Amming av fosterbarn

Mamma til G

Betatt av forumet
VIP
Etisk dilemma:
Hvis du ammer barnet ditt, og bestemmer deg for å ta inn en baby som fosterunge, er det innafor, og i det hele tatt lov å amme denne ungen?
Jeg hadde ikke hatt noe problem med å amme den nye babyen, og hadde syns det var rart at den ikke fikk når min baby som er eldre får... men hadde jeg vært i motsatt situasjon tror jeg at jeg hadde syns det var ubehagelig at en annen kvinne ammet mitt barn. Men jeg vet ikke, og er heldigvis ikke i den situasjonen.
Det hadde også vært en fin måte å få kontakt og nærhet til den nye babyen. Men er det innafor? Sikkert litt delte meninger her, men få høre litt for- og imot :)
 
For meg ikke et veldig stort dilemma egentlig. En baby som må plasseres i fosterhjem trenger vel all den nærheten den kan få, og de biologiske foreldrene blir ikke nødvendigvis konfrontert med at barnet ammes av noen andre.

Om man bare passer noen andres baby og den er urolig og gråter, ville jeg ha kontaktet moren og absolutt spurt før jeg ammet barnet.
 
For meg ikke et veldig stort dilemma egentlig. En baby som må plasseres i fosterhjem trenger vel all den nærheten den kan få, og de biologiske foreldrene blir ikke nødvendigvis konfrontert med at barnet ammes av noen andre.

Om man bare passer noen andres baby og den er urolig og gråter, ville jeg ha kontaktet moren og absolutt spurt før jeg ammet barnet.

Enig! Hadde jeg ikke vært i stand til å ta vare på babyen min hadde jeg faktisk ønsket at den kom til en fostermamma som hadde mulighet til å amme den og gi all omsorg, kjærlighet og nærhet som overhode mulig ❤️
 
Opp gjennom historien og i flere kulturer har det vært helt vanlig at noen andre enn den biologiske moren ammer babyen. Praksisen opphørte vel når erstatning ble oppfunnet. Selv om det ikke lenger er vanlig ser jeg ikke problemet med det. Det gir jo den babyen de beste forutsetninger her i livet. Så har man mulighet til det tenker jeg at det er en veldig fin ting :)
 
Utfordringen vil jo bli ved samvær ved foreldre og dersom puppen blir hovedkilden til næringen for barnet. Du gjør også tilknytningen til deg sterk, og ved en tilbakeføring til foreldre vil bruddet bli enda verre for barnet kanskje.
Så mitt svar er definitivt nei, men ikke fordi JEG hadde opplevd det som vanskelig, men fordi barnet ville fått en alt for sterk tilknytning.
 
Jeg hadde ikke gjort det, nei. Om det føles feil for meg å amme ett barn og ikke det andre, så må jeg ta ansvar for egne følelser. Men det ville føltes respektløst ovenfor de biologiske foreldrene å amme barnet deres med mindre dette var noe de selv hadde bedt om.

Når man er så heldig å få låne et barn, enten det er for noen dager eller det er hele oppveksten, så tenker jeg at man bør være ydmyk. Selvsagt skal man ta vare på barnet som ens eget, men man kan fint gi god omsorg uten å risikere å tråkke andre unødvendig på tærne.

Hvis biologiske foreldre synes det er greit, ser jeg ingen problem med det. Hvis det er medisinske årsaker, hadde jeg nok pumpet og gitt på flaske fremfor å ammet. Hva om barnet blir tilbakeført og ikke tar flaske? Eller må flyttes til et nytt hjem? Joda, de spiser sikkert om de er sultne nok, men er det nødvendig å utsette barnet for?
 
Etisk dilemma:
Hvis du ammer barnet ditt, og bestemmer deg for å ta inn en baby som fosterunge, er det innafor, og i det hele tatt lov å amme denne ungen?
Jeg hadde ikke hatt noe problem med å amme den nye babyen, og hadde syns det var rart at den ikke fikk når min baby som er eldre får... men hadde jeg vært i motsatt situasjon tror jeg at jeg hadde syns det var ubehagelig at en annen kvinne ammet mitt barn. Men jeg vet ikke, og er heldigvis ikke i den situasjonen.
Det hadde også vært en fin måte å få kontakt og nærhet til den nye babyen. Men er det innafor? Sikkert litt delte meninger her, men få høre litt for- og imot :)
Åh, det var et stort spørsmål. Virkelig noe å tenke på den der:wideyed:
Har ikke noe godt svar, men måtte bare si at det fikk hjernen noe å gjøre i påsken hehe.
 
Åh, det var et stort spørsmål. Virkelig noe å tenke på den der:wideyed:
Har ikke noe godt svar, men måtte bare si at det fikk hjernen noe å gjøre i påsken hehe.

Dette blir den store påskegåten! Jeg har gått mye frem og tilbake selv, og ser så godt begge sider av en slik sak. Man vil det aller beste for barnet, men samtidig ikke tråkke over grensen til barnets biologiske foreldre :confused005 det er jo som tidligere nevnt av en annen bare å høre og spørre de, men det er ikke alltid like lett i ett slikt system og ikke alltid at de skal vite hvor og hvem fosterforeldrene er.
 
Dette blir den store påskegåten! Jeg har gått mye frem og tilbake selv, og ser så godt begge sider av en slik sak. Man vil det aller beste for barnet, men samtidig ikke tråkke over grensen til barnets biologiske foreldre :confused005 det er jo som tidligere nevnt av en annen bare å høre og spørre de, men det er ikke alltid like lett i ett slikt system og ikke alltid at de skal vite hvor og hvem fosterforeldrene er.

jeg ser du har trykket at du er uenig på min mening, kan du fortelle meg hva det er du er uenig i? Jeg ble litt nysgjerrig siden du velger å ikke kommentere på min mening:hilarious:
 
jeg ser du har trykket at du er uenig på min mening, kan du fortelle meg hva det er du er uenig i? Jeg ble litt nysgjerrig siden du velger å ikke kommentere på min mening:hilarious:


Selvsagt! Det var igrunn ikke meningen å trykke på noe «mening» i det hele tatt, men her går ting litt fort i svingene og jeg har ikke peiling på hvordan jeg endrer det (helt ny her inne)

Men det du skrev som faktisk kan være oppe til diskusjon er at «Du gjør også tilknytningen til deg sterk». Dette vil skje med og uten amming tenker jeg, og ved enda ett brudd i relasjonen tror jeg det barnet hadde lidd uansett.
Ser at det kan by på utfordringer ved samvær med foreldre som du skriver. Det er det ingen tvil om. Og som jeg skrev i begynnelsen er jeg usikker på om jeg hadde følt det behaglig at noen annen ammet mitt barn.

Men. Det viser ingen/lite forskjell i relasjonen til foreldre med flaskebarn vs. Ammetbarn. Man finner bare ulike måter å bonde på. Så ett brudd i relasjonen er skadelig uansett når det er snakk om barn under to år.
 
Altså, alle drikker melka fra ei kumor i vårt samfunn. I melkesjokoladen er det melk fra ei mor som har blitt fratatt ungen sin for å få produsert mer melk så bonden og meieriet skal hå i økonomisk pluss. Hvis man synes det er «rart eller ekkelt» å amme andres barn med egen brystmelk, hvorfor er det ok å gi dette barnet brystmelk fra ei ku? (Noe mme er basert på). Det kunne like gjerne vært brystmelk fra en hund eller en mus, det er melk fra et dyr, om enn pasteurisert da siden det er så skittent i moderne landbruk at bakteriene først må drepes...

Jeg hadde ikke hatt noen innvendinger what so ever, hverken med fosterbarn eller naboens barn, for selv vi voksne sluker i oss brystmelk fra et fremmed dyr. Hvorfor er ikke jeg god nok, hvis ei ku er god nok?
 
Selvsagt! Det var igrunn ikke meningen å trykke på noe «mening» i det hele tatt, men her går ting litt fort i svingene og jeg har ikke peiling på hvordan jeg endrer det (helt ny her inne)

Men det du skrev som faktisk kan være oppe til diskusjon er at «Du gjør også tilknytningen til deg sterk». Dette vil skje med og uten amming tenker jeg, og ved enda ett brudd i relasjonen tror jeg det barnet hadde lidd uansett.
Ser at det kan by på utfordringer ved samvær med foreldre som du skriver. Det er det ingen tvil om. Og som jeg skrev i begynnelsen er jeg usikker på om jeg hadde følt det behaglig at noen annen ammet mitt barn.

Men. Det viser ingen/lite forskjell i relasjonen til foreldre med flaskebarn vs. Ammetbarn. Man finner bare ulike måter å bonde på. Så ett brudd i relasjonen er skadelig uansett når det er snakk om barn under to år.

takk for svar :)

Det viktigste for tilknytningen er at foreldrene dekker behovene til barna! Det er viktig å skape trygg tilknytning ved mer enn et bryst, MEN jeg tenker at ved å amme et fosterbarn knyttet du barnet veldig til deg og gjør det mer avhengig av deg. Jeg tenker at det på sett og vis er bra, MEN det kan gjøre bruddet vanskeligere for barnet dersom det må videre.

Men jeg tenker at dersom noen skal amme andres barn, så skal det alltid spørre om lov. Jeg hadde nok latt noen andre amme mitt eget barn, men jeg hadde hatt store utfordringer ved å amme andre sine barn (rett og slett i frykt for dårlig sugetak:hilarious: ) bryter først det etiske ved å amme andres barn uten tillatelse.
 
Jeg hadde ikke ønsket at andre skulle ammet barnet mitt. Barnet mitt kunne gjerne fått utpumpet morsmelk da, gitt at fostermor var frisk (hypotetisk tilfelle, barna mine bor hos meg).
Jeg vet ikke hva loven sier helt konkret på dette, men fosterbarn er jo under BARNEVERNETS omsorg. Mulig det er litt ulikt i ulike saker hvor mye biologiske foreldre får være med å bestemme/uttale seg om, hvor mye barnevernet bestemmer og hvor mye fosterforeldre kan samtykke til på vegne av et barnevernsbarn? Det kan være at det ikke bare er en etisk, men også juridisk diskusjon? Ikke vet jeg, men bare slo meg :p
Jeg tenker også at det er mange måter å gi nærhet på, og forstår godt om folk ikke ønsker at barna deres skal ammes av andre. Det er sårt nok å være i en situasjon der man mister barna sine. Spørsmålet om tilknytning som en av dere over var inne på er også interessant. Noen barn er jo midlertidig i fosterhjem også, og tilbakeføres.
Så klart skal man tenke på barnas beste, men jeg personlig synes biologiske foreldre skal få lov å være de som bestemmer om deres eget biologiske barn skal drikke melk av en annen persons bryst, en annen persons kroppsvæske.
Vet noen drar frem parallell til kumelk, synes ikke det er helt sammenlignbart likevel. De fleste har ikke den samme relasjonen til Tine eller andre melkekuer :p
 
Jeg hadde ikke ammet andre barn enn de jeg selv har født, og til og med de ammer jeg bare fordi jeg "må". Jeg misliker sterkt å amme. Jeg hadde heller ikke godtatt at andre ammet mitt barn. Nå får jeg sikkert mange reaksjoner, men jeg syns det er ekkelt :p

MEN når det er sagt så mener jeg at det ikke er lov å amme fosterbarn? Har ei venninne som ble fosterhjem for 2 mnd gamle tvillinger. Hun ammet sitt barn på 2 år enda men fikk ikke lov å amme fosterbarna. Hun hadde ingen planer om det uansett, men fikk likevel den beskjeden. Usikker på om det var biologiske foreldre eller barnevernet som nektetmen mener det var barnevernet.
 
Jeg hadde ikke ønsket at andre skulle ammet barnet mitt. Barnet mitt kunne gjerne fått utpumpet morsmelk da, gitt at fostermor var frisk (hypotetisk tilfelle, barna mine bor hos meg).
Jeg vet ikke hva loven sier helt konkret på dette, men fosterbarn er jo under BARNEVERNETS omsorg. Mulig det er litt ulikt i ulike saker hvor mye biologiske foreldre får være med å bestemme/uttale seg om, hvor mye barnevernet bestemmer og hvor mye fosterforeldre kan samtykke til på vegne av et barnevernsbarn? Det kan være at det ikke bare er en etisk, men også juridisk diskusjon? Ikke vet jeg, men bare slo meg :p
Jeg tenker også at det er mange måter å gi nærhet på, og forstår godt om folk ikke ønsker at barna deres skal ammes av andre. Det er sårt nok å være i en situasjon der man mister barna sine. Spørsmålet om tilknytning som en av dere over var inne på er også interessant. Noen barn er jo midlertidig i fosterhjem også, og tilbakeføres.
Så klart skal man tenke på barnas beste, men jeg personlig synes biologiske foreldre skal få lov å være de som bestemmer om deres eget biologiske barn skal drikke melk av en annen persons bryst, en annen persons kroppsvæske.
Vet noen drar frem parallell til kumelk, synes ikke det er helt sammenlignbart likevel. De fleste har ikke den samme relasjonen til Tine eller andre melkekuer :p



Det juridiske hadde vært interresant å få vite noe om. Og enig om at biologisk foreldre kan ha noe å si i de fleste tilfeller. Desverre er mye av oppdragelsen lagt til ønskene til fosterforeldrene. Dette er nok også for å gjøre det lettere å ta i mot ett annet barn. (Vi har hatt ett tilfelle under avlastningshjem der de biologiske foreldrene fikk mer ansvar for barnet, og gitt strikk i strid på hva vi syntes er ansvarlig å utsette ett barn for).

Det jeg er litt interresert i å vite er at du sier at pumpet morsmelk er helt ok (det er fremdeles en annen persons kroppsvæske som du påpeker lengre ned i teksten som motargument for å få maten ved brystet). Hvorfor mener du det er anderledes å drikke «samme vare» fra flaske enn fra bryst?
Jeg har to ekstra barn boende hos meg som ikke er biologiske barn. Disse er jeg veldig på at skal få et mennesklig og naturlig syn på sin kropp. Dette med å blant annet ufarliggjøre menneskekroppen. Hun som snart er tenåring av de synes det er helt naturlig når jeg sitter i badekaret så kan hun komme inn uten å banke på og snakke om det hun selv vil. Hun tenker ikke over at jeg ikke har klær på meg på når jeg sitter i badekaret. For mange hadde det vært helt unaturlig at ikke biologisk barn ser deg naken. Samme som jeg sier i fra til de at jeg er sliten fordi jeg har mensen, fordi mensen er så naturlig at ikke trengs å skjules. Når jeg ammer mitt biologiske barn sier ingen av ungene noe på at dette er flaut når de har venner med hjem, eller vi er offentlig. Dette er matfatet til baby. De ser ikke på pupp som noe seksuelt, ekkelt eller flaut, men noe nyttig for det nye barnet.
Jeg forstår ikke hvorfor, samtidig som jeg forstår hvorfor amming av ett annet barn er så forskjellig fra å gi det nærhet og kos mens man gir flaske.
 
Jeg hadde ikke ammet andre barn enn de jeg selv har født, og til og med de ammer jeg bare fordi jeg "må". Jeg misliker sterkt å amme. Jeg hadde heller ikke godtatt at andre ammet mitt barn. Nå får jeg sikkert mange reaksjoner, men jeg syns det er ekkelt :p

MEN når det er sagt så mener jeg at det ikke er lov å amme fosterbarn? Har ei venninne som ble fosterhjem for 2 mnd gamle tvillinger. Hun ammet sitt barn på 2 år enda men fikk ikke lov å amme fosterbarna. Hun hadde ingen planer om det uansett, men fikk likevel den beskjeden. Usikker på om det var biologiske foreldre eller barnevernet som nektetmen mener det var barnevernet.

jepp. Hadde vært interesant å sett lovverket rundt dette. Vet du om hun fikk lov til å gi pumpet morsmelk? Jeg ser selv ikke så ekstremt mye forskjell på det og gi det direkte fra bryst (lengre forklaring i innlegget over).
Morsmelk er jo en fantastisk kilde til mye, og gjør «mer» enn mme.
Forstår godt at du ikke kunne tenkt deg å amme ett annet barn når du misliker amming fra før, og gjør dette kun fordi du må selv med dine egne. Derfor forstår jeg også at du tenker at du ikke ville gitt noen andre den muligheten. Her i hus har amming aldri tydd til noen problemer, og jeg liker egentlig veldig godt å amme derfor hadde jeg ikke hatt problemer med å gitt en annen unge mat fra brystet.
 
Jeg vil ikke at noen andre enn meg ammer mitt barn, punktum (eneste unntaket må være en liv og død situasjon).
 
Jeg vil ikke at noen andre enn meg ammer mitt barn, punktum (eneste unntaket må være en liv og død situasjon).

Hva med pumpet morsmelk? Og hvis ja, kan du fortelle meg hva du mener den største forskjellen mellom de to alternativene er?
 
Hva med pumpet morsmelk? Og hvis ja, kan du fortelle meg hva du mener den største forskjellen mellom de to alternativene er?

Pumpet morsmelk ville vært ok, såfremt giver hadde vært frisk. Forskjellen for meg ligger i følelsene jeg knytter til amming. Både mine egne følelser, og barnets følelser ovenfor brystet. Mine barn har i alle fall blitt avhengige av pupp på en helt annen måte enn jeg har sett flaskebarn bli til flaska.
 
Det juridiske hadde vært interresant å få vite noe om. Og enig om at biologisk foreldre kan ha noe å si i de fleste tilfeller. Desverre er mye av oppdragelsen lagt til ønskene til fosterforeldrene. Dette er nok også for å gjøre det lettere å ta i mot ett annet barn. (Vi har hatt ett tilfelle under avlastningshjem der de biologiske foreldrene fikk mer ansvar for barnet, og gitt strikk i strid på hva vi syntes er ansvarlig å utsette ett barn for).

Det jeg er litt interresert i å vite er at du sier at pumpet morsmelk er helt ok (det er fremdeles en annen persons kroppsvæske som du påpeker lengre ned i teksten som motargument for å få maten ved brystet). Hvorfor mener du det er anderledes å drikke «samme vare» fra flaske enn fra bryst?
Jeg har to ekstra barn boende hos meg som ikke er biologiske barn. Disse er jeg veldig på at skal få et mennesklig og naturlig syn på sin kropp. Dette med å blant annet ufarliggjøre menneskekroppen. Hun som snart er tenåring av de synes det er helt naturlig når jeg sitter i badekaret så kan hun komme inn uten å banke på og snakke om det hun selv vil. Hun tenker ikke over at jeg ikke har klær på meg på når jeg sitter i badekaret. For mange hadde det vært helt unaturlig at ikke biologisk barn ser deg naken. Samme som jeg sier i fra til de at jeg er sliten fordi jeg har mensen, fordi mensen er så naturlig at ikke trengs å skjules. Når jeg ammer mitt biologiske barn sier ingen av ungene noe på at dette er flaut når de har venner med hjem, eller vi er offentlig. Dette er matfatet til baby. De ser ikke på pupp som noe seksuelt, ekkelt eller flaut, men noe nyttig for det nye barnet.
Jeg forstår ikke hvorfor, samtidig som jeg forstår hvorfor amming av ett annet barn er så forskjellig fra å gi det nærhet og kos mens man gir flaske.

Jeg mente at for MEG, så hadde det vært ok at MITT barn fikk pumpemelk på flaske. Nettopp fordi det er den beste melken. JEG hadde likevel ikke vært komfortabel med at MITT barn skulle die ved en annen kvinnes bryst. Fordi dette er noe som er mellom MEG og MITT barn. Jeg respekterer at andre tenker annerledes rundt det.
Derfor forstår jeg også at noen andre kan tenke at både selve ammingen og det at det er en annen persons melk det er snakk om!
 
Back
Topp