Angst for amming

Luna30

Glad i forumet
FebbisBebbis2021 ❄️
Jeg venter barn nr 2 om ca 3 mnd.
Med første så fikk jeg ikke antydning til melk før 8-9 dager etter fødselen. På sykehuset etter fødselen måtte jeg pumpe hver tredje time + nesepray i ca 2 døgn, før noen sa det var på tide å gi babyen mme. Er det forresten normalt at det skal gå nesten to døgn før babyen får mat??

Etter det var jeg innstilt på å bare gi mme, så når jeg kjente at melken var på tur så klarte jeg ikke tanken på å amme, gikk til legen for å få sånne tabletter som stopper produksjonen. Etter å sittet hos legen i 30 min å forsvart meg, forlot jeg legekontoret i tårer og følte meg som en dårlig mor. Jeg tok ikke tablettene, men gikk med en stram bh i ca et døgn, da ble sprenget borte.

Hadde egentlig tenkt til å prøve å amme denne gangen, men jo nærmere termin jeg kommer jo mer gruer jeg meg. Vet ikke hva som er galt med meg, men amming er ikke naturlig for meg. Svigerinnen min fikk baby i sommer å hun sliter veldig med amming, 5 kurer for brystbetennelse og dritt, og dette for meg til å bli kvalm av bare tanken på å amme.

Er det bare jeg som er sånn?
 
Last edited:
Kjære deg, du er slettes ikke alene om å ha det sånn ❤ Jeg ammet selv fordi det var enklest slik, men fy søren så glad jeg var når jeg var ferdig!!!! Jeg trivdes virkelig ikke med ammingen. Jeg kjente fra dag 1 at dette ikke var noe for meg. Hadde tidvis lyst til å rive av meg puppene, og vegret meg hver gang det var tid for mat. Jeg har absolutt ingen forklaring på hvorfor, det er bare sånn det føles for meg. Men det jeg vet er at jeg (og du!) ikke er noen dårlig mor av den grunn! Det er kanskje naturlig å amme, men det er også naturlig å ikke like det. Du trenger absolutt ikke å amme nestemann dersom du ikke vil. Det er din kropp, og du som bestemmer over den. Du kan ta kontakt med ammehjelpen om du vil, de har sikkert gode råd å komme med. Selv har jeg bestemt meg for å kjøre 50/50 med nestemann. Og det er et valg jeg er helt sikker på er det beste for både meg og babyen :)
 
Hos meg har ikke melken kommet før dag 5 med begge to, ingen som snakket om mme for det om. Mme kan ødelegge for etableringen av amming og derfor unngås det så langt det går. Babyer er født med et lager slik at de skal klare seg i 3-5 dager på små dråper av råmelk. Min eldste gikk ikke opp i vekt, etter noen uker uten å gå særlig over fødselsvekt og kurve som gikk fra 89prosentil til 24prosentil ble det da først anbefalt litt mme. Da var hun rundt 6uker.
Om du ikke ønsker å amme er det bare å la være, eventuelt prøve å gi pupp, å om du føler det er feil, så bare slutter du. Ikke ha så høy terskel for å begynne med flaske :) er jo totalt opp til deg. Det kan gå mye enklere å amme denne gangen, det kan være like vanskelig. Ingen kan vite det på forhånd :)
 
Jeg ble aldri komfortabel med å amme med eldste. Det føltes liksom litt feil. Jeg grudde meg til amming da jeg gikk gravid med yngste, men det ble noe helt annet da. Jeg elsket ammingen, og følte meg så utrolig nær babyen min <3 Det er igrunn litt rart, for hun har stramt tungebånd og ammingen var derfor svært smertefull. Nå synes jeg det er sårt at vi ikke skal ha flere barn, og amming er en stor del av grunnen til det.

Ta det helt med ro. Du står fri til å velge hva som blir riktig for deg, men du trenger ikke ta en avgjørelse på det nå. Du aner ikke hvordan det vil være når babyen faktisk er her, for det kan være så forskjellig fra baby til baby. I tillegg til det er du full av hormoner nå, og ting kan lett føles som en katastrofe når de faktisk ikke er det. Du kan jo bare kjøpe inn et par flasker og en pakke mme, så har du i tilfelle det ikke går denne gangen heller. Prøv å ikke stress, for det er negativt for melkeproduksjonen. Og snakk med jordmor om bekymringene dine. Kanskje bør det inkluderes i fødebrevet ditt slik at de på barsel kan være ekstra behjelpelige og forståelsesfulle. Lykke til <3
 
Det er, som andre har nevnt, normalt at babyen klarer seg til melken kommer inn ja, men hvis du ikke hadde noe råmelk på 8-9 dager skjønner jeg at de supplerte med mme. Utfordringen er gjerne at de får i seg mye mer mme enn morsmelk, og mme tar lenger tid å fordøye, så da "gidder" ikke babyen å suge for å sette i gang produksjonen.

De burde gitt deg hjelpebryst, også bedt deg pumpe den andre puppen samtidig som babyen diet med hjelpebryst.
Det høres ut som om du ikke har fått god nok oppfølging, så hvis du ønsker å amme kan du komme det i forkjøpet denne gangen og avtale en konsultasjon med en ammehjelper. :)
 
Det er, som andre har nevnt, normalt at babyen klarer seg til melken kommer inn ja, men hvis du ikke hadde noe råmelk på 8-9 dager skjønner jeg at de supplerte med mme. Utfordringen er gjerne at de får i seg mye mer mme enn morsmelk, og mme tar lenger tid å fordøye, så da "gidder" ikke babyen å suge for å sette i gang produksjonen.

De burde gitt deg hjelpebryst, også bedt deg pumpe den andre puppen samtidig som babyen diet med hjelpebryst.
Det høres ut som om du ikke har fått god nok oppfølging, så hvis du ønsker å amme kan du komme det i forkjøpet denne gangen og avtale en konsultasjon med en ammehjelper. :)

Hadde ingen råmelk heller..
 
Jeg fikk et lite knøtt på 2,6 kg, og da får man ikke noe valg, ungen må få mme, for de kan ikke vente i dagesvis på at melken skal komme (det er helt vanlig at det tar mange dager). Normalvektige babyer har medfødte reserver, nettopp så de har noe å tære på til melken kommer for fullt hos mor.

Her koppmatet de de første dagene, men gikk over til flaske etter noen dager, da koppmatingen bare ble gris og ungen dalte mer og mer i vekt.

Det er forøvrig vist at det er en myte at flaske (og smokk) kan gi sugeforvirring og ammeproblemer. Så lenge man bruker langsom flaskemating, så babyen ikke blir vant til at maten kommer kjempelett og kjempefort, er det ikke noe problem.

Jeg slet forferdelig med ammingen sist, og hatet å amme.. Så gruer meg en del til det. Men, denne gangen skal jeg absolutt IKKE tvinge det igjennom på så stor bekostning av egen mentale og fysiske helse, som jeg gjorde sist. Mme er ikke gift, og er helt ok alternativ - og langt bedre enn at mor går helt i kjelleren..
 
Jeg venter barn nr 2 om ca 3 mnd.
Med første så fikk jeg ikke antydning til melk før 8-9 dager etter fødselen. På sykehuset etter fødselen måtte jeg pumpe hver tredje time + nesepray i ca 2 døgn, før noen sa det var på tide å gi babyen mme. Er det forresten normalt at det skal gå nesten to døgn før babyen får mat??

Etter det var jeg innstilt på å bare gi mme, så når jeg kjente at melken var på tur så klarte jeg ikke tanken på å amme, gikk til legen for å få sånne tabletter som stopper produksjonen. Etter å sittet hos legen i 30 min å forsvart meg, forlot jeg legekontoret i tårer og følte meg som en dårlig mor. Jeg tok ikke tablettene, men gikk med en stram bh i ca et døgn, da ble sprenget borte.

Hadde egentlig tenkt til å prøve å amme denne gangen, men jo nærmere termin jeg kommer jo mer gruer jeg meg. Vet ikke hva som er galt med meg, men amming er ikke naturlig for meg. Svigerinnen min fikk baby i sommer å hun sliter veldig med amming, 5 kurer for brystbetennelse og dritt, og dette for meg til å bli kvalm av bare tanken på å amme.

Er det bare jeg som er sånn?
Du kan jo også samle råmelk før fødsel på sprøyter å gi til baby når hen blir født. Sånn at du slipper å begynne å amme, men babyen får fortsatt den gullmelken
 
Jeg ammet ikke nr 1 og nr 2. Med nr 2 så ble det skrivd opp i gravid papirene at jeg ikke skulle amme. Da fikk vi mme på sykehuset ganske fort. Delammet litt i begynnelsen. Jeg hadde store problemer med å amme de to eldste og det var helt forferdelig vondt. Nå med nr 3 så har jeg først finni ut at jeg har en kronisk sykdom så jeg går på smertestillende tabletter hele tiden. Nr 3 ammes enda og er 14 mnd. Pga refluks som gjør at han spiser lite fast føde så skal han ammes lenge mente ernæringsfysiologen. Men slapp av og ta det som du føler for. Å stresse og presse seg selv er ikke bra. Nr 3 ble delammet i begynnelsen oga gulsot så kunne fort blitt flaskebarn han også, men melka kom ordentlig uten smerter og da fikk vi det til etterhvert. Men hadde lagt fra meg alle meninger ang amming og mme fordi det kunne bare bli sårt for meg.
 
Tror dette er noe mange kan kjenne seg igjen i. Amming er utrolig intenst og passer seg derfor ikke for alle. I forhold til dette med melka så stemmer nok det også for en del. En av de største feilene som ble gjort med min datter på sykehuset var den høyeterskelen for å gi mme, jeg fikk ikke ordentlig med melk og hun vil på ingen måte roe seg ned med puppen. Fikk beskjed om at det viktigste var å legge til ofte og satt omtrent hele dagen kontinuerlig med henne på puppen. Etter 3 dager mistet hun interessen og på dag 4 hadde vi nesten ikke tissebleier og en unge som vi ikke fikk vekket. Når vi var i kontakt med barselpol så fikk vi beskjed om å gi mme og flaske for å vekke henne, hun hadde gått ned 10% av kroppsvekten sin og tok ikke igjen fødsel vekten før var 2 mnd. Vis det blir flere kommer jeg til å ha ønske brev hvor det ble poengtert at vi ønsker å gi litt mme på siden for å få i gang interessen for melka.
 
Jeg venter barn nr 2 om ca 3 mnd.
Med første så fikk jeg ikke antydning til melk før 8-9 dager etter fødselen. På sykehuset etter fødselen måtte jeg pumpe hver tredje time + nesepray i ca 2 døgn, før noen sa det var på tide å gi babyen mme. Er det forresten normalt at det skal gå nesten to døgn før babyen får mat??

Etter det var jeg innstilt på å bare gi mme, så når jeg kjente at melken var på tur så klarte jeg ikke tanken på å amme, gikk til legen for å få sånne tabletter som stopper produksjonen. Etter å sittet hos legen i 30 min å forsvart meg, forlot jeg legekontoret i tårer og følte meg som en dårlig mor. Jeg tok ikke tablettene, men gikk med en stram bh i ca et døgn, da ble sprenget borte.

Hadde egentlig tenkt til å prøve å amme denne gangen, men jo nærmere termin jeg kommer jo mer gruer jeg meg. Vet ikke hva som er galt med meg, men amming er ikke naturlig for meg. Svigerinnen min fikk baby i sommer å hun sliter veldig med amming, 5 kurer for brystbetennelse og dritt, og dette for meg til å bli kvalm av bare tanken på å amme.

Er det bare jeg som er sånn?
Jeg har ikke gruet meg til amming slik som du,men har to barn og har ammet begge. Yngste ammer jeg fremdeles, hun er snart 17 mnd.

Med første var det mye styr. Jeg har flate brystvorter og det var vanskelig å finne rett måte å legge til babyen. Det er helt vanlig at det kan ta tid før melka kommer. Med første var det nok en kombinasjon av at jeg ikke fikk til å legge han til alene og vegret for å spørre om hjelp og at det var første, så der måtte melka pumpes i gang. Med andre var jeg mye mer bevisst, og melka kom andre dagen allerede, de er også veldig tette så det hadde nok også noe å si.

Du må selv bestemme om du ønsker å amme eller ikke, men slik jeg leser deg har du lyst å amme men er redd for at det skal bli stress og problemer. Klarte du å legge babyen til uten problem sist? I så fall har du jo teknikken inne, og tror det er enklere å lykkes da.

Hvis du ønsker å amme, så er mitt råd til deg at du innstiller deg på at det tar noen dager før melka kommer ordentlig i gang. Babyen får råmelk de første dagene, og det holder stort sett. Dernest at du bestemmer deg for å legge til babyen til pumpen OFTE etter fødsel. Hver eller annenhver time hvis babyen ikke sover. Da stimulerer du produksjon.

Brystbetennelse mm er noen veldig uheldige med,men de fleste går det greit med og de lærer seg å forebygge. Jeg har selv pumpe hjemme, nettopp for å unngå tette melkeganger mm. Mye kan unngås hvis du leser kroppen din godt, så du slipper tette melkeganger mm. Her måtte jeg, stikk i strid med alle råd, pumpe på tredje dagen med nr to. Alle sier at det bare er brystspreng så kort etter fødsel, men jeg kjente det var melkespreng. Pumpet ut 300 ml fra begge brystene... jeg hadde tette melkeganger en gang med eldste, og kjenner igjen den fornemmelsen og kan unngå det.

Det finnes en løsning for det meste. Samtidig skal du ikke stresse deg halvt i hjel. Likevel, får du god hjelp på barsel så tror jeg at de fleste vil få til å amme hvis de ønsker det.
 
Jeg har ikke gruet meg til amming slik som du,men har to barn og har ammet begge. Yngste ammer jeg fremdeles, hun er snart 17 mnd.

Med første var det mye styr. Jeg har flate brystvorter og det var vanskelig å finne rett måte å legge til babyen. Det er helt vanlig at det kan ta tid før melka kommer. Med første var det nok en kombinasjon av at jeg ikke fikk til å legge han til alene og vegret for å spørre om hjelp og at det var første, så der måtte melka pumpes i gang. Med andre var jeg mye mer bevisst, og melka kom andre dagen allerede, de er også veldig tette så det hadde nok også noe å si.

Du må selv bestemme om du ønsker å amme eller ikke, men slik jeg leser deg har du lyst å amme men er redd for at det skal bli stress og problemer. Klarte du å legge babyen til uten problem sist? I så fall har du jo teknikken inne, og tror det er enklere å lykkes da.

Hvis du ønsker å amme, så er mitt råd til deg at du innstiller deg på at det tar noen dager før melka kommer ordentlig i gang. Babyen får råmelk de første dagene, og det holder stort sett. Dernest at du bestemmer deg for å legge til babyen til pumpen OFTE etter fødsel. Hver eller annenhver time hvis babyen ikke sover. Da stimulerer du produksjon.

Brystbetennelse mm er noen veldig uheldige med,men de fleste går det greit med og de lærer seg å forebygge. Jeg har selv pumpe hjemme, nettopp for å unngå tette melkeganger mm. Mye kan unngås hvis du leser kroppen din godt, så du slipper tette melkeganger mm. Her måtte jeg, stikk i strid med alle råd, pumpe på tredje dagen med nr to. Alle sier at det bare er brystspreng så kort etter fødsel, men jeg kjente det var melkespreng. Pumpet ut 300 ml fra begge brystene... jeg hadde tette melkeganger en gang med eldste, og kjenner igjen den fornemmelsen og kan unngå det.

Det finnes en løsning for det meste. Samtidig skal du ikke stresse deg halvt i hjel. Likevel, får du god hjelp på barsel så tror jeg at de fleste vil få til å amme hvis de ønsker det.

Tror jeg bare fikk prøve å amme henne 2-3 ganger før jeg måtte begynne å pumpe, så ble det mme. Husker ikke så mye... Syns det var mye stress og mas.
 
Tror jeg bare fikk prøve å amme henne 2-3 ganger før jeg måtte begynne å pumpe, så ble det mme. Husker ikke så mye... Syns det var mye stress og mas.
Ok, skjønner. Du kan jo også bestemme deg for å prøve, eller gi det en sjanse, og så evt gå over på mme hvis det ikke er noe for deg. Det er ikke sånn at et valg må stå for alltid. Og så må du også la de hjelpe deg hvis det er noe du plages med, men prøv å tenke at babyen ikke lider noen nød. Det er vel nær sagt hovedkilden ti stress, at man føler babyen ikke får nok mat. Jeg håper du treffer på noen dyktige folk på barsel, det er gull verdt og ofte en hovedfaktor når det gjelder om man får til å amme og om det blir en positiv opplevelse.
 
Back
Topp