Sove alene

[mto]

Har en gutt på litt over tre måneder som tar natt ca klokka 19. Problemet er bare at han IKKE vil ligge alene på rommet. Hvis jeg legger meg med han så sover han bra, mens alene våkner han med 5-15 minutters mellomrom.

Må vi bare igjennom en periode der vi går inn og ut av soverommet hele tiden? Venner han seg til det til slutt? Jeg synes det blir så ofte at jeg heller tilbringer kvelden med å lese/scrolle i senga. Men får vi han noen gang til å ligge alene hvis jeg fortsetter med det? Hva har dere erfart med deres små?

 

[Veivalsa]

3 måneder er jo fortsatt veldig liten vi hadde det likt, var mye ut og inn av rommet frem til 6 måneder også ble det litt bedre. Men noen kvelder må man ligge der lenge sammen med dem og andre kvelder synes de det er mer greit. Uansett hva du gjør vil barnet godta å ligge lenger på rommet alene til slutt av seg selv

 

[Siadle]

Min erfaring er at det er urettferdig av oss voksne å ha forventninger om at babyer og små barn skal sove alene. Jeg mener, vi voksne gjør ikke det.

Mine har sovet med oss frem til de har valgt noe annet selv. Nå som de er tre og fem, sovner de fort, og sover alene frem til vi legger oss. Men de kommer alltid inn til oss i løpet av natten.

 

[mto]

3 måneder er jo fortsatt veldig liten vi hadde det likt, var mye ut og inn av rommet frem til 6 måneder også ble det litt bedre. Men noen kvelder må man ligge der lenge sammen med dem og andre kvelder synes de det er mer greit. Uansett hva du gjør vil barnet godta å ligge lenger på rommet alene til slutt av seg selv

Min erfaring er at det er urettferdig av oss voksne å ha forventninger om at babyer og små barn skal sove alene. Jeg mener, vi voksne gjør ikke det.

Mine har sovet med oss frem til de har valgt noe annet selv. Nå som de er tre og fem, sovner de fort, og sover alene frem til vi legger oss. Men de kommer alltid inn til oss i løpet av natten.

Vil forventer ikke så mye av han altså Jeg skjønner godt at han ikke vil ligge alene! Men akkurat det med kveldene er litt kinkig, for han klarer ikke finne roen i stua, og klarer heller ikke å sove videre hvis jeg går fra han i senga.
Er det «vanlig» at man som forelder har en periode hvor man legger seg så tidlig? Hvis det er det han trenger, og det med å sove alene på kvelden kommer senere, så er jo det greit.

Får en del kommentarer på at jeg legger meg tidlig med han, og at han alltid sover oppå meg på dagtid. Jeg er ikke opptatt av å gjøre sånn som andre mener at jeg skal, men når ALLE kommenterer det så føles det litt som om vi gjør feil

 

[Perleonske_94]

Jeg tenker gjør det som gir dere mest søvn, så lenge det passer dere
Ikke bry dere om hva andre mener. Legg deg kl 19 hvis du har lyst og få den søvnen du kan.
3 mnd er ikke mye og før du vet ordet av det kan det snu fullstendig.


Jeg måtte også ligge størstedelen av kvelden på rommet når jeg begynte legge gutten vår der for kvelden når han var rundt 4 mnd. Blir 1 år om 2 uker og er enda varierende hvor mye kveld jeg får og hvor mye jeg sitter på rommet med han.

 

[Mymlen93]

Om han er vandt til å få hjelp til å sove hele tiden så er det kanskje grunnen til problemet. De som ikke klarer å “self soothe” våkner når de går fra en fase i søvnen til en annen, å trenger da hjelp til å komme inn igjen i søvnen.

 

[mto]

Om han er vandt til å få hjelp til å sove hele tiden så er det kanskje grunnen til problemet. De som ikke klarer å “self soothe” våkner når de går fra en fase i søvnen til en annen, å trenger da hjelp til å komme inn igjen i søvnen.

Tja, på dagtid kan det stemme, men i senga gjør jeg ingenting for å få han til å sove, tror bare han merker om jeg er der eller ikke

 

[Veivalsa]

Vil forventer ikke så mye av han altså Jeg skjønner godt at han ikke vil ligge alene! Men akkurat det med kveldene er litt kinkig, for han klarer ikke finne roen i stua, og klarer heller ikke å sove videre hvis jeg går fra han i senga.
Er det «vanlig» at man som forelder har en periode hvor man legger seg så tidlig? Hvis det er det han trenger, og det med å sove alene på kvelden kommer senere, så er jo det greit.

Får en del kommentarer på at jeg legger meg tidlig med han, og at han alltid sover oppå meg på dagtid. Jeg er ikke opptatt av å gjøre sånn som andre mener at jeg skal, men når ALLE kommenterer det så føles det litt som om vi gjør feil

Du trenger ikke være redd for å skjemme han bort, nei er mange som mener at man skal lære barna å ligge alene eller at man kan skjemme dem bort, at «alle» babyer ligger alene på rommet om kvelden osv. Bare stol på deg selv og det som kjennes rett ut for dere - for dette kommer til å ordne seg uansett men det er jo sånn det er når man har første baby, man blir fortere usikker av andres kommenterer og meninger om hva man gjør eller ikke gjør, også begynner man å lure på om de har rett. Kommer aldri babyen til å sove for seg selv, ødelegger vi mulighetene for selvstendig soving senere osv.
Jeg mener det ikke stemmer da, at i perioder behøver de bare litt mer nærhet og det er helt individuelt hvor mye. Så kan man alltid se om de klarer seg med mindre støtte i innsovningsprosessen eller etter de har sovnet, og man kan forsøke å endre slike ting sakte og gradvis, men du vil fort merke på babyen om den er klar for noen endringer eller om det bare gir økt uro.
Jeg har en nyfødt nå som kan sove 1-2 timer alene i lekegrind og sove på dagtid, mens andre nyfødte utelukkende sover på fanget uansett, men det er ikke fordi jeg har gjort det ene eller det andre - det er bare sånn babyen er født.

 

[PiluttaPilutta]

Jeg har alltid vært ganske raus med min eldste, hun er snart 12 år og fram til hun ble storesøster for 4 mnd siden foretrakk hun å sovne i min seng. Da hun var liten sov hun mye oppå meg, det gjør lillemann her nå også. Etterhvert som datteren min ble eldre, var det ikke noe problem med legging og søvn. Men hun kom mer gradvis inn i det enn at jeg jaget rutiner.
Det jeg mener er, gjør det som blir rett for dere. Noen mener at man skal ha rutiner fra babyen kommer ut omtrent og noen tar det litt som det faller seg. Min erfaring er i hvertfall «normal» leggetid til hver alder med datteren min, til tross for at jeg aldri måtte jobbe særlig for det. Nå har jeg lille på 4 mnd som er i seng alt fra kl.19.30-22.30, stort sett i seng før kl.21 og sover da hele natten til 5-6, spiser og sover igjen til ca 10. Skjønner at dette ikke helt svarer på spørsmålet ditt, men gjør det som blir rett for dere og ikke la kommentarer fra andre styre hvordan dere løser hverdagen deres

 

[1okt3]

Du gjør absolutt ingenting feil. Du lytter bare til babyen din sine behov. Har også fått beskjed om at jeg skjemmer bort babyen min når han sover på meg eller ved siden av meg i sengen. Man kan ikke skjemme bort en baby, de har instinkter fra naturen sin side at de må være nær mammaen sin for beskyttelse, varme, mat og kjærlighet.Min er snart 4 mnd han er klistremerkebaby. Kunne ikke legge han fra meg i det hele tatt de første mnd. Men etterhvert som han vokser går det seg sakte men sikkert til.

 

[Stolt mamma]

Min erfaring er at det går lettere når man øver på dagtid først. Vi skiller nok oss litt ut fra resten her, hvis man ser ut i fra svarene, ved at vi har lagt de tidlig i egen seng på eget rom. Vi har hatt fokus nesten fra dag en på å lære de til å finne søvnen selv. Nå må ikke det forstås som at vi ikke har tatt de opp hvis de har begynt å gråte, men gitt de mulighet til å prøve selv. Med nr 1 så begynte vi når han var 4 mnd, nr 2 var 3 mnd og nr 3 var 2 mnd. Skulle ønske jeg begynte ved 2 mnd med alle 3 for det gikk fortest med henne (kan selvsagt også ha noe med erfaring fra de to første). Vi gikk inn og ut hyppig i starten og hvis de begynte å hyle før vi hadde kommet oss ut satte vi oss på gulvet og trakk oss gradvis ut. Gikk vel en uke med førstemann før han sovnet av seg selv alene og nr 3 brukte 3 dager. Alle tre sov forøvrig bedre i egen seng på eget rom enn sammen med meg. Alle tre er veldig trygge i egne senger i dag.

Så det er fult mulig å vende de til å sove i egen seng så tidlig.

 

[HåpeSpire]

Min erfaring er at det går lettere når man øver på dagtid først. Vi skiller nok oss litt ut fra resten her, hvis man ser ut i fra svarene, ved at vi har lagt de tidlig i egen seng på eget rom. Vi har hatt fokus nesten fra dag en på å lære de til å finne søvnen selv. Nå må ikke det forstås som at vi ikke har tatt de opp hvis de har begynt å gråte, men gitt de mulighet til å prøve selv. Med nr 1 så begynte vi når han var 4 mnd, nr 2 var 3 mnd og nr 3 var 2 mnd. Skulle ønske jeg begynte ved 2 mnd med alle 3 for det gikk fortest med henne (kan selvsagt også ha noe med erfaring fra de to første). Vi gikk inn og ut hyppig i starten og hvis de begynte å hyle før vi hadde kommet oss ut satte vi oss på gulvet og trakk oss gradvis ut. Gikk vel en uke med førstemann før han sovnet av seg selv alene og nr 3 brukte 3 dager. Alle tre sov forøvrig bedre i egen seng på eget rom enn sammen med meg. Alle tre er veldig trygge i egne senger i dag.

Så det er fult mulig å vende de til å sove i egen seng så tidlig.

Enig i denne. Vi la han i egen seng på vårt rom fra han var nyfødt. Bysset og kosa så lenge han trengte, men det var som oftest ikke mer enn 10 min når han var så liten. Lot han aldri ligge å skrike, tok han opp om han trengte det. Det går fint an å få dem til å sove i egen seng, men man skal være veldig bevisst barnas behov. Og det er ikke sikkert det fungerer for alle selv om det funket veldig bra for oss

 

[SloppyJane]

Nå er min snart 5 mnd da men i en drøy mnd nå har jeg lagt han klokka 19. Da slutta han å finne ro på sofaen med oss og ga veldig tydelig tegn på at han ville sove et annet sted.
Jeg legger meg sammen med han. Og blir liggende en drøy halvtime. Så kan jeg snike meg ut. Men i 22tiden må jeg inn igjen for da vil han ha mat - og da legger jeg meg ofte.
Så i en periode er det bare sånn det er
Og for å være ærlig er det bedre å legge seg og sove enn å dingle på sofaen hele kvelden

 

[Mamma til G]

Vil forventer ikke så mye av han altså Jeg skjønner godt at han ikke vil ligge alene! Men akkurat det med kveldene er litt kinkig, for han klarer ikke finne roen i stua, og klarer heller ikke å sove videre hvis jeg går fra han i senga.
Er det «vanlig» at man som forelder har en periode hvor man legger seg så tidlig? Hvis det er det han trenger, og det med å sove alene på kvelden kommer senere, så er jo det greit.

Får en del kommentarer på at jeg legger meg tidlig med han, og at han alltid sover oppå meg på dagtid. Jeg er ikke opptatt av å gjøre sånn som andre mener at jeg skal, men når ALLE kommenterer det så føles det litt som om vi gjør feil

Jeg legger meg fortsatt kl. 19 med min baby på 7mnd. Syns det er deilig å slappe litt av helt alene men hun sover. Sitter å trykker litt på mobilen, og sovner gjerne kl. 20-21. sykt deilig å være uthvilt på morgenen.

 

[68Fastback]

Jeg har gjort som «Stolt mamma» og øvd inn legging tidlig med alle fire
Jeg setter SÅ stor pris på kveldene etter barna har lagt seg Mulig jeg har vært heldig på den måten, med barn som har kommet raskt inn i rutinen -men jeg er kanskje også litt gammeldags der, at jeg nok har vært mer konsekvent på dette enn mange andre

 

[CT-Bamsemor]

Har en gutt på litt over tre måneder som tar natt ca klokka 19. Problemet er bare at han IKKE vil ligge alene på rommet. Hvis jeg legger meg med han så sover han bra, mens alene våkner han med 5-15 minutters mellomrom.

Må vi bare igjennom en periode der vi går inn og ut av soverommet hele tiden? Venner han seg til det til slutt? Jeg synes det blir så ofte at jeg heller tilbringer kvelden med å lese/scrolle i senga. Men får vi han noen gang til å ligge alene hvis jeg fortsetter med det? Hva har dere erfart med deres små?

Først og fremst tror jeg det her er store forskjeller på barna, og det finnes nok ingen fasit.
Samtidig tror jeg det, til en viss grad, er mulig å lære ungene de søvnvanene vi ønsker.

Lurer på: Hvordan er det på rommet? Har du forsøkt å endre hvor mye lys det er? Og hva med lyd? (Vår gutt roer seg av lyden av vind. ) Har du forsøkt å legge noe i sengen som lukter deg?

Vi måtte justere lyset på rommet. Nå finner gutten på to måneder roen selv. Legger seg i 19–20-tiden, og jeg går ut etter å ha sunget litt til ham og sier natta. Han er som regel halvvåken når jeg går. Må gjerne innom rommet flere ganger for å hjelpe til med smokken før han sovner. Har lav terskel for å gå inn når han gir uttrykk for uro. Blir typisk to–tre turer i løpet av en halvtime, maks.

Det har vel knapt skjedd, men om han gråter er planen slik:
Jeg blir værende, men med mindre jeg får mistanke om rapebehov er jeg bare der, holder ham på magen etc framfor å ta ham opp. Vedvarer gråten tar jeg ham opp. Her er det magefølelsen som styrer, ikke klokka. Lager vindlyder for å roe.

 

[Litenspiire]

Vi var gjennom det samme med datteren vår (nå snart 9mnd). Hun våknet maks 15 min etter jeg gikk ut av rommet i lange tider før hun plutselig begynte å sove lenger om gangen. Vi øvde ikke annet enn at vi fortsatte å legge henne og gå ut av rommet. Det går fremdeles litt opp og med, men nå sover hun store deler av kvelden på rommet. Noen ganger må det pupp til, evt kun litt stryking og sang, men det har gått seg til!! Håper det snart går seg til for dere. Jeg følte jeg ikke fikk satt rumpa ned på sofaen før jeg måtte inn til henne igjen! Her var det definitivt bare en periode, og det vil bli bedre