Spennende tid for deg! Hvor lenge har du prøvd? Jeg gikk rett på IVF og veldig heldig som ble gravid på første forsøk. Husker jeg synes det var vanskelig å velge å evt prøve inseminasjon først. Jeg har hvertfall bare god erfaring med IVF om du skulle vurdere det, og hadde så og si ingen bivirkninger av en ganske sterk hormonkur. IVF fremstilles av mange som veldig tøft, så må slenge inn at jeg hadde en god erfaring. Det er mange tanker og bekymringer som melder seg som kommende solomamma, men de positive tankene og gleder over snart få treffe babyen min overgår alt! Jeg tenker at når man velger å bli alene med et barn, så er dette et lettere utgangspunkt enn å miste en partner man trodde man hadde ved sin side. Og jeg skal møte mannen i mitt liv en dag. Det har jeg resten av livet på å finne ut av, mens det å få barn har en begrenset tid.
Utrolig hyggelig å høre fra dg og dine ord!
Utrolig tøft av dg å gå rett på ivf(Rådet deg til det ved/av helsesjekkene?) Men så funket det på første, fy søren så BRA! Å HELDIG!! Ååh, slippe alt d styret flere ganger!
Var du 6mnd på vei nå? Vet du hva du får?
Veldig moro! Tror du får d heilt Suverent som alenemor jeg altså! Finne roen i seg, ikke ha det stresset med biologiske klokka.
Å hva du skriver, det er som jeg sier selv! Altså at mann ønsker jeg meg jo, (håper jo han kommer en dag) men jeg ville ikke bruke mer tid på å "vente", for klokka for å få barn, den hadde tikket Lenge!..Ønsket meg i mange år.Spesielt kom lysten veldig sterkt da jeg fant meg en type fler år tilbake.men han viste seg til å være stikk motsatt av godhjertet, så det har gjort meg mer skeptisk også.
Å når jeg ser på andre jeg er glad i..som ble skilt med mannen sin/de går ifra dem med små barn, kanskje fortsatt gravid! Grusom hard og uventet knekk! Jeg vet at jeg ikke skal oppleve akkurat det da hfall!
Seff vært mange tanker om å ikke ha en man er glad i da under fødsel og dele kjærligheten, bekymringer.være to. Men ja, har svelget det litt nå. Å ikke ønsket jeg å vente lenger..men tanker om å få alene, den var uaktuell først..så ble den mer og mer aktuelt.
Plutselig var ønsket bare å få det til!
(Å at jeg plutselig så mye positivt i det også, med å få alene).
Uroen for at jeg kanskje Aldri ville få?
Ja, bedre ble det ikke etter hvert forsøk som ikke gikk.
Jeg har prøvd i 1,5 år nå.
Har gått noen sykluser i mellom gjerne, spesiElt nå med koronaen! Karantene etter hver gang..Jeg er i veeeldig "skumle" dager nå..mensen er noen dager for sen.. kan komme når som helst..å det er jeg jo utrolig redd for! Jeg har jo godt m symptomer, men det har jeg også hatt de andre gangene..Blitt så skuffa de andre gangene at denne gang hadde jeg ikke så troa..tørr liksom ikke heller.har ikke engang turt å ta grav.test nå.