Å reise hjem fra sykehuset en gang til uten baby

Miss.Sophi

Andre møte med forumet
Så satt vi her igjen... Denne gangen kom vi til uke 22+0.
Ble innlagt på lokalsykehuset mandag, med forkortet livmorhals og premature rier. Ble så hastesendt til et større sykehus. Desverre startet fødselen for fullt onsdag formiddag og onsdag ettermiddag kom vår lille engel til verden. Så helt perfekt men alt for tidlig til å klare seg...

Enda med så mye oppfølging, medisiner for å forhindre morkakesvikt, hormoner som støtte, fult alle råd fra lege og jordmødre så fikk vi ikke beholde barnet vårt denne gangen heller. Å miste to barn på 7 måneder er rett og slett umenneskelig...

Livet er så ufattelig urettferdig noen ganger... Måtte bare skrive av meg litt frustrasjon...
 
Ord blir så fattige. Mange klemmer oversendes!
 
Å kjære deg så grusomt :( :( Dette unner jeg ikke noen å gå gjennom :(
Sender over en stor klem og styrke til dagene som kommer.

Jeg vet hvor forferdelig det er å føde rundt den tiden, har "heldigvis" bare gjort det 1 gang, å oppleve det igjen er jo umenneskelig.
Jeg håper virkelig dere får skikkelig god oppfølging om/når du blir gravid igjen om du noen gang blir klar.
 
Å kjære deg så grusomt :( :( Dette unner jeg ikke noen å gå gjennom :(
Sender over en stor klem og styrke til dagene som kommer.

Jeg vet hvor forferdelig det er å føde rundt den tiden, har "heldigvis" bare gjort det 1 gang, å oppleve det igjen er jo umenneskelig.
Jeg håper virkelig dere får skikkelig god oppfølging om/når du blir gravid igjen om du noen gang blir klar.
Tusen takk for fine ord:Heartred setter pris på det. Ja akkurat nå føles det ikke som vi noen gang tør å risikere dette igje... Men man skal aldri si aldri... Vi får heldigvis god oppfølging på sykehuset hjemme.
 
Huff nei det dere nå har opplevd skal ingen oppleve absolutt ingen. Det er ille med mange tidlige aborter på rad men når dere kommer så langt skal det liksom vare til mål, noe som det desverre ikke har gjort for dere.

har ikke ord, vett ikke hvilke ord som kan trøste i en slik situasjon, håper dere får den psykiske hjelpen og støtten dere trenger
 
Huff nei det dere nå har opplevd skal ingen oppleve absolutt ingen. Det er ille med mange tidlige aborter på rad men når dere kommer så langt skal det liksom vare til mål, noe som det desverre ikke har gjort for dere.

har ikke ord, vett ikke hvilke ord som kan trøste i en slik situasjon, håper dere får den psykiske hjelpen og støtten dere trenger

Er helt tom for ord selv....men setter så pris på all omtanke og alt som blir sagt. Det at folk tør å si "bare" det at vi har ikke ord er med på å hjelpe. Foreløpig har vi ikke ønsket hjelp utenfra men vet de står parat om vi trenger
 
Ord blir fattige :Heartred Dette høres ut som en umenneskelig sorg å skulle bære, og jeg er så ufattelig lei meg på deres vegne for at dette skjedde dere, og to ganger :Heartred Det burde, som flere sier over, ikke vært lov og mulig å måtte oppleve dette i hele tatt, langt mindre to ganger. Jeg håper inderlig dere har et godt støtteapparat rundt dere og at dere klarer å komme dere gjennom dagene sammen :Heartred Tenker på dere :Heartred
 
Ord blir fattige :Heartred Dette høres ut som en umenneskelig sorg å skulle bære, og jeg er så ufattelig lei meg på deres vegne for at dette skjedde dere, og to ganger :Heartred Det burde, som flere sier over, ikke vært lov og mulig å måtte oppleve dette i hele tatt, langt mindre to ganger. Jeg håper inderlig dere har et godt støtteapparat rundt dere og at dere klarer å komme dere gjennom dagene sammen :Heartred Tenker på dere :Heartred

Tusen takk for gode ord:Heartred setter så pris på omtanken. Det er fortsatt helt uvirkelig... En uke siden i dag... I dag får jeg endelig se å stelle vår lille engel. Så ufattelig.... Skulle jo stelle han her hjemme, vise han frem i den nye fine vogna til sommeren...trille tur... Men i stedenfor må vi pakke han inn... Å legge han i en grav side om side med storebroren... Vi er heldige å har et godt nettverk rundt oss. Mange som ønsker å hjelpe. Men jeg vet liksom ikke hva som kan hjelpe nå... :sad010 må nok bare bruke tid...
 
Tusen takk for gode ord:Heartred setter så pris på omtanken. Det er fortsatt helt uvirkelig... En uke siden i dag... I dag får jeg endelig se å stelle vår lille engel. Så ufattelig.... Skulle jo stelle han her hjemme, vise han frem i den nye fine vogna til sommeren...trille tur... Men i stedenfor må vi pakke han inn... Å legge han i en grav side om side med storebroren... Vi er heldige å har et godt nettverk rundt oss. Mange som ønsker å hjelpe. Men jeg vet liksom ikke hva som kan hjelpe nå... :sad010 må nok bare bruke tid...
Hvordan var det å få stelle englegutten deres? :Heartblue
Jeg tenker du skal bare være raus med deg selv, det er absolutt innafor å ikke vite hvordan og om man ønsker hjelp og støtte fra andre nå, og det tror jeg folk forstår.
Da vi mistet leste jeg ett uttrykk som hjalp meg i å forstå sorgprosessen vi gikk igjennom: sorg er som en koffert ved sengekanten. Noen dager er den blytung og nesten ikke mulig å få med seg, andre dager er den mye lettere. Men uansett er den med oss hver dag allikevel :Heartred
 
Hvordan var det å få stelle englegutten deres? :Heartblue
Jeg tenker du skal bare være raus med deg selv, det er absolutt innafor å ikke vite hvordan og om man ønsker hjelp og støtte fra andre nå, og det tror jeg folk forstår.
Da vi mistet leste jeg ett uttrykk som hjalp meg i å forstå sorgprosessen vi gikk igjennom: sorg er som en koffert ved sengekanten. Noen dager er den blytung og nesten ikke mulig å få med seg, andre dager er den mye lettere. Men uansett er den med oss hver dag allikevel :Heartred

Å stelle gutten vår var veldig godt for mamma og pappa hjertet. Vi gjorde det sist og. Og det å få kle på han, holde rundt han en siste gang. Pakke han godt inn sammen med bamsen og å vite at de siste som tok i han var oss. Vi som elsker han mest i hele verden, det føles godt opp i alt det vonde. Vi vet at vi har gjort det vi kan for han.

Det var et fint uttrykk. Og det er nok akkurat sånn det er... Ei venninne av meg sa og noe som har hjolpet meg. "husk at du har gjort for barnet ditt det alle skulle ønske de fikk. Du har gitt han bare kjærlighet. Han opplevde aldri å få høre stygge ord, aldri å gråte alene, aldri noen som valgte han bort. Han fikk kun oppleve kjærlighet og varme" det har hjolpet meg mye på de tyngste dagene. Mens han levde opplevde han ikke noe annet enn kjærlighet. Akkurat som alle små som desverre ikke får bli med oss i mer enn noen minutter :Heartblue
 
Back
Topp