett flere eksempler på at barnets beste ikke er det viktigste for foreldrene, og også tilfeller der barnevernet i våre øyne burde gripe inn, men ikke gjør det fordi «foreldrene ikke ønsker det». Så barnets beste burde definitivt være det som er det viktigste. Man burde i hvert fall få gi barnet en så trygg og god og kjærlig tid hos fosterfamilien som mulig så lenge hen blir der. Uten at dette nødvendigvis forutsetter amming da.