Er jeg alene om å ha det slik?

skjor

Flørter med forumet
JuniJubel2021
Jeg er så sliten og lei meg. Føler jeg gjør en elendig jobb som Mamma, som kone, som venn, som arbeidstaker. Konstant kvalm og uopplagt, trøtt og tom for energi. Ungene våkner så tidlig at jeg blir sprø. Kort lunte og følelsene er utenpå huden. Er 8+0 i dag, og lengter etter lettere dager. Samtidig vet jeg jo at jeg er heldig som får oppleve en graviditet for tredje gang, og burde være takknemlig i stedet for å klage..
 
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Utrolig lei følelse, men jeg merker nå som kvalmen begynner å slippe taket at energien kommer, og man føler seg lettere til sinns! Klarer å bidra mer hjemme osv. Så hold ut, det blir forhåpentligvis lettere :Heartpink uke 10+0 her.
 
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Utrolig lei følelse, men jeg merker nå som kvalmen begynner å slippe taket at energien kommer, og man føler seg lettere til sinns! Klarer å bidra mer hjemme osv. Så hold ut, det blir forhåpentligvis lettere :Heartpink uke 10+0 her.

Så godt å høre at det ikke bare er meg! Jeg håper og tror at det ikke er så mange uker igjen til kvalmen slipper, og at hverdagen da skal bli lettere :happy:
 
Du er absolutt ikke alene!:Heartred Synes det er veldig tungt å være gravid denne gangen.. gubben spurte til og med hvorfor jeg ikke var glad for å være gravid men bare sur og lei.. føltes ikke spesielt godt. Er jo selvfølgelig glad jeg er bare så utrolig trøtt og utilpass og har dårlig samvittighe! :( kvalmen har blitt værre de to siste dagene så føler ikke lyset i enden av tunnellen nærmer seg
 
Du er absolutt ikke alene!:Heartred Synes det er veldig tungt å være gravid denne gangen.. gubben spurte til og med hvorfor jeg ikke var glad for å være gravid men bare sur og lei.. føltes ikke spesielt godt. Er jo selvfølgelig glad jeg er bare så utrolig trøtt og utilpass og har dårlig samvittighe! :( kvalmen har blitt værre de to siste dagene så føler ikke lyset i enden av tunnellen nærmer seg

Huff, ja! Forstår så godt hva du mener. Jeg kjenner at jeg går rundt og er en skikkelig kjip versjon av meg selv. Ikke noe godt i det hele tatt! Synes synd på familien som må håndtere meg akkurat nå.
 
Jeg har ikke bar og er sykemeldt for flere ting, har enda ikke følt skikkelig genuin glede over graviditeten da jeg har hatt så mye problemer.

er hjemme hele dagen og tydde og vasker litt, men minimalt..kun det jeg orker

strekker heller ikke til, men prøver å tenke at det nok går over snart...*kremt*
 
Jeg har ikke bar og er sykemeldt for flere ting, har enda ikke følt skikkelig genuin glede over graviditeten da jeg har hatt så mye problemer.

er hjemme hele dagen og tydde og vasker litt, men minimalt..kun det jeg orker

strekker heller ikke til, men prøver å tenke at det nok går over snart...*kremt*

Den genuine gledefølelsen overskygges av formen, ja. Det kjenner jeg meg veldig igjen i. Har nok fortrengt mye fra de forrige svangerskapene, men mener å huske en enorm forbedring da kvalmen plutselig opphørte rundt uke 12 en gang. Klamrer meg til håpet om at det skjer igjen. Håper du også får lettere dager fremover :happy:
 
Kjenner meg veldig igjen i det dere skriver over. Kjenner også mye på dårlig samvittighet for kortere lunte med kommende storesøster. Håper kvalmen gir seg om ikke mange uker. Føler jeg ikke strekker til på noe seøv om jeg er 100% sykemeldt.
 
Kjenner meg veldig igjen i det dere skriver over. Kjenner også mye på dårlig samvittighet for kortere lunte med kommende storesøster. Håper kvalmen gir seg om ikke mange uker. Føler jeg ikke strekker til på noe seøv om jeg er 100% sykemeldt.

Ja, den dårlige samvittigheten er fæl! Har lite tålmodighet med mine to gutter, og synes det er skikkelig vondt. Heldigvis stiller far opp og er supertålmodig med både meg og guttene, men jammen er det tøft å føle seg så utilstrekkelig på alle områder!
 
Ja, den dårlige samvittigheten er fæl! Har lite tålmodighet med mine to gutter, og synes det er skikkelig vondt. Heldigvis stiller far opp og er supertålmodig med både meg og guttene, men jammen er det tøft å føle seg så utilstrekkelig på alle områder!

Rart hvor kort lunta blir med dårlig form og hormoner... her også er far tålmodig og prøver å løse alle situasjoner.
 
Kjenner meg Så igjen! Er skikkelig lei meg, vil bare gråte i dag. Å det sinne... har så kort lunte, jeg som ellers er veldig tålmodig. Skikkelig opp og ned i humøret
 
Kjenner meg Så igjen! Er skikkelig lei meg, vil bare gråte i dag. Å det sinne... har så kort lunte, jeg som ellers er veldig tålmodig. Skikkelig opp og ned i humøret

Ja, det svinger veldig! Hormoner er heftige greier, altså. Har jo ingen kontroll over verken kropp eller følelser.
 
Føler akkurat det samme her :/. Kan ikke huske at det var så ille som dette så tidlig i svangerskapet med dem andre :/
 
Føler akkurat det samme her :/. Kan ikke huske at det var så ille som dette så tidlig i svangerskapet med dem andre :/

Har tenkt det samme, men lurer på om jeg bare har fortrengt hvordan det egentlig var ;) Uansett, tungt er det. Måtte tiden mot lettere dager gå fort for oss alle :happy:
 
Har det ganske likt. Er 100% sykemeldt og sengeliggende på dagtid. Når barna kommer hjem i 15.00 tiden må jeg opp og bidra. Legger meg igjen når de er i seng i 19.30 tiden. Føler meg helt ubrukelig de timene jeg er ute av senga og den dårlige samvittigheten er der konstant. Mannen hjelper til så godt han kan men han begynner også å bli lei av at jeg «bare ligger der». Forstår han, og skulle ønske han forsto meg like godt:( Er heldigvis sykemeldt ut måneden så slipper å tenke på jobb oppi alt dette.
 
Har det sånn jeg også :// sovet nesten 2 uker utenom det jeg absolutt MÅ.
 
Den genuine gledefølelsen overskygges av formen, ja. Det kjenner jeg meg veldig igjen i. Har nok fortrengt mye fra de forrige svangerskapene, men mener å huske en enorm forbedring da kvalmen plutselig opphørte rundt uke 12 en gang. Klamrer meg til håpet om at det skjer igjen. Håper du også får lettere dager fremover :happy:


Ja du er absolutt ikke alene, å av det jeg har hørt er det mange som ikke føler gleden før ganske langt uti graviditeten.

Det er ikke slik at jeg unner noen å ha det slik vi har det men godt at noen andre forstår å man ikke er alene <3

det er akkurat det at den dårlige formen overskygger alt.

Nå venter jeg bare på 2 trimester....så MÅ det bli bedre!
 
Kjenner meg så godt igjen! Konstant dårlig samvittighet over alt jeg skulle gjort bedre :(
 
Man går med konstant dårlig sanvitighet. Håper 2 trimester blir bedre!
 
Forstår deg godt og kjenner meg veldig godt igjen:Heartpink jeg venter nr.4 nå og føler jeg på en måte burde vært forberedt på disse hormonene, ifølge gubben er jeg proff på å være gravid:laughing002 men Gud bedre, jeg er som et troll, en skikkelig hissigpropp , sipper og griner:laughing002 kan sove hele dagen, om kvelden sitter jeg bare å venter på at ungene skal få lagt seg, slik at jeg kan legge meg selv:laughing002 håper de neste ukene går veldig fort:love017
 
Back
Topp