HulderBaby nr. 3 (prøver, snart)

[GardsHulder]

Krysser fingrene for at det blir denne mnd så snart som mulig.

Haha ja skal prøve det etterhvert, ikke sikkert hun er tung nok ennå til at det vil funke ennå.

Nei, det kommer nok an på hvor mye lille veier, hvordan de ligger og alt mulig sånt Gleder meg på dine vegne

 

[GardsHulder]

38+3

En ny uke har gått og ingen liten skatt har meldt sin ankomst ennå. Vi venter i fortsatt spenning og prøver å ikke gå helt på veggene

Vi har gjort klart gjesterom og tørket støv i alle hyller, (sikkert siste støvtørkingen på en stund, hehe), siden svigermor kommer neste mandag for å hjelpe oss med hundene. Hun og mannen reiser rundt 6 timer for å bo hos oss fram til vi kommer hjem fra sykehuset så synes de fortjener at det er noenlunde rent her

Ellers har det skjedd lite her den siste uka. Har hamstret litt ekstra mat i fryseren til barseltida og vært hos jordmor.
Det å besøke jordmor for tida er jo nesten tortur! Fikk høre at jeg hadde litt høyere blodtrykk enn normalt, men at det var vanlig nå på slutten og kunne bety at ting nermer seg. Vel, det var 4 dager siden og ingen ting skjer her

Egentlig er det vel løgn at ingenting skjer, det er stadig noe nytt å kjenne på. På fredag fra ettermiddagen og litt utover kvelden hadde jeg murringer som begynte i korsryggen for så å spre seg til framsida, som menssmerter. Disse kom i tak og var ikke veldig vonde, men gav seg ikke enten jeg stod eller satt. Ikke før langt utpå kvelden gav det seg. Det var nok ikke rier ettersom de ikke ble sterkere, men noe nytt var det jo.
Ellers så stikker det nederst i bekkenet med ujevne mellomrom og beina bytter oftere på å "svikte", så jeg har blitt ennå treigere til å komme meg rundt
Da jeg var med på tur med hundene i dag rundt kl 12.00 spøkte Husbonden med at den egentlige grunnen til at det er han som går tur med de firbeinte for tida er fordi ingen av dem gidder å vente på meg, lo godt av den ja

Hos JM fikk vi forresten høre at hodet til lille EM nå var godt festet siden jordmor ikke kunne bevege på det. Jeg tror riktignok at skatten har jobbet seg enda litt lenger ned i bekkenet nå. Det er veldig mye lettere å puste, men samtidig må jeg finne nye måter å sitte på fordi magen føles så full nederst. Og jeg trodde aldri jeg kom til å nå det punktet hvor jeg sitter og skrever mer enn Husbonden Dessuten løper jeg på do enda oftere enn før, om mulig
Av ren nysgjerrighet spurte jeg om jordmor kunne si noe på vekta til lille EM nå, hun sa hun ville gjettet på hele 3600-3700 til termin så det blir spennende å se


Bilde tatt 38+3

 

[GardsHulder]

38+6

Først av alt, dette er mest sansynlig veldig unyttig lesning for de fleste

Oi, oi! Trenger å lite av meg en aldri så liten tirade angående familie.
Jeg har jo nevnt tidligere her inne på forumet at jeg har en tante og et søskenbarn på farssida som har oppført seg ganske lite hyggelig for å si det pent.
Liten oppsummering på ting som plager meg; de kuttet omtrent alt av besøk og telefonsamtaler etter at farmor døde for 15 år siden, varsel på når de først kommer på besøk er max to dager selv om ingen av dem jobber, tar seg alltid til rette på besøk, roter i alle skap og skuffer, legger aldri ting tilbake på plass, tar ting uten å spørre, sitter bare på ræva og spør når det er mat, gidder aldri å hjelpe til med nevnte matlaging, 'bestiller' seg ferie, (noen ganger med "kokk" i form av min far), på hytta til mine foreldre og dette er bare toppen av isfjellet.
Når det gjelder forholdet til meg og Husbonden har de knapt snakket til meg/oss på over 10 år. I bryllupet vårt for 6 år siden gjemte de seg i et hjørne, snakket ikke med en sjel selv om flere prøvde å få kontakt og snek seg hjem tidlig uten å si ifra til noen. De sa hadet til meg ettersom de møtte meg og Husbonden i døra til lokalet. De ignorerte glatt min nye mann.
Kort etter bryllupet kontaktet jeg mitt søskenbarn (S fra nå av) og fortalte hvor såret både jeg, min Husbond og foreldrene mine, som var vertskap for bryllupet, var over S og tante (T) sin oppførsel. Det førte til en utblåsning fra hennes side om hvor dårlig behandlet hun følte seg, hvordan ingen tok hensyn til henne og hennes problemer, hvordan hun omtrent hadde slept seg til bryllupet, hvor dårlig vertinne jeg hadde vært og at ikke alt handlet om meg. Min mor hadde visst også oppført seg forferdelig ved å sende "stygge blikk" til S og T over bordet. Sistnevnte kan jeg hverken bekrefte eller avkrefte da min mor hevder hun prøvde å få blikkontakt med dem.
Etter at S hadde lettet på hjertet la vi på. For ordens skyld må det nevnes at S går på medisiner for stoffskiftet og mistet faren altfor tidlig for 8 år siden, men utover det aner ingen bortsett fra T hva som plager henne. Hun svarer ikke når noen spør.
Etter den telefonen har vi knapt snakket sammen. Jeg følte meg fullstendig overkjørt og selvtilliten min var på et helt annet sted den gang i forhold til nå. Den eneste kontakten jeg har med noen av dem er at jeg sender godt nyttårsmelding til S hvert år. Gjør ikke jeg det får jeg ingen heller.

Sist gang jeg skrev en tråd om dette var problemet mitt at S og T plutselig ytret ønske om å komme på besøk til oss i nye huset vi leier. Vi fant det perfekte huset i fjor i ei lita bygd på et lite småbruk, eneste minus er at huset ligger bare to timer unna S og T.
I utgangspunktet var jeg ikke serlig lysten på å ta opp igjen noe kontakt, men etter tilbakemeldingene jeg fikk på den tråden, vurderte jeg alvorlig å invitere dem på besøk før fødselen. Men når det kom til stykket og jeg hadde utsatt og utsatt til en mnd før jul, klarte jeg ikke å gjøre det. Ingen del av meg hadde lyst til å ha dem her. Ikke en gang for å vise meg som den større personen. Ikke etter hvordan de stadig tar seg til rette og slipper unna med alt selv om jeg vet at ting de har for vane plager flere i familien. Ingen sier ifra til dem fordi "det ikke nytter".
Husbonden er enig med meg og vil ikke ha dem i hus uten en unnskyldning for oppførselen deres i bryllupet. For ordens skyld igjen, han nekter ikke meg å ha kontakt med dem hvis jeg vil. Der har jeg hans fulle støtte, men han vil ikke være der når de er på besøk. Noe jeg skjønner godt.

For en uke siden tok jeg dette problemet opp med min far som alltid tar S og T i forsvar. Samtalen gikk bedre enn jeg hadde trodd og han innrømmet faktisk at han var enig i at oppførselen deres til tider er langt fra greit. Likevel mente han at jeg burde la dette ligge og invitere dem på besøk etter fødselen, eventuelt til dåpen.
Og her sitter jeg og stanger i veggen igjen. Jeg føler de har ødelagt så mye med hvordan de har oppført seg og det toppet seg i bryllupet vårt. For oss så forsuret de store deler av det med oppførselen på dagen og telefonsamtalen etter og jeg er redd de skal gjenta bragen. Jeg kjenner at jeg tåler det ikke om de prøver seg på noe dritt om de blir invitert til å hilse på vår førstefødte.
Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil invitere dem hit. Hvis de spør så får jeg bare si som sant er at jeg synes det er merkelig at de plutselig vil ha kontakt spesielt etter hvordan det endte sist og at hverken Husbonden eller jeg er komfortable med det.

Dette ble mye, men jeg trengte å få ut all frustrasjonen. Jeg kommer sikkert på mer etterhvert, men dette var vel hovedpunktene.

Takk til dere som gadd å lese, håper dere overlevde stakkars

 

[Brooke]

38+6

Først av alt, dette er mest sansynlig veldig unyttig lesning for de fleste

Oi, oi! Trenger å lite av meg en aldri så liten tirade angående familie.
Jeg har jo nevnt tidligere her inne på forumet at jeg har en tante og et søskenbarn på farssida som har oppført seg ganske lite hyggelig for å si det pent.
Liten oppsummering på ting som plager meg; de kuttet omtrent alt av besøk og telefonsamtaler etter at farmor døde for 15 år siden, varsel på når de først kommer på besøk er max to dager selv om ingen av dem jobber, tar seg alltid til rette på besøk, roter i alle skap og skuffer, legger aldri ting tilbake på plass, tar ting uten å spørre, sitter bare på ræva og spør når det er mat, gidder aldri å hjelpe til med nevnte matlaging, 'bestiller' seg ferie, (noen ganger med "kokk" i form av min far), på hytta til mine foreldre og dette er bare toppen av isfjellet.
Når det gjelder forholdet til meg og Husbonden har de knapt snakket til meg/oss på over 10 år. I bryllupet vårt for 6 år siden gjemte de seg i et hjørne, snakket ikke med en sjel selv om flere prøvde å få kontakt og snek seg hjem tidlig uten å si ifra til noen. De sa hadet til meg ettersom de møtte meg og Husbonden i døra til lokalet. De ignorerte glatt min nye mann.
Kort etter bryllupet kontaktet jeg mitt søskenbarn (S fra nå av) og fortalte hvor såret både jeg, min Husbond og foreldrene mine, som var vertskap for bryllupet, var over S og tante (T) sin oppførsel. Det førte til en utblåsning fra hennes side om hvor dårlig behandlet hun følte seg, hvordan ingen tok hensyn til henne og hennes problemer, hvordan hun omtrent hadde slept seg til bryllupet, hvor dårlig vertinne jeg hadde vært og at ikke alt handlet om meg. Min mor hadde visst også oppført seg forferdelig ved å sende "stygge blikk" til S og T over bordet. Sistnevnte kan jeg hverken bekrefte eller avkrefte da min mor hevder hun prøvde å få blikkontakt med dem.
Etter at S hadde lettet på hjertet la vi på. For ordens skyld må det nevnes at S går på medisiner for stoffskiftet og mistet faren altfor tidlig for 8 år siden, men utover det aner ingen bortsett fra T hva som plager henne. Hun svarer ikke når noen spør.
Etter den telefonen har vi knapt snakket sammen. Jeg følte meg fullstendig overkjørt og selvtilliten min var på et helt annet sted den gang i forhold til nå. Den eneste kontakten jeg har med noen av dem er at jeg sender godt nyttårsmelding til S hvert år. Gjør ikke jeg det får jeg ingen heller.

Sist gang jeg skrev en tråd om dette var problemet mitt at S og T plutselig ytret ønske om å komme på besøk til oss i nye huset vi leier. Vi fant det perfekte huset i fjor i ei lita bygd på et lite småbruk, eneste minus er at huset ligger bare to timer unna S og T.
I utgangspunktet var jeg ikke serlig lysten på å ta opp igjen noe kontakt, men etter tilbakemeldingene jeg fikk på den tråden, vurderte jeg alvorlig å invitere dem på besøk før fødselen. Men når det kom til stykket og jeg hadde utsatt og utsatt til en mnd før jul, klarte jeg ikke å gjøre det. Ingen del av meg hadde lyst til å ha dem her. Ikke en gang for å vise meg som den større personen. Ikke etter hvordan de stadig tar seg til rette og slipper unna med alt selv om jeg vet at ting de har for vane plager flere i familien. Ingen sier ifra til dem fordi "det ikke nytter".
Husbonden er enig med meg og vil ikke ha dem i hus uten en unnskyldning for oppførselen deres i bryllupet. For ordens skyld igjen, han nekter ikke meg å ha kontakt med dem hvis jeg vil. Der har jeg hans fulle støtte, men han vil ikke være der når de er på besøk. Noe jeg skjønner godt.

For en uke siden tok jeg dette problemet opp med min far som alltid tar S og T i forsvar. Samtalen gikk bedre enn jeg hadde trodd og han innrømmet faktisk at han var enig i at oppførselen deres til tider er langt fra greit. Likevel mente han at jeg burde la dette ligge og invitere dem på besøk etter fødselen, eventuelt til dåpen.
Og her sitter jeg og stanger i veggen igjen. Jeg føler de har ødelagt så mye med hvordan de har oppført seg og det toppet seg i bryllupet vårt. For oss så forsuret de store deler av det med oppførselen på dagen og telefonsamtalen etter og jeg er redd de skal gjenta bragen. Jeg kjenner at jeg tåler det ikke om de prøver seg på noe dritt om de blir invitert til å hilse på vår førstefødte.
Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil invitere dem hit. Hvis de spør så får jeg bare si som sant er at jeg synes det er merkelig at de plutselig vil ha kontakt spesielt etter hvordan det endte sist og at hverken Husbonden eller jeg er komfortable med det.

Dette ble mye, men jeg trengte å få ut all frustrasjonen. Jeg kommer sikkert på mer etterhvert, men dette var vel hovedpunktene.

Takk til dere som gadd å lese, håper dere overlevde stakkars

Herlighet....
Jeg kommenterer ikke så ofre hos deg, men har lest alle oppdateringene dine i graviditeten
Må først bare si at jeg ble litt sjokkert da jeg så hvor langt du har kommet
Men over til disse slektningene dine.... Jeg må bare si at jeg skjønner veldig godt at du ikke har lyst på kontakt med dem, og jeg tror jeg hadde tatt samme valg selv!
Du skal ikke bruke energi verken i tiden du har igjen av graviditeten eller barseltiden på disse folkene, syns jeg. Tror rett og slett jeg bare hadde droppet å ta kontakt/snakke om/snakke med dem... Og tar de kontakt, så bare si det ikke passer, eller evt si rett ut at du ikke vil ha dem på besøk.. Enkelte folk er bare ikke verdt å bruke energi på

 

[ConCon]

Nei vet du hva. At det går an å oppføre seg sånn, og så forvente invitasjon uten å engang komme med en unnskyldning. Jeg ville ikke invitert de heller.
Om du ikke er noe særlig interessert i å beholde noe særlig mye kontakt med dem fremover heller så ville jeg kanskje tatt en prat med de og forklart hva du føler om hvordan de er, og om de tar det dårlig så slipper du å bekymre deg for framtidige besøk iallefall. Da har du i det minste prøvd.

 

[GardsHulder]

Herlighet....
Jeg kommenterer ikke så ofre hos deg, men har lest alle oppdateringene dine i graviditeten
Må først bare si at jeg ble litt sjokkert da jeg så hvor langt du har kommet
Men over til disse slektningene dine.... Jeg må bare si at jeg skjønner veldig godt at du ikke har lyst på kontakt med dem, og jeg tror jeg hadde tatt samme valg selv!
Du skal ikke bruke energi verken i tiden du har igjen av graviditeten eller barseltiden på disse folkene, syns jeg. Tror rett og slett jeg bare hadde droppet å ta kontakt/snakke om/snakke med dem... Og tar de kontakt, så bare si det ikke passer, eller evt si rett ut at du ikke vil ha dem på besøk.. Enkelte folk er bare ikke verdt å bruke energi på

Hei, beklager seint svar
Tusen takk Setter stor pris på at du har lest, det er alltid kjekt å høre! Ja, nå er det like før her. Det murrer både nederst i magen og i ryggen sammen med kynnerne samt at noen klemmer på nerver i bekkenet som gjør at beina svikter, begge to samtidig nå, så det er spennende tider

Jeg er helt enig med deg angående denne slekta. Det er så frustrerende å ikke vite hva man bør gjøre, men til sist må jeg velge det som jeg tror blir minst styr og stress for oss som nybakte foreldre og ikke minst for lille EM. Hun er ikke tjent med foreldre som går og gnager på denne situasjonen.
God idé å bare si det ikke passer hvis de tar kontakt. Kanskje de ender opp med å spørre hvorfor til slutt så jeg til og med slipper å ta det opp.
Tusen takk for innspill

 

[GardsHulder]

Nei vet du hva. At det går an å oppføre seg sånn, og så forvente invitasjon uten å engang komme med en unnskyldning. Jeg ville ikke invitert de heller.
Om du ikke er noe særlig interessert i å beholde noe særlig mye kontakt med dem fremover heller så ville jeg kanskje tatt en prat med de og forklart hva du føler om hvordan de er, og om de tar det dårlig så slipper du å bekymre deg for framtidige besøk iallefall. Da har du i det minste prøvd.

Nei, noe kontakt føler jeg ikke for med mindre de kan møte oss på halvveien og faktisk snakke med oss i stedet for å dytte alt ansvaret over på andre

Jeg har ikke oppført meg perfekt mot dem alltid heller, men da vil jeg heller at de sier ifra så jeg kan unngå å gjøre samme feilene i framtida. Har forresten et heller flaut eksempel på urettferdig oppførsel fra min side;
Vi var vel rundt 10-14 kanskje. For å gjøre en lang historie kort så mobbet jeg henne en halv sommer fordi hun hadde en favoritt flanellsskjorte og jeg hatet alt flanell. Til slutt sa hun ifra om at dette ikke var greit, noe hun selvfølgelig hadde helt rett i Jeg unnskyldte meg masse og lovet å aldri gjøre det igjen, noe jeg ikke har gjort.
Jeg ønsker meg bare samme muligheten til å kunne si ifra til henne når ting hun gjør plager meg.

Sukk, foreløpig får det bare ligge ihvertfall. Skal prøve å nyte de siste dagene som gravid Ikke alltid like lett med en kickboxer i magen da

 

[ConCon]

Nei, noe kontakt føler jeg ikke for med mindre de kan møte oss på halvveien og faktisk snakke med oss i stedet for å dytte alt ansvaret over på andre

Jeg har ikke oppført meg perfekt mot dem alltid heller, men da vil jeg heller at de sier ifra så jeg kan unngå å gjøre samme feilene i framtida. Har forresten et heller flaut eksempel på urettferdig oppførsel fra min side;
Vi var vel rundt 10-14 kanskje. For å gjøre en lang historie kort så mobbet jeg henne en halv sommer fordi hun hadde en favoritt flanellsskjorte og jeg hatet alt flanell. Til slutt sa hun ifra om at dette ikke var greit, noe hun selvfølgelig hadde helt rett i Jeg unnskyldte meg masse og lovet å aldri gjøre det igjen, noe jeg ikke har gjort.
Jeg ønsker meg bare samme muligheten til å kunne si ifra til henne når ting hun gjør plager meg.

Sukk, foreløpig får det bare ligge ihvertfall. Skal prøve å nyte de siste dagene som gravid Ikke alltid like lett med en kickboxer i magen da

Litt forskjell på urettferdig oppførsel når man er 10-14 år gammel og når man er voksen da..
Ja la det ligge. Ikke kast bort energi på det
Og prøv å nyt de siste dagene selv om det er en kickboxer inni der hehe

 

[GardsHulder]

Litt forskjell på urettferdig oppførsel når man er 10-14 år gammel og når man er voksen da..
Ja la det ligge. Ikke kast bort energi på det
Og prøv å nyt de siste dagene selv om det er en kickboxer inni der hehe

Jo, jo, ser absolutt den Var bare eneste gangen jeg kom på hvor jeg trampa skikkelig rundt i salaten
Sitter her nå, 05.19 og har vært våken siden ca 03.30. Koser meg med å få juling innenfra

 

[GardsHulder]

39+2

I dag våknet jeg i 03.30 tida og måtte på do, som vanlig. Etter det gikk jeg opp for å legge meg igjen bare for å bli holdt våken av lille EM, som kan sparke voldsomt ifra seg, og deretter halsbrann.
Solo er veldig godt, men kullsyre funker ikke for meg for tida, må bare ta straffen for utskeielsene i går

Uansett, her har jeg sittet en stund, drukket et glass melk og ventet på at lille Sprella skulle roe seg, noe hun gjorde til slutt.
Så ca 05.40 ble jeg døsig og tenkte jeg skulle prøve å sove litt mer, men da var en ny dotur påkrevd såklart Da jeg skulle tørke meg oppdaget jeg mengder av blankt, strekkbart slim, enkelte tørk med små klumper i og det tok ingen ende Har ikke tall på hvor mange tørk jeg endte med å bruke. Det gav seg til slutt da, og etter å ha frisket opp litt info om slimproppen så var det nok den som kom Leste her på BV at det skulle være rundt to spiseskjeer i mengde om den kom som utflod, og det tror jeg stemmer ganske godt
Oioioioi! Spent nå selv om jeg vet det kan ta tid ennå. Trenger vel ikke si at det ble ikke noe av den sovingen jeg hadde planer om? Sitter her over en halvtime seinere med sommerfugler i magen!

Husbonden har foresten spåd at lille EM melder sin ankomst på torsdag neste uke, mens vi er hos jordmor. Krysser fingrene jeg


Bilde fra 39+1

Husbonden stod opp nå nettopp og fikk servert nyheten om at slimproppen har gått. "Men jeg står jo her!" Sier han med den største selvfølgelighet og et litt halvforvirret uttrykk i ansiktet
Jeg nevnte den vitsen for ham for evigheter siden.

 

[FrøkenMG]

Spennende! Her tror jeg hele eller deler av slimproppen gikk dagen før fødsel. Nå er det snart baby på deg!

Angående slektningene dine vil jeg råde deg til å bestemme deg for hva du gjør før fødsel (ja, da har du det travelt..). Jeg hadde en høne å plukke med mamma, men valgte over flere dager å ta det «i morgen». Så kom plutselig lille, og vi har ikke fått snakket sammen. Jeg er fortsatt ikke ferdig med det, og det plager meg, men det er ikke rett tidspunkt å ta det nå i alle fall.

 

[GardsHulder]

Spennende! Her tror jeg hele eller deler av slimproppen gikk dagen før fødsel. Nå er det snart baby på deg!

Angående slektningene dine vil jeg råde deg til å bestemme deg for hva du gjør før fødsel (ja, da har du det travelt..). Jeg hadde en høne å plukke med mamma, men valgte over flere dager å ta det «i morgen». Så kom plutselig lille, og vi har ikke fått snakket sammen. Jeg er fortsatt ikke ferdig med det, og det plager meg, men det er ikke rett tidspunkt å ta det nå i alle fall.

Tusen takk!
Håper vi er like heldige som deg. Hadde ikke gjort noe med baby i løpet av de neste dagene
Får bare håpe svigermor klarer å kommer seg nedover her i en fart da

Tusen takk for råd
Vi har vel egentlig bestemt oss for at vi ikke tar kontakt med S og T. De har liksom ikke gitt oss annet enn anstrengte besøker og sure miner de gangene vi har hatt kontakt med dem. Hva besluttningen vår fører til får vi bare ta etterhvert tenker vi.

Uff, det hørtes ikke kjekt ut med situasjonen du sitter i nå med moren din
Dette med å rydde opp i problemer i slekta er ikke lett eller gøy på noe vis.
Jeg har plukket et par "høner" med mine foreldre de siste årene selv så jeg skjønner godt hva det går i.
Hopp i det med moren din når det føles rett, samme om situasjonen egentlig ikke passer. Sist gang det kom opp for oss var sist morsdag Mamma var ikke fornøyd, mildt sagt, men vi overlevde og forholdet har blitt bedre synes jeg.
Håper på at ting bedrer seg for dere også snart

 

[GardsHulder]

39+5

Ingen lille EM på oss ennå og vi er så utålmodige Husbonden har vært ute i hele dag og hogget ved for å fordrive tida med noe. Blir ihvertfal masse å fyre med til neste sesong

Denne oppdateringen blir nok mest for å notere ned ting for meg selv i tilfelle dette er tegn på at fødsel nermer seg. Har kjent på at det er så vanskelig å forstå seg på tegn på fødsel fordi det er så individuelt for alle.

Selv om skatten ikke har meldt sin ankomst ennå så skjer ting i kroppen kjenner jeg. Trodde jo at slimproppen gikk i form av utflod på lørdag, men det viste seg at det var mer som skulle ut. De to påfølgende dagene kom det mer slim som var mer lyst gulhvit og tykkere. Mer som klumper på en måte, men fortsatt seige og strekkbare. Siste dagen var det antydninger til rosa i det også.
Etter dette begynte jeg å merke vondere murriger og må enda oftere på do Er heller ikke forstoppet for tida, (bliss), og brystene kløøøøør! De må ha vokst ennå mer, går ikke med på noe annet. Har ikke forstått at dette er et tegn på fødsel, men noterer det likevel.
Kjenner også på nedpress samt en ny fornemmelse der jeg tror livmorhalsen er. Klarer jo ikke kjenne den selv lenger, så aner ikke hvor den har tatt veien Denne følelsen kan vel kaskje best beskrives som om noen har løsnet en strikk rundt livmorhalsen. Gir kanskje ikke mening, men det er så nerme jeg kommer akkurat nå ihvertfall.
Jeg lurer på å spørre jordmor om hun vil kjenne på den for meg når vi skal på neste kontroll på torsdag. Det eneste er jo at det er så mye aktivitet i området der for tida at det ofte kjennes sårt og ømt. Frister ikke å ha mer rotende rundt oppi der da Pluss at sånne undersøkelser ikke er av de artigste i verden. Får se hva jeg føler for når det kommer til stykket.

I helt andre nyheter ble det litt endringer på Svigerbesøket som skal være hundepassere for oss. De skulle egentlig kommet på mandag, men utsatte det til torsdag, noe som passet meg ypperlig for da slapp vi å ha folk i hus så lenge før termin, Fikk intrykk av at Husbonden var enig. De stod selvfølgelig på "standby" og kune hive seg i bilen på kort varsel oom det ble nødvendig. Dette ble endret på mandag derimot da Svigermor må ta coronavaksine pga jobben. Det skjer ikke før i morgen så vi krysser fingrene for at fødselen ikke starter før torsdag ihvertfal.

Snakkes snart med ny oppdatering

 

[GardsHulder]

40+0

Hjemme fra besøk hos jordmor med bekreftelse på nesten helt avflatet livmorhals og 1cm åpning
Jeg ba om en vaginal undersøkelse og vi ble enige på forhånd at om forholdene var modne skulle jm prøve å strippe meg litt for å få fortgang i sakene. Hun tøyde bittelitt før hun kjente at det ikke var helt modent, det, (å bli strippet), kjentes ikke helt ok ut, men var fullstendig overkommelig. Nå håper jeg bare at det lille hun gjorde kombinert med litt lett husarbeid i dag skal bidra til at det skjer noe mer snart. Hadde vært så digg

Svigermor er godt på vei nedover til oss så nå ligger alt øyeblikk til rette for at lille EM kan komme til verden

 

[3 barns mammaen]

Så spennende masse lykke til når det setter igang

 

[GardsHulder]

Så spennende masse lykke til når det setter igang

Tusen takk

 

[Veivalsa]

Hvordan går det?

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Hvordan går det med deg?

 

[GardsHulder]

Hei alle sammen, og tusen takk for alle kommentarer, støttende ord, tanker og tilstedeværelse.

23.02.2021 skjedde det, vår nydelige lille skatt ble født kl. 20.15, 3804 gram, 50cm og 36cm rundt hodet.
Mer detaljer rundt selve fødselen kommer etter hvert, men for nå velger jeg å slappe av med vår nye perfekte lille familie.
Det eneste jeg vil dele er overraskelsen vi fikk da lille EM kom til verden. Det var Husbonden som oppdaget det. EM lurte oss alle og viste seg å være en perfekt liten prins

Gratulerer med dagen

 

[Veivalsa]

Gratulerer så mye med en nydelig liten gutt da nyt den fantastiske og kaotiske barseltida